Tidstyver i akademia. Hva gjør vitenskapelig ansatte egentlig?
Arbeidsdagen. Stadig nye oppgaver stjeler tid fra kjerneoppgavene til vitenskapelig ansatte, skriver Ove Skarpenes og Ann Christin Nilsen ved Universitetet i Agder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kjernevirksomheten til vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskolen er å undervise, veilede, sensurere, forske, samt holde seg oppdatert på relevante forskningsfelt. Antakelig har de ansatte alltid opplevd at tiden ikke strekker til, men vi våger påstanden at tiden er mer presset nå enn tidligere.
Vitenskapelig ansatte gjør mange av de samme oppgavene som de alltid har gjort, men arbeidsoppgavene har blitt flere. Det virker som at antallet møter har steget, og det er innført flere nye systemer for rapportering og styring.
- Les også: Skal fakke tidstyvene
Jo Ese har skrevet en avhandling om hvordan de ansatte reagerer i møte med administrative krav. I forskning.no og Khrono er funnene hans kort oppsummert: Akademikere gjør motstand ved å gjemme seg («gjemmekontor»), spille dumme, gi blaffen eller overprestere (for eksempel for å vise at beregnet timer til arbeidsregnskapet er satt for lavt for en type oppgave)
Vitenskapelig ansatte gjør mange av de samme oppgavene som de alltid har gjort, men arbeidsoppgavene har blitt flere.
Ove Skarpenes og Ann Christin Nilsen
Dette er lett gjenkjennelig. Rektoratet ved Universitetet i Agder har meget prisverdig ønsket å finne ut av hvilke tidstyver som eksisterer i arbeidshverdagen til de ansatte. Dette er et initiativ vi støtter, og den listen vi presenterer er vårt bidrag for å synliggjøre ansattes aktiviteter.
Det er ikke alltid like lett å peke på isolerte faktorer som stjeler tiden. Det er heller ikke slik at alle nye systemer/plattformer gjør arbeidshverdagen mer tidkrevende, og hver for seg tar kanskje ikke de nye aktivitetene så lang tid, men summen av dem kan gjøre det.
Forskning, undervisning og veiledning krever sammenhengende tid og ro, men hverdagen blir - det er i hvert fall slik det oppleves - stadig oftere avbrutt. Avbrytelser forstyrrer oppmerksomheten, og de skaper frustrasjon. I verste fall kan det administrative merarbeidet føre til sykemeldinger.
Vi har startet på en liste over aktivitetene til vitenskapelig ansatte. Dette er ikke en presentasjon av stillingsbeskrivelsen for en vitenskapelig ansatt, og det er heller ingen oversikt over «funksjonsbeskrivelsen» for emneansvarlige og «mandatet» for studieprogramledere (som til sammen blir for mye å gjengi her). Punktene på lista er innspill fra vitenskapelig ansatte på et institutt ved Universitetet i Agder. Mange av disse er selvsagte oppgaver, og mange av dem er også synlige for kolleger og administrasjon. Men i tillegg er det flere aktiviteter som ikke er synlige for andre.
Akademia er en institusjon hvor mange gjør arbeid som ikke lett plasseres inn i «arbeidsregnskaper». Institusjonen preges fremdeles av et quid pro quo («noe for noe» red.mrk) -system hvor man deltar som sensor, fagfellevurderer og komitémedlem ved andre institusjoner, og forventer tilsvarende gjenytelser senere.
Vitenskapelig ansatte har en fot i dette «gamle» systemet (hvor aktivitetene ikke registreres i «regnskapene» der man har sin faste jobb). I tillegg er det kommet til en del «nye» arbeidsoppgaver knyttet til innføring av nye systemer/plattformer. Selv om formålet kanskje har vært effektivisering, har nok innføringen av noen av de nye plattformene gjort arbeidet mer tidkrevende for vitenskapelig ansatte (tidstyveri). Det er heller ikke alle studentene som har glede av alle de nye plattformene. Vi tror at mange av disse erfaringene også deles av den administrative staben og ledelsen ved instituttene.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!