budsjettene
Krever mer av universitet og høgskoler på språk, midlertidighet og lærlinger
Regjeringen og Kunnskapsdepartementet endrer metodene for styring av universiteter og høgskoler. De største endringene trer i kraft fra 2023.
I går, tirsdag 21. desember, sendte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ut de såkalte tildelingsbrevene til statlige universiteter og høgskoler.
Her streker statsråden opp sine overordnede målsettinger for neste år, han stiller konkrete krav til hva de enkelte universiteter og høgskoler skal oppnå, og rammene for deres tildeling over statsbudsjettet.
I år peker Borten Moe også framover mot 2023, der utviklingsavtalene som ble foreslått av finansieringsutvalget i 2014, og som sakte og sikkert har vokst seg fram, skal få en enda mer sentral rolle. Nytt i årets tildelingsbrev er også nye sektormål.
— Det er spesielt tre ting jeg ønsker å trekke fram med årets tildelingsbrev. Det er språk og bruken av norsk, midlertidighet og det er lærlinger, sier Borten Moe.
Utviklingsavtalene tar over
Kunnskapsdepartementet legger opp til at utviklingsavtalene skal få en mer sentral plass i styringsdialogen med universiteter og høyskoler.
«Utviklingsavtalene skal bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler og bedre arbeidsdeling. Alle gjeldende utviklingsavtaler utløper ved utgangen av neste år. Endelig rapport om måloppnåelse skal dermed inngå i Årsrapport for 2022», understreker departementet i den generelle delen av tildelingsbrevene som er lik til alle universiteter og høgskoler.
Departementet legger til at de i 2022 vil ha en prosess med sikte på at nye utviklingsavtaler skal inngå i tildelingsbrevene for 2023, og det blir oppstartsseminar for dette arbeidet i mars 2022.
De nye utviklingsavtalene er også omtalt i det som blir kalt blåbok, orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler, etter endelig budsjettdebatt og vedtak i Stortinget 20. desember.
— Skal dere koble økonomiske insentiver til utviklingsavtalene?
— Nei, det er ingen planer om å koble økonomi til utviklingsplanene. Det kan være at Finansieringsutvalget som ser på dette nå kommer til å ta opp problematikken, men det får vi ta deretter. Avtalene er et verktøy der vi i samarbeid med institusjonene bidrar til at målene blir nådd og resultatene blir bedre. Det bør det også være mulig å gjøre uten at det prissettes. Den typen prisetting fører alltid med seg transaksjonskostnader, som må kvalifiseres og verdifastsettes. Det er ikke alt her i livet du kan gjøre det med, sier Borten Moe.
Nye sektormål
Kunnskapsdepartementet vil forenkle målstrukturen for universiteter og høgskoler, noe universiteter og høgskoler har gitt synspunkter på.
«Departementet vil styre på overordnede nasjonale sektormål, og videreutvikle den dialogbaserte styringen med institusjonsvise mål og styringsparametere og gå bort fra nasjonale styringsparametere», heter det i tildelingsbrevene.
En del av dette bildet er at utviklingsavtalene med dette vil få en mer sentral plass i styringsdialogen, understreker departementet.
Endringene vil gjelde fra og med statsbudsjettet for 2023.
For 2022 gjelder følgende fire overordnede og langsiktige mål for høyere utdanning og forskning:
- Høy kvalitet i utdanning og forskning
- Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling
- God tilgang til utdanning
- Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem
I 2023 kommer det også nye sektormål, som etter regjeringens forslag er kuttet ned til tre mål. Det første foreslås uforandret, mens mål nummer to er «Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon». Mål tre har fått en hale og lyder nå: «God tilgang til utdanning i hele landet.»
Borten Moe viser til en formulering i innledningen av tildelingsbrevene, som han mener er særlig viktig.
«Universiteter og høyskoler har en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet ved å bidra med den kunnskap og kompetanse som samfunnet trenger. For å lykkes i dette må forskningen også svare ut norske utfordringer og institusjonene må ha dialog med samfunns- og arbeidsliv, og andre forskningsutførende sektorer.»
— Setningene er et forsøk på å formulere det åpenbare. Den norske konteksten er viktig, både for forskningen og undervisningen som gjøres. For eksempel må en naturviter som jobber med artsmangfold ha god oversikt over norske forhold, på samme måte som en god samfunnsøkonom må forstå den norske modellen. Hvis ikke, blir det ikke særlig relevant, sier Borten Moe.
Krav til midlertidighet
Ola Borten Moe er også opptatt av midlertidigheten ved universiteter og høgskoler.
I tildelingsbrevet heter det at det er for mange ansatte i midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren, og at høy midlertidighet skaper økte forskjeller og utrygghet for den enkelte. De skriver videre at institusjonene kan miste verdifull kompetanse når ansatte søker seg til faste stillinger utenfor sektoren.
«Regjeringen forventer at institusjonene arbeider målrettet med å redusere antall midlertidige stillinger, og at styrene har økt oppmerksomhet på utviklingen i de ulike stillingskategoriene. Midlertidigheten ved universiteter og høgskoler skal ikke være høyere enn i arbeidslivet ellers, og med utgangspunkt i institusjonenes rapportering vil dette følges opp i styringsdialogen framover», heter det i tildelingsbrevet, og det poengteres:
«Regjeringen vil vurdere Universitets- og høgskolelovens bestemmelser om midlertidighet.»
Borten Moe har tidligere sagt at sektoren skal komme ned mot åtte prosent i midlertidighet, på lik linje med resten av arbeidslivet.
— Her skal det strammes til og jeg gir marsjordre om å få ned bruken av midlertidige stillinger. Det er egentlig et tema jeg vet sektoren er opptatt av og som mange har jobbet med over tid. Tallene viser at det er store forskjeller mellom institusjonene, ikke bare for vitenskapelige ansatte, men også blant ansatte i støttefunksjoner. Det henger ikke på greip, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være så høyt.
— Når det er sagt trenger vi noe midlertidighet, for du trenger fleksibilitet i virksomheten. Men jeg mener det er verdt en refleksjon at instituttsektoren har en betydelig lavere grad av midlertidighet enn UH-sektoren generelt, til tross for at grunnfinansieringen er langt høyere på universiteter og høgskoler. Man skulle tro at det var motsatt. Vi skal ikke ha høyere midlertidighetstall enn resten av samfunnet, sier Borten Moe.
— Hva slags straffereaksjoner kan de som ikke gjør noe med problemet vente seg?
— På samme måte som det ikke kan knyttes betaling til positiv utvikling, kan det ikke knyttes straff eller hevn til at et mål ikke oppnås. Jeg vet at målene jeg har satt til sektoren er høye, men jeg opplever at det er et felles mål som jeg og sektoren har sammen. Gjennom godt og planmessig arbeid, tror jeg at målene skal nås, understreker statsråden.
300 + 200 studieplasser
Lørdag annonserte Ola Borten Moe i beste sendetid i NRK at man skulle opprette 500 studieplasser i sykepleie.
Reaksjonene lot ikke vente på seg i sektoren, det var bare 300 av plassene som staten selv skulle finansiere, de 200 andre skal sektoren selv omprioritere ressurser til.
— Helsemyndighetene vet det veldig godt, og jeg håper også vår nye statsråd (Ola Borten Moe, journ. anm.) vet det, at praksis er den store utfordringen, sa fungerende rektor ved OsloMet, som har landets største sykepleierutdanning, Nina Waaler, til Khrono søndag. Hun la til:
— Hva er argumentasjonen for at de kan si at vi skal få bevilget 300 plasser, men må finansiere 200 på egen kjøl? Hva tenker de da? Vi har ikke en bank på universitetet. Vi skal gjøre jobben, men vi skal minimum ha finansiering for alle plassene, sa Waaler.
Borten Moe er tydelig på at Kunnskapsdepartementet deler samme virkelighetsbilde som institusjonene.
— Det er en helt rimelig påpekning at det er mangel på praksisplasser. Dette er en start, og så vil jeg påpeke at 500 studieplasser er en økning på cirka ti prosent. Det er i seg selv en indikasjon på at det bør være innenfor rekkevidde. Vi skal settes oss ned med sektoren og sørge for at det blir en praktisk og forsvarlig gjennomføring, sier Borten Moe.
Vil ha flere læringer ved universiteter og høgskoler
Ola Borten Moe vil også stille krav til at universiteter og høgskoler tar i mot flere lærlinger.
— Universiteter og høgskoler er store arbeidsgivere i sine regioner, og i visse tilfeller i nasjonal målestokk. Vi ønsker en bevisstgjøring rundt dette og at institusjonene i større grad legger til rette for bruken av lærlinger. Hvordan dette skal skje er opp til institusjonene, som selv kjenner virksomhetens egenart og det regionale arbeidsmarkedet, sier Borten Moe.
Flere krav til bruk av norsk
Ola Borten Moe er også opptatt de kravene han og departementets etter til universiteter og høgskoler når det gjelder språk.
«Den nye språkloven trer i kraft 1.1.2022. Universiteter og høyskoler er pålagt å følge språkloven. Språkrådet har i flere år pekt på at et flertall av universiteter og høgskoler ikke innfrir kravene om at begge målformene skal være representert med minst 25 prosent. Regjeringen forventer at institusjonene følger opp dette og setter inn nødvendige tiltak», heter det i tildelingsbrevet.
Det blir også trukket fram at regjeringen forventer at institusjonene sørger for norskopplæring av ansatte som trenger det, og sikrer at norskkompetansen hos de ansatte er tilstrekkelig til å ivareta norsk fagspråk.
«Det bør som en hovedregel stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år. For stillinger hvor kompetanse i norsk er viktig bør det i større grad stilles krav om norskkompetanse ved utlysning», skriver departementet.
Vil ha sammendrag på norsk
Statsråden slår gjennom tildelingsbrevet fast at universitets- og høyskoleloven § 1-7 slår fast at institusjonene har et ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk.
«Norskspråklig undervisning, formidling og vitenskapelig publisering henger tett sammen med forskningens samfunnsrelevans, og at studentene skal forberedes på et norskspråklig arbeidsliv. Institusjonene er videre pålagt å ha egne språkstrategier som skal være tydelig forankret i overordnede strategier,» heter det i tildelingsbrevene.
Statsråden understreker også gjennom brevet at regjeringen forventer at institusjonene følger godt med på språksituasjonen i både forskning og undervisning, og setter inn tiltak dersom det er nødvendig.
Departementet krever at arbeidet i perioden skal omtales i årsrapporten.
Tilsvarende skriver de også at det forventes at alle bachelor- og masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger som er skrevet på et annet språk har et sammendrag på norsk.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024