Satset på bachelor­oppgaven og skapte milliard­eventyr

De skulle egentlig utdanne seg til jobber i oljesektoren, men med oljeprisfallet i 2014 forduftet det meste av relevant arbeid innen petroleum. Dermed måtte Jan Børge Sagmo og Finn Blydt-Svendsen tenke nytt. Mange smilte litt høflig til de to studentene som hadde skrevet en bacheloroppgave om hvordan det fysiske stoffet karbon-nanofiber kunne produseres av CO2-gass fra luften. Men de fleste hadde liten tro når de to valgte å satse alt på sin egen idé og etablerte Bergen Carbon Solutions i 2016.

Skaper industrihistorie

Fem år senere sitter gründerne på bedriftens hovedkontor i Bergen med 34 ansatte og er i ferd med å starte fabrikk i Mosjøen. Etter hvert blir det trolig også en fabrikk i Høyanger i Sogn. På Oslo Børs hadde markedsverdien av selskapet i forrige uke passert tre milliarder kroner.

Sagmo og Blydt-Svendsen er fortsatt betydelige aksjonærer i selskapet og sitter med aksjeverdier til henholdsvis 180 og 250 millioner hver. For ordens skyld opplyser de to at studentkollega Adam Armstrong også var med på bacheloroppgaven, men valgte å fortsette studier og ble ikke med på selskapsetableringen.

— Vi måtte tenke innovativt. Veilederen vår sa at han ikke ante hva vi holdt på med i bacheloroppgaven, men han ønsket oss lykke til. Vi har fått god hjelp fra Høgskulen på Vestlandet. Ikke minst med søknader om finansiering i den tidlige fasen, sier Jan Børge Sagmo.

les også

Mener oljealderen har gjort Norge slappe på innovasjon

Ikke finansiell støtte

Han forteller at det var mange sjarlataner som ville «hjelpe» de ferske gründerne og skulle gjerne sett at det var enda mer etablerte systemer ved høgskolen, for å ta vare på studenter som vil forsøke å gå en kommersiell veg med studentarbeidene sine.

— Mange ga oss god hjelp, og vi fikk via høgskolen plass hos Vestlandets Innovasjonsselskap (VIS) i Nyskapingsparken. Der fikk vi et hjelpsomt og viktig nettverk. Men det hadde selvfølgelig vært viktig om Høgskulen på Vestlandet hadde en ordning der de kunne gi direkte støtte eller lån til studenter som vil starte virksomhet, sier Finn Blydt-Svendsen.

Kollega Jan Børge Sagmo påpeker at de som bachelorstudenter hadde færre muligheter.

— Vi var jo ikke en del av systemet som handler om kommersialisering av forskning. Forskningsrådet har også ordningen Stud-ENT der masterstudenter kan søke om finansiering på en million kroner. Men for oss med «bare» en bacheloroppgave hadde vi ikke den muligheten, sier Sagmo.

les også

Reagerer på at ordning for studentinnovasjon flyttes

Dilemma

I dag har HVL etablert en såkalt studentinkubator, en slags kuvøse for studenter som har ideer til en egen virksomhet.

— Som studenter var vi også lite orientert om hvilke muligheter som fantes. Men vi tok noen av kursene som handlet om entreprenørskap og marked. Det er nok dette vi har hatt aller mest bruk for når jeg ser tilbake på gründerperioden, sier Jan Børge Sagmo.

Medgründer og kollega Finn Blydt-Svendsen mener entreprenørskap som student er vanskelig.

— Det er et dilemma uansett. En student har ingen penger, men masse mulighet til å jobbe med ideen. Tar du jobb for å skaffe penger har du lite tid til å jobbe med gründerprosjektet, sier Blydt Svendsen.

Noen som angrer

— Burde det vært tilbud om finansiering også for slike som dere?

— Det ville vært en fordel. Som studenter og gründere så er mange uerfarne, samtidig som det finnes kapitalsterke folk som vil investere. Men det er ikke alltid de vil ditt beste som gründer. Det hadde vært godt å ha noe finansiering som man kunne stole på i starten, sier Sagmo.

— Hva tror du de som eventuelt kunne investert tidlig hos dere tenker i dag?

— Det kan hende de angrer seg. Jeg vet ikke. Her er nok institusjoner som NTNU mer på hugget. Salg av en slik eierandel kunne jo vært viktig med tanke på å finansiere flere initiativ som kommer fra studententreprenører, sier Sagmo.

Bjellesauer

De to gründerne er allerede i gang med å gi noe tilbake til høgskolen og studenter som tenker på entreprenørskap. De holder blant annet foredrag som skal inspirere andre til innovasjon og entreprenørskap. De tar også inn studenter i praksis.

— Dere blir vel rockestjerner på HVL og i gründermiljøet i Norge?

— Hehe, noen har kalt oss bjellesauer. Det var veldig rart. Summen er vel at vi ønsker å hjelpe studenter som snuser på å starte noe eget. Det synes jeg er viktig.

les også

Ytterligere 8 millioner til student­-gründere

Ikke bare master

— Hva tenker du kunne vært bedre med tanke på at dere faktisk gjør business av bacheloroppgaven?

— I Norge er det flere som snakker om den såkalte mastersyken. FORNY STUD-ENT er bare for masterstudenter. Hvorfor er det ingen slik ordning for bachelornivået? Vi er jo et levende bevis på at det også kommer gode ideer fra bachelorstudiene. Her burde det være mulig å etablere ordninger som studenter kan søke på. Alle trenger ikke ta fem år for å få muligheten til det, sier Sagmo.

Han mener også det burde være mer innblanding av entreprenørskap i studiene.

— Det er ikke nok å være god i integralregning. Jeg ser at kunnskap om det kommersielle er minst like viktig. Det bør utdanningsinstitusjoner som vil fremme entreprenørskap ta inn over seg, sier Jan Børge Sagmo.

Helt i kjernen

Gjennom de to gründerne har Høgskulen på Vestlandet fått en nytt utstillingsvindu.

— Det er mye som kalles studentinnovasjon. For oss er det vesentlige at det handler om å anvende fagkunnskap enten om det er metode- eller profesjonskunnskap. De bruker kjemiutdannelsen og kurs i innovasjonsmetodikk til å realisere en ny virksomhet. Det er helt i kjernen av hva vi mener studententreprenørskap skal være, sier Øyvind Midtbø Berge, prodekan for innovasjon og regional utvikling ved Høgskulen på Vestlandet.

Han viser også til at studenter som lykkes slik som Bergen Carbon Solutions har stor verdi for HVL.

— Det er flott at de lykkes, men for oss aller viktigst den jobben de har gjort ved å inspirere andre her ved høgskolen. De har vært tilknyttet hele veien og blir dermed et viktig bidrag i vårt arbeid overfor studenter som vil inn i entreprenørskap og som læringsarena for studenter i praksiskurs og bachelorarbeid, sier Midtbø Berge.

les også

Kahoot til himmels under korona

Eget program

— Hvordan tar dere vare på studentidéene?

— Vi har det som kalles HVL Skape. Det er et tilbud for studenter som ønsker å jobbe med egne ideer ved siden av forelesningssalen. Vi har en støttestruktur som hjelper med prosjektutvikling og støtte til søknader. For de mest modne prosjektene bruker vi teknologioverføringskontorene som vi er tilknyttet når det handler om kommersialisering og bistand, sier Midtbø Berge.

— De to etterspør ordninger også for studentideer på bachelornivå?

— Vi har tatt til orde for at man skulle hatt et eget virkemiddel for studentinnovasjon. Men med krav om at prosjektene er knyttet til studiene. For egen del etablerer HVL i 2022 et eget verifikasjonsprogram hvor det også vil være mulig for bachelorstudenter å få økonomisk støtte til utvikling av sine ideer, sier Midtbø Berge.

Ikke opptatt av pengene

— Om høgskolen hadde en liten andel i Bergen Carbon Solutions ville det kunne gitt betydelige midler til innovasjonsarbeidet? Tenker du pokker også?

— Det er jeg egentlig ikke så opptatt av. Vår primære forpliktelse ovenfor studenter er å gi dem en utdanning og entreprenørielle ferdigheter. Og at de som blir entreprenører også kan være gode læringsarenaer for andre. Det er viktigere for meg dersom Bergen Carbon Solution kan inspirere unge mennesker som ønsker å bidra til grønn omstilling til å studere ingeniørutdanning på HVL, enn at vi skulle sitte med eierskap til studentenes forretningsideer. Det er ikke noe vi tar til orde for.