Debatt ● Atle G. Guttormsen

Hva er fusk med KI?

Å avvise KI som et legitimt hjelpemiddel kan sammenlignes med å nekte bruk av ordbøker i språkstudier. Verden utvikler seg, og det gjør også måten vi lærer og jobber på.

— La oss omfavne fremtiden, ikke frykte den, oppfordrer kronikkforfatteren. — Kunstig intelligens representerer ikke slutten på originalt arbeid eller selvstendig tenkning.
Atle G. Guttormsen
Professor Atle G. Guttormsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstig intelligens (KI) har på ekstremt kort tid blitt en integrert del av samfunnet vårt, og det påvirker ikke minst utdanningssektoren. I artikkelen: «Han hevder han har løst problemet med KI-fusk» diskuteres metoder for å avsløre det som kalles «KI-fusk,» der studenter bruker verktøy som ChatGPT til å hjelpe med skolearbeid. IT-gründer Roger Larsen foreslår en løsning som involverer analysering av skriftprøver og sanntids spørsmål for å verifisere om en student har skrevet en tekst selv. Men er det juks å bruke KI på denne måten.

Verktøy som kalkulatorer, stavekontroll og elektroniske ordbøker har lenge vært en del av hverdagen. Det er vanskelig å forestille seg en verden der vi ikke kan bruke disse hjelpemidlene for å forbedre vårt arbeid. Så hvorfor blir KI, som kan strukturere tekst, foreslå formuleringer og hjelpe med argumentasjon, sett på som en form for juks?

Å avvise KI som et legitimt hjelpemiddel kan sammenlignes med å nekte bruk av kalkulatorer i matematikk, Excel i finans eller ordbøker i språkstudier. Verden utvikler seg, og det gjør også måten vi lærer og jobber på. KI kan tilby en mulighet for å forbedre skriveferdigheter, ikke erstatte dem. For mange studenter kan KI være et essensielt verktøy for å strukturere sine tanker og utvikle bedre akademiske tekster.

Begrepet «KI-fusk» hviler på en forestilling om at all hjelp utenfra er uetisk. Dette er en forenkling som ignorerer hvordan teknologi har vært med på å forme våre arbeidsmetoder i flere tiår. 

Som artikkelen antyder, kan KI hjelpe til med å oppdage plagiat og spøkelsesforfatterskap. Men dette stiller spørsmålet: Hva er forskjellen mellom å få hjelp fra en KI og å få hjelp fra en tutor eller redaktør? Personlig har jeg i mange år sendt mine engelskspråklige artikler til språkvask. Da har jeg fått tilbake artiklene med omskrevnes setninger, nye ord og forslag til bedre argumentasjon. Er det noe annet mer etisk enn å bruke ChatGPT til det samme?

Ved å bruke KI kan studentene lære mer effektivt, få umiddelbar tilbakemelding og utvikle en dypere forståelse for materialet de jobber med.

Atle G. Guttormsen

Faktisk er det slik at lærere i stadig større grad må tilpasse seg nye verktøy og metoder som kan forbedre elevenes læring. KI bør sees på som en del av denne utviklingen. Ved å bruke KI kan studentene lære mer effektivt, få umiddelbar tilbakemelding og utvikle en dypere forståelse for materialet de jobber med.

 Kritikere av KI hevder at bruken av slike verktøy undergraver studentenes evne til å skrive selvstendig. Men kanskje det er på tide å revurdere hva vi mener med skriveferdigheter i det 21. århundre. Skriving handler ikke lenger bare om å kunne formulere setninger uten hjelpemidler. Det handler også om å kunne bruke teknologi for å forbedre og utvikle tekstene våre.

Ved å integrere KI i læringsprosessen kan vi oppfordre til kreativ tenkning og effektiv problemløsning. Dette betyr ikke at vi bør slutte å lære grunnleggende skriveferdigheter, men at vi bør akseptere og integrere nye verktøy som kan støtte og forbedre disse ferdighetene.

Å merke bruken av KI som fusk er en kortsiktig reaksjon på en uunngåelig utvikling. I stedet for å demonisere teknologien, bør vi fokusere på hvordan vi kan integrere den i utdanningen på en måte som støtter læring og utvikling. KI er ikke en trussel mot autentisk arbeid; det er en mulighet for å utvikle og forbedre ferdigheter i en digital tidsalder.

Kunstig intelligens representerer ikke slutten på originalt arbeid eller selvstendig tenkning. Snarere er det et verktøy som, når det brukes riktig, kan styrke vår evne til å produsere kvalitetsarbeid. La oss omfavne fremtiden, ikke frykte den.

atle g. guttormsen juks nmbu kunstig intelligens meninger debatt fusk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS