Norge ble ikke enig med storforlag. Forskere mister 1280 tidsskrifter

Norske forskningsinstitusjoner krevde en lavere pris. Forlaget Wiley ville øke prisen. Det gikk som det kanskje måtte gå. 

Det blir ikke noen avtale med storforlaget Wiley,  kunne Sikt -  Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør, meddele forrige uke. 

Sikt forhandler fram tidsskriftavtaler for norske forskningsinstitusjoner. 

Dette innebærer: 

• Norske forskere får ikke lenger publisere gratis i 1280 såkalte hybridtidsskrifter fra Wiley. 
• Det er riktignok fortsatt mulig å publisere i disse tidsskriftene gratis, men da havner artiklene bak betalingsmur. 
• Norske forskere har også mistet lesetilgangen til artiklene i tidsskriftene som ligger bak betalingsmur. 

I fjor deltok 57 norske universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak i  publiser og les-avtalen med Wiley om publisering i hybridtidsskriftene. 

Nå som denne avtalen ikke blir videreført, må man betale en publiseringsavgift hvis man vil at artikkelen skal bli tilgjengelig for alle. 

Publiseringsavgiften i disse tidsskriftene varierer mellom rundt 15.000 og 70.000 norske kroner per artikkel.

Her er en oversikt over Wiley-tidsskriftene som det nå koster penger å publisere i og lese:

— Be biblioteket om hjelp 

I fjor ble det publisert 891 vitenskapelige artikler gjennom den norske avtalen. 

Norske forskere får imidlertid gjennom sine institusjoner fortsatt tilgang til Wiley-arkivene fra tidligere årganger, altså artikler publisert fram til januar 2025.

— Hvordan vil norske forskere merke dette?

— De vil merke at hvis de har sendt inn et manuskript, som de tenkte var en del av Sikt-avtalen og kunne publiseres åpent, så vil de sikkert få tilbud fra forlaget om å betale for det, sier Nina Karlstrøm i Sikt, som er produktområdeleder for lisensavtaler og åpen tilgang.

— Slikt frikjøp av enkeltartikler er ikke i samsvar med Forskningsrådets policy, og mange norske institusjoner støtter denne. Forskerne må henvende seg til biblioteket sitt for å få hjelp og veiledning, fortsetter hun.

Slik kan problemet omgås 

Det er et nasjonalt mål at all offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig. 

Forskningsrådet krever også at forskning de finansierer skal publiseres åpent.

Derfor er det ikke uproblematisk at norsk forskning plasseres bak en betalingsmur.

Flere universitetsbiblioteker informerer sine ansatte om at problemet kan omgås ved at man også legger artiklene i universitetenes såkalte vitenarkiv, der de blir åpent tilgjengelig for alle. 

I en nyhetsmelding om Wiley-saken anbefaler Universitetet i Oslo at deres ansatte nå publiserer artikler i tidsskrifter bak betalingsmurpubliserer artikler bak betalingsmur.

«Nå som UiO står uten avtale, er anbefalingen at artikler publiseres lukket. Det innebærer at den enkelte forfatter ikke betaler publiseringsavgift (APC) for enkeltstående artikler», står det på nettsidene.

For å sikre at forskningen blir tilgjengelig for alle, kan man bruke egenarkivering. Forskerne kan laste opp en akseptert manusversjon (AAM) av artikkelen i UiOs vitenarkiv, slik at den blir gratis tilgjengelig der.

Publisering

Finland svartelister 271 tidsskrifter

— Setter ned foten 

OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge skriver også at ansatte kan laste opp aksepterte manusversjoner for å sikre åpen publisering.

— OsloMet har, som mange andre universiteter, en rettighetsordning som sier at selv om man har publiserer i et lukket tidsskrift, så kan man deponere artikkelen i vitenarkivet ved institusjonen, sier bibliotekdirektør Hege Undem Store ved OsloMet.

Men artiklene blir mindre tilgjengelige når de kun er tilgjengelige gjennom universitetenes vitenarkiver.

Hege Undem Store vedgår at denne løsningen ikke er optimal.

— Det er jo ikke slik vi ønsker at det skal være. Vi ønsker et velfungerende system med gode vitenskapelige tidsskrifter og et godt samarbeid mellom forskere, universiteter og forlag. Men slik utviklingen har vært de siste årene, og prisstigningen har vært slik den har vært, kommer vi til et punkt hvor vi ikke lenger har et fungerende og bærekraftig system. Det er der vi er nå, og det er derfor det har blitt brudd. Nå begynner vi å sette ned foten, noe vi sikkert skulle gjort for lenge siden, sier hun.

Hvordan kan ansatte og studenter få tilgang til artikler bak betalingsmur? 

— De kan kontakte Universitetsbiblioteket og så skaffer vi som regel dette i hvert enkelt tilfelle. Det blir som med andre kilder vi ikke har abonnement på, opplyser hun. 

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Derfor ble de ikke enige

På sine nettsider skriver Sikt at prisreduksjon var Sikts viktigste krav i forhandlingene, siden institusjonene har anstrengt økonomi.

— Vi har forhandlet publiser og les-avtalene våre i 2024. Og et viktig prinsipp, kanskje det viktigste prinsippet, i forhandlingene, har vært å få ned kostnadene. Og med Wiley mener vi avtalen er for dyr i forhold til analysene vi har gjort og sammenlignet med andre avtaler vi har med andre forlag, sier Nina Karlstrøm i Sikt. 

— Hva synes du om at dere ikke kom i mål?

— Vi i Sikt går alltid inn i forhandlinger med mål om å få til en avtale. Men vi er glade for at det var full enighet mellom Sikt og Sikts forhandlingsråd om at det ikke var mulig å akseptere Wileys siste tilbud. Det er ikke noe vi gjør lett, verken vi eller institusjonene, men her syntes vi det var nødvendig, sier Karlstrøm. 

Khrono skrev nylig at Sikt og storforlaget Elsevier har blitt enige om en ny avtale, med lavere pris, som sikrer forskere åpen publisering i over 2500 tidsskrifter. 

Sikt har også landet nye avtaler med forlagene SpringerNature, Taylor & Francis, Sage, Frontiers, American Chemical Society (ACS), Oxford University Press, Cambridge University Press, de Gruyter og Association for Computing Machinery.

forsknings

Granskere slår alarm om verdens største tidsskrift: «Meningsløst tullprat»