Debatt ● Torjus Solheim Eckhoff
Trøblete værmelding for amerikanske skytjenester
Vi står overfor et digitalt veiskille. Skal vi gjøre oss mer avhengig av et amerikansk demokrati i forvitring eller skal vi tørre å gå nye veier?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Amerikanske skytjenester kan snart bli ulovlige i Norge. Dette vil bli en hodepine for offentlige virksomheter, som i dag her helt prisgitt særlig Microsoft sine skytjenester. Mer enn en hodepine står vi ovenfor et avgjørende veiskille — skal vi gjøre oss mer avhengig av et amerikansk demokrati i forvitring eller skal vi tørre å gå nye veier?
Grunnen til den kommende uavklarte rettsstatusen har med ikke EUs personvernsforordning (GDPR) å gjøre. Blant Trump-kabinettets krigsbytter finner vi organet «Privacy and Civil Liberties Oversight Board» (PLCOB) som nå er under sterkt press på flere fronter. Dette organet skal blant annet sikre at europeiske innbyggeres personvern blir ivaretatt i USA.
Amerikanske selskaper følger ikke personvernsforordningen, men faller under en særavtale mellom EU og USA som heter «Transatlantic Data Privacy Framework». Dersom PCLOB ikke utfører sitt arbeid, brytes et helt sentralt premiss for denne dataavtalen. EU-parlamentet har nå anmodet EU-kommisjonen om en uttalelse på hva de tenker om dataavtalens fremtid. Et mulig utfall er at skytjenester til amerikanske selskaper som Microsoft, Google eller Apple kan få en uavklart rettsstatus her hjemme.
I en tid som denne kan det virke tørt å snakke om personvernforordningen. Mange av oss gir tross alt blanke i hvor deres egen persondata tar veien. «Jeg har jo ingen ting og skjule!»
Kanskje det, men som et fellesskap kan vi ikke ta en slik fatalistisk posisjon.
Dette handler om mye mer enn personvern. Det handler om kontroll over vår digitale infrastruktur som er helt essensiell for vårt demokrati og for opprettholdelsen av kritiske samfunnsstrukturer.
Mark Zuckerberg har allerede begynt å klage om hvor forferdelige EU er til sitt nye statsapparat. Det kan bare være en forsmak på hva vi har i vente. Vår digitale infrastruktur kan fort bli en sentral brikke i en eskalerende konflikt mellom EU og USA. Norge skal bli verdens mest digitaliserte land i 2030 sier regjeringen.
Er det fortsatt verdt å underkaste oss tek-monopolenes teknologi for å nå dette målet?
En populær film om dagen (som selvfølgelig kan sees på Netflix) er Nummer 24. Her får vi se hva motstandsbevegelsen i Norge gjorde da fascistiske styrker tok over persondataen vår: de sprengte Sentralkontoret for arbeidsmobiliseringen i Akersgata 55.
Snowden-avsløringene lærte oss hvordan amerikansk etterretning har tilgang til data samlet av amerikanske tek-selskaper. Disse kapabilitetene har nå havnet i et statsapparat med dystre hensikter.
Jeg foreslår ikke å sprenge datasentre her, men andre grep kan gjøres. For det finnes heldigvis alternativer til tek-monopolene.
Som eksempel finner vi blant annet prosjektet BundesCloud i den tyske forvaltningen. Dette er en skytjeneste som i stor grad er basert på åpen kildekode, en løsning som gjør dem mer autonome. Åpen kildekode kan også gi en mer effektiv bruk av offentlige midler.
Nå er tiden for handling og ikke avholdenhet. Eierskapet og kontroll over mye av vår digitale infrastruktur ligger utenfor vår suverenitet. Digitaliseringen kan gå gjennom et tverrpolitisk paradigmeskifte der både demokratiske rammer og konkurransefremmende oppbrytning av tek-monopolene kan være premiss.
Det hele må starte med en offentlig debatt som tar innover seg de store utfordringene i de eksisterende infrastrukturene vi har og hvordan vi kan bevege oss styrket i andre retninger.
