Udokumenterte påstander om utviklingen innen vitenskapelig publisering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I midten av januar skrev medlemmene i Arbeidsutvalget hos Det nasjonale publiseringsutvalget et debattinnlegg om veksten i publisering internasjonalt og i Norge. Utvalget konkluderer med at alt er vel i det norske forlagslandskapet — det er et rimelig antall publikasjoner basert på størrelsen og kvaliteten på det norske forskningsmiljøet.

At utvalget selv konkluderer på denne måten er det beste argumentet mot påstandene de selv kommer med i starten av innlegget, som gjentar udokumenterte påstander om utviklingen innen vitenskapelig publisering, og legger noe av skylden på forlaget Frontiers. I dette innlegget ønsker vi å møte anekdotiske oppfatninger med fakta samt å oppfordre Det nasjonale publiseringsutvalget til å åpne dørene for en konstruktiv diskusjon med Frontiers.

Debatt ● Tanja Storsul, Finn Løvholt og Vidar Røeggen

Vekst i publisering — hva med kvaliteten?

Forfatterne støtter beslutningen fra utvalgets finske motpart, JUFO, om å nedgradere individuelle forlag, kun basert på vurderinger av «forretningsmodell». Denne tilnærmingen er feilaktig og risikerer å reversere den fremgangen vi har oppnådd gjennom hardt arbeid mot en overgang til åpen publisering (Open Access/OA). En overgang som den norske regjeringen anser som nødvendig. Man risikerer også å redusere forskeres valgmuligheter ved å krympe markedet til tre eller fire store aktører (bibliodiversity).

Den langsiktige trenden for årlig økning i vitenskapelig produksjon har ligget på omtrent 5 prosent per år de siste 350 årene. Det som har skjedd de siste ti årene, er at mye av denne veksten har blitt publisert under Open Access (åpen tilgang) i stedet for i tidsskrifter som sitter bak betalingsmur (Figur 1 og 2). Frontiers' vekst har derfor fulgt den generelle trenden for overgang til Open Access publisering (Figur 2).

Frontiers, som alle rene Open Access forlag, har deltatt i, og hatt nytte av, de retningslinjer som har kommet fra ulike organer for tildeling av forskningsmidler og fra myndigheter om å bevege seg bort fra publisering av forskning bak betalingsmur.

Ifølge STM Association økte prosentandelen globale artikler, review-artikler, og konferanseartikler tilgjengelig via Gold Open Access fra 11 prosent til 38 prosent mellom 2013 og 2023. Til tross for denne økningen falt prosentandelen for artikler publisert bak betalingsmur kun fra 70 prosent (2013) til 52 prosent (2023).

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Analyser av Dimensions-data viser at det største bidraget til vekst i Gold Open Access så langt har vært tidsskrifter publisert av såkalte «legacy»-forlag (veletablerte forlag) som har gått inn i markedet for Open Access. Disse forlagene bruker samme forretningsmodell som rene Open Access forlag — samtidig som de opprettholder sin etablerte forretningsmodell basert på abonnement. Antallet publikasjoner fra Frontiers er i tråd med den generelle overgangen til Open Access publisering i norske forskningsmiljøer.

Trenden i retning av åpen tilgang har blitt drevet frem av ulike aktører: grupper som tildeler forskningsmidler, forskningsinstitusjoner, beslutningstakere og forskere selv. De har innsett at å publisere forskning med åpen tilgang gir bedre avkastning på investerte midler.

La oss være klare: den globale trenden mot økte bevilgninger til forskning har ført til publisering av flere artikler (spesielt fra Kina og det globale sør). Uten overgangen til åpen tilgang ville forskningen de har produsert blitt publisert i abonnementsbaserte tidsskrifter.

Vi anser det som en større skandale at de veletablerte forlagene ikke har gjort større fremgang i sine forpliktelser om å fase ut sitt lukkede betalingsinnhold og gå over til åpent innhold. Dette reflekteres også i den nylige avgjørelsen fra Sikt om å kansellere en kostbar «read and publish»-avtale på grunn av uholdbart press på publiseringsbudsjettene.

tidsskrifter

Norge ble ikke enig med storforlag. Forskere mister 1280 tidsskrifter

Med de økte effektivitetsgevinstene som kommer med den utbredte adopsjonen av AI-baserte verktøy i vitenskapelig forskning (fremhevet i en rapport som Frontiers nå skal publisere i samarbeid med World Economic Forum), må vi forvente at antallet vitenskapelige publikasjoner vil fortsette å øke. De fordelene som denne økte kunnskapen bringer med seg, et offentlig gode støttet av offentlige midler, må være universelt tilgjengelig for å effektivt kunne benyttes i møte med de mange utfordringene samfunnet står overfor.

Å evaluere tidsskrifter er hardt og vanskelig arbeid, og utvalg som ønsker å tilby veiledning til forskere bør være seg sitt ansvar bevisst og sette seg inn i hvert enkelt tidsskrift. De bør ikke omgå en grundig evaluering ved å tolke et forlags forretningsmodell alene som et signal om verken redaksjonell kvalitet eller forskningsintegritet.

publisering

Hun får søppelpost fra tidsskrifter hver dag. Nå kan de bli svartelistet

Uavhengige analyser av det vitenskapelige arkivet (som Argos-prosjektet) viser at Frontiers har vært effektive og proaktive innen forskningsintegritet, og fremhever arbeidet som gjøres daglig av vårt bransjeledende team på nettopp dette feltet. Gjennom våre medlemskap i COPE og STM har vi villig delt våre erfaringer og vår innsikt på tvers av bransjen, både i prosjekter rettet mot å håndtere svindel innen forskning og ved å bidra i arbeidet med å etablere klare retningslinjer for beste praksis innen publisering. Tidsskriftene våre er indeksert i Scopus, DOAJ og Clarivates Web of Science, som hver enkelt har en transparent og objektiv kvalitetsvurderingsprosess.

Forskere vet best selv hvor deres arbeid bør publiseres, basert på verdien av tjenestene som tilbys av forlaget og tidsskriftets innvirkning på feltet. De vurderinger som gjøres i Det nasjonale publiseringsutvalget må være transparente og objektive, basert på fakta og tilbakemeldinger fra miljøet, og bør gjøres på et tidsskrift-for-tidsskrift-grunnlag, ellers risikerer vi vilkårlige beslutninger som begrenser forskeres valgmuligheter og til slutt hindrer vitenskapelig fremgang.

Som med alle våre sentrale samarbeidspartnere, ønsker Frontiers å jobbe åpent og konstruktivt med Det nasjonale publiseringsutvalget for å bedre tjene Norges forskningssamfunn. Men for at dette skal skje, må vi snakke sammen. Det er vårt felles ansvar å bevege oss bort fra generaliseringer, anekdoter og misoppfatninger slik at vi sammen kan møte de utfordringene som vitenskapelig publisering står overfor i dag. Døren vår er åpen.

publisering

Universitetene nekter å gjøre som storforlag sier