Debatt ● Sveinung Skule

Vil virkelig kunstig intelligens revolusjonere arbeidslivet?

Det er ikke mangel på rapporter som viser at KI vil føre til storstilt automatisering i arbeidslivet. Årets nobelprisvinner i økonomi, Daron Acemoglu, konkluderer derimot med at automatiseringen antakelig vil være langt mer moderat enn det mange anslår.

Portrett av Sveinung Skule
— Vi i Kompetansebehovsutvalget har nettopp bestilt en rapport fra SSB som skal analysere automatiseringspotensialet for Norge ved hjelp av en helhetlig modell og de nyeste forskningsmetodene, skriver forfatteren.
Sveinung Skule
Leder for Kompetansebehovsutvalget Sveinung Skule
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ikke mangel på konsulentrapporter som viser at kunstig intelligens (KI) vil føre til storstilt automatisering i arbeidslivet. I en nylig publisert artikkel går årets nobelprisvinner i økonomi, Daron Acemoglu, disse etter i sømmene og konkluderer med at automatiseringen antakelig vil være langt mer moderat enn det mange anslår.

Med den siste tidens utvikling i KI har potensialet for automatisering i arbeidslivet blitt kraftig utvidet. Den siste uka har vi blant annet hørt om oversetterfirmaet Allegro som måtte legge ned fordi kundene tok i bruk KI til oversettingsarbeidet. Bare med dagens teknologi kan man i prinsippet automatisere oppgaver som skriving av tekst og tolkning av røntgenbilder. Dermed kan noen miste jobben eller gjøre andre oppgaver i stedet — oppgaver det er vanskelig for maskinene å lære seg. 

Men i hvor stor grad vil dette egentlig skje? Dette og andre spørsmål rundt kompetansebehov og digitale teknologier jobber det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget med å svare på.

I forskningen beregnes potensialet for slik automatisering ved å ta utgangspunkt i arbeidsoppgaver. Litt forenklet kan vi si at man, ved hjelp av alt fra ekspertkonsultasjoner til tekstanalyser av stillingsannonser, anslår hvilke arbeidsoppgaver som kan automatiseres. Deretter bruker man databaser som viser hvilke arbeidsoppgaver forskjellige yrker består av og anslår automatiseringspotensialet i alle de ulike jobbene som finnes.

Ved hjelp av en slik metode har for eksempel Menon Economics regnet seg frem til at en gjennomsnittlig arbeidstaker i Norge kan frigjøre hele 17 prosent av tiden sin ved å bruke generativ KI. En studie av McKinsey anslår enda større effekter. Hele 50 prosent av arbeidstiden som brukes på dagens oppgaver kan bli automatisert bort før 2030. Dette er riktignok det mest optimistiske anslaget, men selv i de mest pessimistiske anslaget kan dette kan skje innen 2050. 

Acemoglu hevder imidlertid at det er en rekke utfordringer slike studier ikke har tatt hensyn til, eller som i alle fall er underkommunisert.

For det første, mener han at det gir liten mening å lage anslag for mer enn 10 år frem i tid. Utviklingen i teknologien er historisk rask, så etter dette er verden såpass usikker at det blir vanskelig å tallfeste effekter. 

For det andre er det kun en femtedel av alle oppgavene som utføres i dagens arbeidsmarked som har potensial til å bli automatisert i denne tidsperioden. Selv om mye KI er enkel å bruke, kan det ta tid før virksomheter greier å utnytte teknologien optimalt. Ansatte må opparbeide seg ny kompetanse, og noen kan være skeptiske. Samtidig må kanskje virksomhetene gjøre etiske og juridiske vurderinger eller betale for å utvikle skreddersydde løsninger. I starten av 2024 var det, ifølge SSB, bare en femtedel av foretakene i det norske næringslivet som hadde tatt KI i bruk.

Realistisk er det derfor ikke mer enn 4,6 prosent av alle oppgavene i dag som vil blir automatisert neste tiåret.

Sveinung Skule

For det tredje anslår Acemoglu at mindre enn en fjerdedel av dagens arbeidsoppgaver faktisk vil bli automatisert når man tar hensyn til at det kan innebære kostnader og andre hindringer. Realistisk er det derfor ikke mer enn 4,6 prosent av alle oppgavene i dag som vil blir automatisert neste tiåret.

Acemoglu stopper heller ikke der. Anslagene hans bygger på forskning om automatisering som allerede har funnet sted. Men nobelprisvinneren argumenterer for at dette er oppgaver det er enkelt for maskinene å lære seg. Det kan bli vanskeligere med de neste oppgavene som står for tur. Dermed kan automatiseringstakten blir enda lavere. Det hører med til historien at Acemoglu sine anslag er for USA, mens Menon og McKinsey sine er for Norge, men forskjellen er likevel slående.

Hvem som får rett gjenstår å se. Vi i Kompetansebehovsutvalget har nettopp bestilt en rapport fra SSB som skal analysere automatiseringspotensialet for Norge ved hjelp av en helhetlig modell og de nyeste forskningsmetodene. I tillegg har vi lyst ut forskningsoppdrag og gjør egne analyser. Slik bidrar vi til å styrke kunnskapen om hvordan KI påvirker fremtidens behov for arbeidskraft og kompetanse.

kunstig intelligens kompetansebehovsutvalget meninger kompetanse nobelprisen debatt sveinung skule
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS