Tillit og demokrati er Norges fortrinn i KI-kappløpet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstig intelligens (KI) er enten verdens undergang eller verdens frelse. Disse holdningene preget AI Action Summit i ærverdige Grand Palais i Paris nylig, og det er gjerne disse ytterpunktene som preger KI-debatten. 

AI Action Summit samlet KI-eksperter, politikere og akademikere fra hele verden og ble ledet an av president Emmanuel Macron, som blant annet proklamerte at «vi skal vise resten av verden at når vi forplikter oss til en klar tidslinje, så leverer vi». Macron og Frankrike ønsker å levere på KI, men sier foreløpig ikke mye om hvordan utviklingen skal skje.

Vi ser nå en tydelig skillelinje mellom de som ønsker fri utvikling og minst mulig regulering, og de som ønsker å bremse utviklingen fordi den rett og slett kan bli for farlig. Vi mener det er fullt mulig med en tredje vei. 

Debatt ● Michael Rieger

KI: Fastlåste verdier for alltid?

Regulering kan hjelpe innovasjon hvis det gjøres på riktig måte. Når regulering sikrer bedriftshemmeligheter, personvern og bærekraft, vil det være enklere å stole på KI-baserte tjenester og mer attraktivt å kjøpe dem.

Den store KI-konferansen i Paris fikk lite oppmerksomhet her til lands, men Norge og de andre nordiske landene er trolig blant de landene i verden som har best forutsetning for å levere det samfunnet har mest behov for nå: en trygg og fremtidsrettet KI-utvikling.

Det er bred enighet i Norge om verdier som rettferdighet, tillit til demokratiske strukturer, og respekt for menneskerettigheter. Norge er også en velfungerende velferdsstat som sikrer at det å drive en oppstartsbedrift ikke er like risikofylt for personlig økonomi som i andre land. Det er også bred enighet i Norge om å ta hensyn til miljø, og at dette er mulig med de riktige insentivene.

Vi mener derfor at vi må utvikle KI-teknologi der perspektiver knyttet til sikkerhet, energiforbruk og etikk er bygget inn i KI-modellenes arkitektur, treningsdata og treningsmetodikk. 

kontaktkonferansen

Hoel vil lage ekspertgruppe for kunstig intelligens

Det holder ikke å ta inn disse perspektivene som et tillegg i etterkant — et slikt fokus må innlemmes i den norske forskningskulturen ved hjelp av gode insentiver fra myndighetene. Morgendagens arbeidstakere må ha trygg og bærekraftig KI som en naturlig del av sin utdannelse, arbeidsverktøy og tankesett. Vi skal ikke bare utdanne gode KI-utviklere, men også systemadministratorer med god KI-kompetanse, og kanskje viktigst av alt; profesjonsutøvere innenfor alle sektorer med god kompetanse på bestilling av KI.

Næringslivet har en viktig rolle i denne utviklingen. Istedenfor å kaste seg inn i KI-kappløpet uten helt å vite hva merverdien er, bør man stoppe litt opp og tenke godt gjennom hvilke problemer og arbeidsoppgaver man ønsker løst gjennom KI, og hvilken KI man ønsker å bringe inn i sin bedrift. 

Debatt ● Sveinung Skule

Vil virkelig kunstig intelligens revolusjonere arbeidslivet?

En KI som er tuftet på demokratiske og inkluderende verdier vil ikke bare være tryggere og sikrere for bedriften. Den vil også gi meningsfylte arbeidsoppgaver og være tryggere og sikrere for samfunnet.

Macron lover å samle inn 109 milliarder euro til KI de neste årene. Vi kommer aldri til å kunne matche Frankrike i kroner og øre, men Norges fortrinn er samfunnets tillit til våre institusjoner, til demokratiet og til velferdsstaten. Det er vårt sterkeste kort og det må vi utnytte. 

nord universitet

Studenter ved Nord universitet ble tatt på fersken, men ikke felt for fusk