Utvalg vil slå ned på tidsskrifter som sender spam 

— Det kommer jo hver dag, sier professor i samfunnsøkologi og senterleder ved Universitetet i Bergen.

Hun får spørsmål om hun vil publisere, være fagfelle eller gjesteredaktør i tidsskrifter hun aldri har hørt om, eller delta på obskure konferanser. 

Kort tid etter intervjuet med Khrono får hun for eksempel en henvendelse fra et nytt åpen tilgang-tidsskrift, som lover å gjøre «alt vi kan for å hjelpe deg å publisere hos oss». 

Mye havner rett i spamfilteret.

Det er åpenbart at e-postene går ut automatisk, at det er algoritmer som avgjør hvem som får dem, fastslår Vandvik.

I morgen, fredag, skal Det nasjonale publiseringsutvalget, som blant annet vurderer og godkjenner vitenskapelige tidsskrifter, diskutere om det skal gjøres lettere å degradere tidsskrifter. 

Dette kan gjøres 

Søppelpost er et eget tema.

«Et vedvarende problem mange forskere opplever er at man daglig mottar e-post fra tidsskrifter med invitasjon om å delta som redaktør, redaksjonsmedlem, fagfelle eller om å bidra med publisering. Mange av disse henvendelsene bærer preg av at det ikke er kvalitetssikret før de går ut og vi er kjent med at enkelte tidsskrifter bruker kunstig intelligens til å identifisere aktuelle kandidater», står det i sakspapirene.

Her nevnes to mulige tiltak.

Utvalget skal diskutere om det skal endre definisjonen av fagfellevurdering til å inkludere et krav om fagfeller skal være valgt og invitert av en redaksjon eller redaktør. 

Dermed vil automatiserte forespørsler om å være fagfelle falle utenfor definisjonen.

Dette kan igjen føre til at tidsskriftene mister sin godkjenning, siden godkjente tidsskrifter i Norge må ha fagfellevurdering.

Finland har en slik definisjon av fagfellevurdering. 

«En slik endring vil gi oss mulighet til å nedgradere tidsskrifter som har slik praksis», står det i sakspapirene.

Utvalget skal ikke vedta dette nå, men det er et forslag om å legge fram en revidert revisjon av fagfellevurdering til neste møte. 

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Telle antall useriøse e-poster

I sakspapirene står også beskrevet et annet tiltak utvalget ønsker seg. 

Dette er å lage et system der forskere videresender useriøse e-poster for registrering. 

«Tidsskrifter som representerte et visst volum av slike e-poster, kunne da tas ut av registeret med denne begrunnelsen», heter det.

Det innebærer at tidsskrifter som sender mye spam, kan miste godkjenningen sin. 

Det som har hindret innføring av et slikt system er finansiering av en teknisk løsning for å håndtere saksmengden, forteller seniorrådgiver Vidar Røeggen i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

UHR har sekretariatet til Publiseringsutvalget.

 — Det er ikke litt strengt å degradere et tidsskrift fordi det sender ut spam?

— Det kan du si. Men vår vurdering er at seriøse tidsskrifter ikke opererer på denne måten, tidsskrifter som ikke gjør noen forundersøkelser før de henvender seg til forskere om å sitte i redaksjonen, være med i redaksjonsrådet eller være fagfelle. At man sender tilsynelatende tilfeldige og upresise invitasjoner, er en indikasjon på at tidsskriftet ikke drives etter god praksis, sier Røeggen. 

Han understreker at Publiseringsutvalget ikke vil nedgradere et tidsskrift før saken er diskutert med den aktuelle fagkomiteen. 

— Systemet kneler 

Professor Vigdis Vandvik mener den store strømmen av henvendelser fra tvilsomme tidsskrifter skader forskningssystemet.

Hun forteller at et seriøst tidsskrift nylig avviste en artikkel fra en ung forsker og samarbeidspartner. Begrunnelsen var at de ikke hadde klart å finne fagfeller til å vurdere artikkelen, og konkluderte dermed at temaet trolig lå utenfor tidsskriftets dekningsområde.

— Og det er jo super-alarmerende. Grunnen til at de ikke får tak i fagfeller, er at systemet kneler.

Hun viser til at systemet er avhengig av at folk påtar seg jobber som fagfeller og redaktører. Det krever dedikasjon fra forskerne og at de har tillit til systemet.

— Og når alle disse «bandittidsskriftene» kommer opp på siden, og man får veldig mange flere henvendelser, fører det til en utmattelse i systemet. Da sier du bare nei til alt.

Svarteliste hele forlag? 

Khrono har tidligere fortalt at Finland har degradert 271 såkalte gråsonetidsskrifter fra de omdiskuterte åpen tilgang-forlagene MDPI og Frontiers. Disse tidsskriftene er ikke lenger godkjente i Finland.

Nå skal Publiseringsutvalget i Norge diskutere om de skal følge Finlands eksempel.

Gråsonetidsskrifter baserer seg på forfatterbetaling. De har som mål å øke antall publiserte artikler, samtidig som de bruker minst mulig ressurser på redaksjonell behandling og fagfellevurdering.

I Finland mente fagpanelene at det var utfordrende å vurdere enkeltstående tidsskrifter, fordi årsaken til problemer de avdekket så ut til å være utgivernes publiseringsmodell.

Fram til i år har det vært Finlands linje at enkelttidsskriftene skal vurderes uavhengig av utgiver. Men nå har det finske publiseringsutvalget endret dette prinsippet. 

Nå kan også tidsskrifter nedgraderes til nivå 0 på bakgrunn av utgiverens publiseringsmodell.

I 2019 vedtok Publiseringsutvalget i Norge at tidsskrifter skal vurderes individuelt og uavhengig av forlag. De diskuterte det på nytt i 2023, og prinsippet ble stadfestet, men nå kommer spørsmålet på bordet igjen. 

Utvalget skal på fredag diskutere om Norge bør følge Finlands beslutning om å nedgradere tidsskrifter basert på utgivers publiseringsmodell.

Dette vil i så fall bryte med vedtaket fra 2019. Men utvalget har tidligere vurdert at dette kan gjøres i unntakstilfeller og ønsket spørsmålet utredet. Nå kan man se til Finland hvordan unntak kan avgrenses, står det i sakspapirene.

publisering

Norge betalte 14,6 millioner til utskjelt forlag

Bør flere regnes som topp-tidsskrifter? 

Publiseringsutvalget vurderer også om flere tidsskrifter enn i dag bør ligge på nivå 2. 

Nivå 2 er forbeholdt de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene, og i dag kan maksimalt 20 prosent av publikasjonene innen et fagområde havne på dette nivået. 

Publiseringsutvalget vurderer nå om denne grensen bør økes til 25 prosent. Begrunnelsen er at noen fagområder, særlig smale disipliner, sliter med å få med sine viktigste tidsskrifter. Samtidig ønsker utvalget å se om nivå 2 faktisk gjenspeiler hvor forskere publiserer sine mest betydningsfulle artikler.

Derfor skal det ta stilling til om det vil bestille en utredning fra forskningsinstituttet Nifu. I denne utredningen skal Nifu blant annet gjøre en simulering av hva slags konsekvenser det vil få å øke andelen til 25 prosent. 

Megatidsskrifter 

Utvalget skal også diskutere såkalte megatidsskrifter, altså store forfatterfinansierte tidsskrifter som dekker flere fagfelt. De har visse minimumsstandarder for artiklene de publiserer, men ut over dette velger de ikke artikler ut fra kvalitet og viktighet, og har ofte en rask fagfellevurdering. 

I møtet skal utvalget diskutere hvorvidt det skal innføres et prinsipp om at megatidsskrifter ikke kan plasseres på nivå 2 i Norge.

Publisering

Finland svartelister 271 tidsskrifter