Forundret over at studentene strømmer til historie og filosofi

I forrige uke la regjeringen fram sin Stortingsmelding om kompetansereformen kalt «Lære hele livet». Rett etterpå utnevnte de ny leder for Kompetansebehovsutvalget.

Se også: Her er Storingsmeldingen Lære hele livet

Den nye direktøren i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, skal ta stafettpinnen videre etter at professor Steinar Holden har ledet utvalget siden 2017 og levert tre rapporter, den siste i februar.

Fakta

Holdenutvalgets rapporter

Holdenutvalget har nå kommet med tre rapporter.

I rapport nr 1 fra 2018 var noen av konklusjonene:

1. Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre
2. For stor andel av de unge fullfører ikke videregående opplæring
3. Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker

I rapport nr 2 fra 2019, oppdaterer og komplementerer utvalget kunnskaps-grunnlaget fra den første rapporten med blant annet:

• Mer omfattende analyse av betydningen av grunnleggende, digitale, sosiale og emosjonelle ferdigheter for å delta i utdanning, opplæring og i arbeidslivet i kapittel 2,
• Årsaker til vedvarende mangler for enkelte yrker i kapittel 3,
• En gjennomgang og vurdering av arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og en vurdering av utdanningsinstitusjonenes valgfrihet på masternivå i kapittel 5.

I rapport nummer 3 som ble lagt fram mandag 10. februar er noen av konklusjonene:

• Andelen virksomheter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov har vokst fra 4 prosent i 2016 til 9 prosent i 2019.
• Til tross for økte omstillingsbehov er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden, ifølge SSBs Lærevilkårsmonitor. I 2008 deltok 9 prosent av sysselsatte i videreutdanning, mot 6 prosent i 2019.
• Nesten 1 av 5 i Norge har grunnskole som sin høyeste utdanning. 400000 er svake lesere og 800000 mestrer ikke enkle digitale verktøy.

— Det er ikke overraskende å se at langt flere søker seg til høyere utdanning nå, men det er litt overraskende at det er flere søkere til historie og filosofi, og at ikke det er enda flere søkere til hva man kalle trygge yrker og profesjonsutdanninger som sykepleier og lærer, sier Sveinung Skule til Khrono.

Utvalget han skal lede skal finne ut mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i framtiden.

Les også: Holden-utvalget leverte den siste av tre rapporter i februar i år.

Lang debatt

Etter- og videreutdanning og med livslang læring har vært debattert i flere år i Norge. Spørsmålet er det sammen: Hvordan skal fremtidens etter- og videreutdanning se ut?

Det spørsmålet forsøkte et ekspertutvalg ledet av seniorforsker på Frichsenteret, Simen Markussen, å svare på da de la fram sin rapport i starten av juni i fjor.

Ekspertutvalget foreslo blant annet at institusjonene skal kunne ta betalt og universiteter og høgskoler skal kunne dele opp fag for å gjøre det lettere å kombinere etter- og videreutdanning med arbeid.

Forslagene møtte motbør fra flere i sektoren, og Universitets- og høgskolerådet mente flere av dem ikke var hensiktsmessige.

Onsdag i forrige uke la forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og statsminister Erna Solberg (H) fram kompetansereformen «Lære heile livet».

Les også:

• Ap: Kompetanse­reformen er et luft­slott på spare­bluss
• Ingen skal gå ut på dato og flere skal kunne stå i jobb lenger

Skule har tidligere blant annet vært direktør ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i 10 år fra 2010. I februar i år begynte han som direktør i Kompetanse Norge, som er et direktorat under Kunnskapsdepartementet.

— Koronakrisen setter utfordringer på spissen

Sveinung Skule selv er ivrig på å komme i gang med oppgaven han har fått tildelt. Hele utvalget er ennå ikke oppnevnt, men sammensetningen kommer til å ligne på det gamle utvalget med partene i arbeidslivet og forskere, mens utvalget ikke lengre skal ha representanter fra departementer.

— Koronakrisen setter spørsmålene om hvilken kompetanse Norge har behov for på spissen og viser at det nå er helt avgjørende at vi finner gode svar - på utfordringer og problemstillinger som også i en normalsituasjon er viktige for oss, sier Skule til Khrono.

Han peker på at utfordringene er viktige for alle grupper, men at det i krisetider er de unge som er mest utsatt.

— Når ledigheten øker er det der vi ser størst utslag. Og vi har fått en liten forsmak på dette gjennom søkertallene fra Samordna opptak, som viser en markant økning av søkere, også blant de helt unge. Mange søker seg til både høyere utdanning og fagskoler, sier han.

Han legger til at dette er helt i tråd med tidligere erfaringer og forskning fra denne type situasjoner.

— Jeg tenker kanskje også at det vi så på søkertallene nå kan være en forsmak på slik det vil bli framover. Koronakrisen eksploderte i Norge 12. mars. Da hadde kanskje mange unge allerede både bestemt seg og planlagt hva de skal fra høsten av. Det kan tenkes at vi vil se en enda større koronaeffekt på søkemønstrene i årene framover. Denne krisen går ikke over de nærmeste månedene, understreker Skule.

Fakta

Kompetansebehovsutvalget (KBU)

• Ble nedsatt i 2017 og består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer.
• Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Har avlagt tre rapporter, den tredje og siste mandag 10. februar 2020.
• Fra april 2020 er det Sveinung Skule som overtar ledelsen av utvalget.
• Formålet med KBU er å frembringe den best mulig faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.

Skule er også forundret over de svake tallene på søkere til lærerutdanningene, og hadde tenkt at sykepleietallene skulle vært enda høyere.

— Dette er jo utdanninger som kvalifiserer til jobber hvor vi vet at vi trenger mange flere framover, sier Skule og peker på at kanskje hadde mange unge allerede gjort seg opp sin mening om hva de skulle søke og at koronakrisen kom litt sent til å påvirke søkernes valg.

— Utdanningssystemet blir et trekkspill

Historien viser at utdanningssystemet i krisesituasjoner blir et trekkspill, der man øker antall studieplasser for å løse utfordringer med arbeidsløshet. Dersom det skjer denne gangen også blir det desto viktigere at man har en tanke om hvordan man bygger ut systemet, mener Skule.

Han viser til at ved de forrige virkelig store økonomiske krisen, tidlig på 1990-tallet, bygget man også ut utdanningssystemet ganske mye.

— Det vi ser er at plassene vi bygde ut da ble varige. De tiltakene vi gjør nå vil trolig sette varige spor. Så det blir viktig at vi har en bevisst tanke om hvordan systemet skal bygges ut og hvilken kompetanse vi vil trenge i framtiden, sier han.

Han ser for seg at det blir økt søkning både til kortere studier og ordinære bachelor- og masterprogrammer, men i tillegg er han opptatt av etter- og videreutdanningsmulighetene for arbeidstakere, arbeidsledige og arbeidslivet.

— Må bli mer lønnsomt for universiteter og høgskoler

Skule trekker fram at på den ene siden er det for ham helt klart at det er bred enighet om at man ønsker å beholde gratisprinsippet innen utdanningssystemet.

— Dersom man skal bygge ut etter- og videreutdanning må det trolig komme mer penger inn i systemet. Det kan skje ved at staten gjør det mer lønnsomt, eller ved at man utnytter betalingsvilje som er i markedet. Kanskje fra enkeltpersoner, men kanskje særlig fra bedrifter og offentlige virksomheter, sier han.

Skule viser til at egenbetalingsforskriften også er berørt i den nye stortingsmeldingen lære hele livet om kompetansereformen som ble lagt fram i forrige uke.

Han sier at hvis man ser til BI så er det svært mange som tar videreutdanning der og får det betalt av arbeidsgiver.

— Men vi trenger ordninger som gjør det mer lønnsomt også for de statlige institusjonene, understreker han.

Hva skal vi fylle på med?

Skule er også opptatt av at verden og Norge framover ikke bare trenger flere med master og høyere utdanning.

— Vi trenger også flere som tar fagbrev og får faglig påfyll på fagskolene. Blant de som er ledige nå er det mange uten studiekompetanse, og kompetansepakkene regjeringen har finansiert nå må reflektere det. Men også når det gjelder den langsiktige utviklingen av utdanningssystemet vet vi at arbeidslivet etterspør fagbrev og fagskole. Den framtidige dimensjoneringen av utdanningssystemet må derfor sees i en helhet, sier han.

Sist man utvidet kapasiteten i utdanningssystemet kraftig bygde man på en del av de store disiplinfagene ved universitetene som hadde lave kostnader per studieplass, med sine store forelesninger og lite utgifter ellers.

Behov for ikt

Han framhever at man har sett at det finnes behov for mer ikt-kompetanse, samtidig som han antar at man igjen vil se en svakere søkning til petroleumsfag.

— Det er også viktig at vi ikke gjør overslag heller. Olje og gass vil over tid minske i betydning til fordel for grønne næringer, men vi kommer til å trenge petroleumsrelatert kompetanse i mange år fram i tid. Det tar fem år å utdanne masterkandidater her, vi må passe på at vi har det vi trenger her også, sier den nyoppnevnte utvalgslederen.

— Reiselivsstudier er at annet eksempel, der faller søkningen kraftig, noe som er lett å forstå. Samtidig vil vi nok trenge folk der også selv om situasjonen akkurat nå er dramatisk, sier han.

Skule ser fram til at resten av utvalget blir oppnevnt og at de kan komme i gang med arbeidet sitt.

— Kompetanse Norge får i oppdrag å støtte utvalgets arbeid ved å oppdatere kunnskapsgrunnlaget jevnlig med faste indikatorer. Det vil gi utvalget enda bedre grunnlag for å gjøre den vanskelige øvelsen det er å prøve å se inn i framtiden, drøfte dilemmaer og peke på hvilke veivalg man bør gjøre, sier han.

Les også: Kompetansebehovet: Asheim vil ansvarliggjøre universiteter og høgskoler