Akademikere holder seg blant annet borte fra kontoret som del av en stille motstand mot egen ledelse. Foto: Espen Løkeland-Stai
Akademikere holder seg blant annet borte fra kontoret som del av en stille motstand mot egen ledelse. Foto: Espen Løkeland-Stai

Forskning på ulydige akademikere: Gjør passiv motstand mot systemet

Akademikere. De har gjemmekontor, spiller dumme og gir blaffen. Norske akademikere gjør stille motstand mot både system og ledelse.

Publisert   Sist oppdatert

— En av de første tingene jeg ble fortalt, var at hvis jeg skulle få noe gjort, så måtte jeg for guds skyld ikke vise meg på kontoret. Jeg skulle sitte hjemme og gjemme meg. Jeg har sett at dette er riktig. Du kan forske, beholde fokus, lese artikler. Hvis du viser det på arbeidet og gjør deg tilgjengelig, så blir du sittende fast i et møte, må svare på en telefon eller det står noen på døren din. Plutselig har hele dagen gått, og du har ikke fått gjort noe av det du skulle.

Historien fortelles av en professor, rådet om å ikke vise seg på kontoret fikk hun da hun i sin tid ble sosialisert inn i de uformelle sidene av akademia.

Eksempelet er et av flere på hvordan akademikere «gjør passiv» motstand. Det er forskning.no som forteller om den passive motstanden, som kommer fram i en fersk forskning på akademikere.

Doktor i akademisk motstand

Forskningen er gjort av Jo Ese, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Han har fersk doktor i arbeidsvitenskap fra Karlstads universitet med en avhandling der han nettopp har snakket med vitenskapelig ansatte om hvordan de gjør motstand mot systemet.

Det vises til at norske universiteter og høyskoler er blitt mye større siden tidlig nittitall, men at administratorene formere seg raskere enn akademikerne. Ifølge Ese reagerer akademikerne på at institusjonene skal styres etter mer forretningsmessige prinsipper, det han kaller «managerialismen».

Forskerne mener ifølge Ese at systemene og ledelsen ikke makter å ivareta den frie og uavhengige forskningen godt nok, derav motstand ut fra et ønske om å undervise og forske bedre.

Gjemmer seg og gir blaffen

Studiene av den stille motstanden er basert på dybdeintervjuer med 25 forskere på et større universitet og én mindre høyskole, skriver forskning.no. Forskeren sier at flere av dem startet med å fortelle «den offisielle versjonen», han mener det finnes en taushetskultur og uro for å kritisere systemet. Etterhvert åpner de seg og bretter ut motstanden.

Å holde seg unna kontoret ved å heller ha «gjemmekontor» er et av fire eksempler på denne motstanden, som det vises til i intervjuet.

Et annet «grep» er å late som de er dumme i pappen og ikke forstår reglene, noe det gjerne er flere som står bak i fellesskap.

Et tredje er å gi blaffen, ved å ignorere beskjeder du har fått.

Et fjerde er å overprestere. Som eksempel vises det til en professor som gir masterstudentene opptil ti timer veiledning på et område der de egentlig bare skal ha to.

— Alle disse formene for akademisk motstand har dette elementet av at arbeidsinnsatsen intensiveres på den ene eller den andre måten, men det er her vi ser det tydeligst, sier Ese til forskning.no.