Debatt ● Tanja Storsul, Finn Løvholt og Vidar Røeggen

Vekst i publisering — hva med kvaliteten?

Det publiseres stadig mer i verden. Men hvor er det veksten i publisering kommer? Hva betyr en slik vekst for kvalitet? Og publiseres det for mye også i Norge?

Det nasjonale publiseringsutvalget problematiserer utviklingen hos utgivere som har tidsskrifter med eksponentiell vekst i antall artikler kombinert med rask behandlingstid.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dag O. Hessen uttaler til Khrono at veksten i vitenskapelig publisering går på kvaliteten løs og at det er umulig å holde oversikt. Bakgrunnen for oppslaget er en ny studie publisert i tidsskriftet Quantitative Science Studies, som viser at veksten i antall vitenskapelige artikler har vært på 47 prosent siden 2016.

De store forlagene har alle hatt en betydelig vekst. Det er imidlertid to forlag som skiller seg ut: MDPI og Frontiers. Disse har begge hatt en eksponentiell vekst i antall artikler.

Studien peker på to mekanismer som kan forklare den særskilte veksten hos disse to utgiverne. Den ene er den utstrakte bruken av spesialutgaver som kjennetegner Frontiers og MDPI. Dette har blant annet Jonas Nøland og Olav Fosso diskutert i Khrono tidligere. Den andre knyttes til tidsbruken fra innsendt til akseptert manus, eller den redaksjonelle behandlingstiden i tidsskriftene.

Kort behandlingstid er et kjennetegn ved begge forlagene. I studien dokumenteres det at tidsskriftene utgitt av MDPI i 2022 har en gjennomsnittlig behandlingstid på 37 dager og Frontiers 72 dager. Dette er svært kort behandlingstid sammenliknet med alle andre forlag. Til sammenlikning har Elsevier en behandlingstid på 134 dager, Wiley 145 dager, Springer 157 dager, BMC 162 dager, Nature 185 dager, Taylor & Francis 187 dager og PLOS 198 dager. 

MDPI og Frontiers har endatil klart å redusere sin behandlingstid betydelig fra 2016 og frem til 2022, en periode med en pågående peer-review-krise der de fleste andre har fått lenger behandlingstid. Det er bemerkelsesverdig.

Utviklingen er problematisk. Det nasjonale publiseringsutvalget har fulgt disse tendensene over tid. Utvalget har problematisert utviklingen vi har sett hos de utgiverne som har tidsskrifter med eksponentiell vekst i antall artikler kombinert med rask behandlingstid. Vi har også sett en vekst i antall artikkelbidrag fra norske forskere i tidsskrifter med slike kjennetegn etter 2017 og har uttrykt bekymring for kvaliteten.

Kanalregistret er en hjelp til å holde oversikt over hvilke tidsskrifter som er anbefalt som vitenskapelige publiseringskanaler. Det er publiseringsutvalget som har det overordnede ansvaret for godkjenning av nye publiseringskanaler. Publiseringsutvalget samarbeider med operatøren av Kanalregisteret (HK-dir) om dette. Publiseringsutvalget og fagfeller i utvalgets fagorganer vurderer tidsskriftenes kvalitet, avgjør hvilke tidsskrift som skal rangeres som nivå 2, og tar beslutninger om tidsskrifter det er stilt spørsmålstegn ved, omtalt som nivå x. Flere av disse tidsskriftene har vi nå fjernet fra Kanalregisteret.

Det nasjonale publiseringsutvalget i Norge har et godt samarbeid med det finske. Vi er nå i dialog for å bli bedre kjent med hvilken prosess og kunnskapsgrunnlag de har hatt.

Storsul, Løvholt og Røeggen

Finland fjerner nå flere tidsskrifter fra sitt kanalregister. Finlands Publication Forum (JUFO) har besluttet å ta ned 271 tidsskrifter fra MDPI og Frontiers til nivå 0. Tidsskriftene som fjernes er tidsskrifter som vurderes å operere i gråsonen med hensyn til forskningskvalitet og som har følgende kjennetegn; de finansieres gjennom forfatterbetaling, de har et mål om å øke antall publikasjoner og de har et mål om å gjøre dette ved å redusere tid som går med til redaksjonell kvalitetskontroll.

Det nasjonale publiseringsutvalget i Norge har et godt samarbeid med det finske. Vi er nå i dialog for å bli bedre kjent med hvilken prosess og kunnskapsgrunnlag de har hatt. Dette er tema på vårt neste møte, den 28. februar. Vi vil ikke forskuttere utfallet av denne diskusjonen, men Det nasjonale publiseringsutvalget deler bekymringen som uttrykkes av Finlands Publication Forum om at veksten i åpen publisering, inkludert kostnadene ved å publisere åpent, kan gå på akkord med forskningskvaliteten.

Publiseres det så for mye også i Norge? For å vurdere dette er det nyttig å se nærmere på hvordan utviklingen har vært nasjonalt og hvordan den norske trenden er noe annerledes enn den globale. Det er viktig å merke seg at en stor del av den globale veksten forklares med veksten i Kina, som nå representerer 25 prosent av verdens forskningsproduksjon (Norges bidrag er 0,5 prosent).

Veksten i Norge har vært betydelig. Fra 2013 til 2021 økte antall publiseringer med 49 prosent. I samme periode økte antallet norske forskere med 26 prosent. Veksten i publikasjoner synes altså å være større enn veksten i antallet forskere. Men en stor del av veksten i publisering skyldes økt sampublisering. Norske forskere samarbeider mer internasjonalt enn tidligere. I vitenskapelig publisering kommer dette til uttrykk ved at hver artikkel har flere forfattere enn tidligere. 

Økningen på 49 prosent tar utgangspunkt i antall publikasjoner der vi har med en medforfatter fra Norge. Om vi regner om til artikkelbidrag er ikke økningen lenger oppsiktsvekkende. Da blir økningen i samme periode på 27 prosent, altså tilsvarende veksten i antallet forskere.

I gjennomsnitt registrerer forskere i Norge en publikasjon årlig (se Kvalitet i vitenskapelig publisering). Bildet vil variere på tvers av institusjoner, fag, sektorer, ressurser til å forske etc, men tallet i seg selv er ikke oppsiktsvekkende. Selv om heller ikke all norsk forskning er like god viser indikatorrapporten at norske forskningsresultater siteres relativt høyt og dermed setter spor i den videre forskningen. Det er et godt utgangspunkt.

Powered by Labrador CMS