publisering

Universitetene nekter å gjøre som storforlag sier

Forlagene krever sperrefrist på artikler, men universitetene sier blankt nei. — Vi aksepterer ikke at forfatterne gir fra seg rettigheter til forlagene, sier bibliotekdirektør Hege Undem Store.

— Å holde tilbake resultater av offentlig finansiert forskning, kan vi ikke være med på, sier bibliotekdirektør Hege Undem Store ved OsloMet.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

De store, vitenskapelige forlagene krever sperrefrist på artikler som norske forskere har produsert.

Forlaget Wiley krever for eksempel at institusjonene venter mellom ett og to år med å legge ut artiklene for gratis lesing. 

FAKTA

Wiley

  • Amerikansk og multinasjonalt forlagshus som er blant verdens største akademiske forlag. Utgir mer enn 1600 tidsskrifter.
  • Sikt, som forhandler tidsskriftavtaler på vegne av norske forskningsinstitusjoner, ble ikke enige med Wiley om en avtale for 2025. I den gamle avtalen inngikk 57 forskningsinstitusjoner.
  • Ansatte ved disse institusjonene har mistet anledningen til å publisere gratis med åpen tilgang i 1280 hybridtidsskrifter fra Wiley. Det er fortsatt mulig å publisere gratis, men da havner artikkelen bak betalingsmur. De har også mistet tilgangen til artikler som ligger bak betalingsmur.

 — Det synes vi ikke noe om. Vi mener det er forfatterne selv som eier innholdet de selv har produsert. Og det er vi, som institusjon, land og gjennom Norges forskningsråd, som har betalt for dette, sier bibliotekdirektør Hege Undem Store ved OsloMet.

OsloMet og andre universiteter og høgskoler velger rett og slett å ignorere sperrefristene til forlagene. 

Men det er ikke sikkert de har loven på sin side. Artikkelforfatterne er bundet av avtalen de inngår med forlaget, påpeker ekspert på opphavsrett Olav Torvund. 

40.000 kroner for én artikkel

Dette er aktuelt fordi norske forskere i 2025 mistet tilgangen til nesten 1300 såkalte hybrid-tidsskrifter fra storforlaget Wiley. Forskningsinstitusjonene og forlaget ble nemlig ikke enige om en ny avtale.

Det innebærer at man må betale en avgift for å gjøre artiklene åpent tilgjengelig i Wiley-tidsskriftene. Ellers havner de bak en betalingsmur. Avgiften er typisk rundt 40.000 kroner per artikkel.

Men å betale en engangssum for å gjøre en artikkel tilgjengelig, er nok i de fleste tilfeller lite aktuelt. Det er Norges politikk at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig. 

Slik omgår de problemet 

Universitetene og høgskolene omgår problemet ved at deres ansatte legger ut det aksepterte artikkelmanuskriptet i institusjonens vitenarkiv, der de er gratis å lese.

Dermed ligger artikkelen bak betalingsmur i tidsskriftet, men samme manuskript (men uten forlagets formatering av teksten) ligger gratis i vitenarkivet. 

Universiteter og høgskoler har vedtatt såkalte «rettighetsstrategier» som fastslår at artiklene de ansatte publiserer kan eller skal legges i disse arkivene, uten sperrefrist.

I OsloMets strategi står for eksempel:

«Vitenskapelige artikler skal gjøres åpent tilgjengelig i institusjonens vitenarkiv på publiseringstidspunktet.»

Men slik umiddelbar «selvarkivering» av lukkede artikler er altså i strid med forlagenes vilkår og retningslinjer.

Wiley har denne policyen om selvarkivering:

«Det er en sperrefrist på 12—24 måneder før det er tillatt å selvarkivere den aksepterte versjonen av artikkelen».

Khrono har kontaktet forlaget Wiley med spørsmål om hvordan det stiller seg til norske institusjoners praksis. Det har foreløpig ikke besvart vår henvendelse.

Flere har sperrefrist

Andre forlag enn Wiley krever også sperrefrist. 

Men problemstillingen er mindre aktuell for forlag som institusjonene har tidsskriftavtaler med, og de har betalt forlaget for å gjøre artiklene åpent tilgjengelige i tidsskriftene. 

Elseviers tidsskrifter har sperrefrister på mellom et halvt og tre år.

I Taylor & Francis-tidsskrifter kan du fritt dele manuskriptet på egen nettside og i sosiale medier, men det er sperrefrist på å publisere i institusjonens arkiv.

Begge disse forlagene har norske institusjoner såkalte publiser og les-avtaler med. 

— Gir fra seg rettigheter

— Det handler om at vi ikke aksepterer at forfatterne gir fra seg rettigheter til forlagene. Det handler om å forvalte det eierskapet vi mener forfatterne har til sitt eget innhold. Dette gjør også at våre forskere har mulighet til å publisere og samtidig tilfredsstille kravene til åpen publisering, sier Hege Undem Store ved OsloMet

Hvis det blir bråk med forlaget, er det universitetet som tar ansvaret.

Hege Undem Store sier ingen forlag har reagert på praksisen deres så langt.

— Kan det tenkes at de stilltiende aksepterer det?

— Det blir spekulasjoner. Men det er litt vanskelig å se for seg at et vitenskapelig forlag skal sette hardt mot hardt og gå til sak mot dem som leverer det de faktisk lever av, sier hun.

Hun understreker at forlagene tilbyr tjenester OsloMet synes det er verdt å betale for, og nevner organisering av fagfellevurdering, redaktører, plattform for distribusjon, markedsføring og layout. 

— Men å holde tilbake resultater av offentlig finansiert forskning kan vi ikke være med på.

Ekspert: — Er bundet av avtale

Kan forlagene kreve sperrefrist?

Jussprofessor og ekspert på opphavsrett Olav Torvund skriver til Khrono:

— Hvis man som forfatter har inngått en avtale med et tidsskrift, så er man bundet av den. Eventuell rettighetserklæring overstyrer ikke dette, så man kan ikke gjøre artikkelen tilgjengelig på en måte som strider mot avtalen.

Han understreker at det ikke er nok å bare ha sendt inn artikkelen, man må også ha godtatt betingelsene.

Ifølge den norske åndsverkloven må en slik avtale klart gi uttrykk for dette. 

Et annet spørsmål, som ikke er enkelt, er om avtalen reguleres etter norsk eller et annet lands rett.

— Tilsidesetter sperrefrist 

Andre institusjoners rettighetsstrategier har lignende formuleringer som OsloMet.

NMBU fastslår i sin strategi at «eventuelle sperrefrister gitt av forlagets lisensavtale tilsidesettes av rettighetsstrategien».

På Nord universitets nettside står at forskerne «alltid kan gjøre en versjon av sine vitenskapelige tidsskriftartikler åpent tilgjengelig umiddelbart» i universitetets vitenarkiv.

Hos Universitetet i Stavanger heter det at alle «plikter å egenarkivere akseptert fagfellevurdert versjon av vitenskapelige artikler», og at sperrefrist «ikke lenger er akseptabelt».

— Hva Wiley gjør, må de svare på

— Alle våre forskere skal egenarkivere i vårt arkiv, sier bibliotekdirektør Sigurd Eriksson ved NTNU.

Han understreker at for lukkede tidsskrift gjelder dette manuskriptet tidsskriftet har godkjent for publisering, og ikke selve artikkelen som tidsskriftet har publisert. 

For artikler som er publisert med åpen tilgang, skal den publiserte versjonen arkiveres.

— Dette er i strid med det Wiley krever? 

— Jeg ønsker ikke å kommentere hva Wiley krever, det må Wiley selv svare for. Men jeg registrerer at flere og flere forlag aksepterer at selvarkivering uten sperrefrist er en rettighet. Vi forholder oss til vår rettighetsstrategi og mener den står seg. Den gjør at våre forskere beholder rettighetene til sitt arbeid. Så får det nesten være opp til Wiley å være uenig i det.

Bibliotekdirektør Maria-Carme Torras-Calvo ved Universitetet i Bergen istemmer:

— Hva Wiley gjør, må de svare på. Vi har en rettighetsordning der vitenskapelige artikler kan gjøres åpent umiddelbart. Og det er fordi det er mål og ambisjoner i Norge om åpen forskning, samtidig som UiBs forskere står fri til å velge hvor de ønsker å publisere. Blant annet er Forskningsrådet veldig tydelige på åpen og umiddelbar tilgang, når man får finansiering fra dem, sier hun.

oslomet wiley forlag publisering tidsskrift nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Mistet kunst til 81.000 kroner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

    Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

    Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

  • Norsk professor vinner svensk pris og 1,5 millioner

    Elise Lystad

    Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

    Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

    – Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

    Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

    – Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

    Dolly Jørgensen er professor ved Universitetet i Stavanger

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.
Powered by Labrador CMS