Heldigvis har ungdommen forstått at de må studere historie og filosofi

Khrono hadde onsdag 29. april et intervju med Sveinung Skule, som leder utvalget som skal undersøke hva slags kompetanse det norske arbeidslivet vil trenge i fremtiden. Skule viser til de ferske søkertallene til høyere utdanning, og sier han er overrasket over at så mange har valgt fag som filosofi og historie foran «tryggere» profesjonsstudier som sykepleie og lærerutdanning.

Vi er ikke like overrasket som Sveinung Skule. Som ledere av fakultetene for samfunnsvitenskap og humaniora ved NTNU vet vi at verden trenger kompetansen til samfunnsvitere og humanister i møte med de store, sammensatte samfunnsutfordringene. Vi tror koronakrisen har vært med på å understreke dette.

Ved NTNU har vi nå startet et omfattende arbeid med å utvikle studietilbudet vårt for å sette studentene våre i best mulig stand til å håndtere klimaendringer, migrasjonsbølger, raske teknologiskifter og andre komplekse utfordringer. Vi håper at Skule vil bidra i dette arbeidet gjennom å delta på workshopen vår 18. mai!

Koronakrisen er midlertidig, men den kommer til å sette varige spor i verden, Europa, Norge, velferdssystemet, politikken, skolen, familier, media, kulturlivet og oss mennesker imellom. Vi vet ikke hvilke løsninger som er riktige eller gale. Hvordan vil fremtiden se ut?

De økonomiske konsekvensene er enorme, og arbeidsledigheten høy. Det politiske landskapet endres, og vi ser som så mange ganger før, at det er de svakeste som rammes hardest. Folkets tillit, eller manglende tillit, til myndighetene over hele verden påvirker hvordan statsledere håndterer krisen og i hvilken grad de makter å få befolkningen med på «dugnaden». Vi lar oss disiplinere og overvåke. I noen land må tiltak gjennomføres gjennom brutalitet og maktovergrep.

Samtidig ser vi at tradisjonelle medier igjen samler folket. Koronaen får digitaliseringen til å skyte fart, og flere peker på at krisen tvinger oss i en mer bærekraftig retning. Norske myndigheter har vedtatt krisepakker som gir investeringer i grønne næringer. Vi har klart å finne gode alternativer til reiser. Koronaen endrer de sosiale arenaene i samfunnet, og den stimulerer til kreativitet, nytenkning og innovasjon.

Situasjonen vi befinner oss i viser at vi trenger kunnskap om politikk, historie, etikk, adferd, omstilling, verdier, økonomi og kommunikasjon – både når vi håndterer det som skjer akkurat nå, og når vi planlegger for det som kommer. Vi trenger den kritiske bevisstheten som er fundamentert i historisk kunnskap og kunnskap om samfunnsforhold og måten vi lever på. Bare da kan vi klare å forstå helheten og sammenhengene i dagens situasjon.

Vi tror at ungdommen har forstått dette, og vi håper selvfølgelig også at arbeidslivet ser det samme. Samtidig stiller samfunnsutviklingen krav til oss som utdanner fremtidens arbeidstakere.

I fjor høst startet vi derfor prosjektet Fremtidens HUMSAM-studier ved NTNU. Det går parallelt med prosjektet Fremtidens teknologistudier, og sammen skal vi gå gjennom 200 studieprogram ved NTNU. Tverrfaglighet, systemtenkning og FNs bærekraftsmål står sentralt i arbeidet.

Hvis Sveinung Skule tar del i workshopen vår, får han høre mer om arbeidsrelevans i disiplinstudiene og betydningen HUMSAM-studiene har for fremtidens næringsliv. Han vil også få et innblikk i nye planer og ideer som det jobbes med ved NTNU

Vi planlegger for eksempel å opprette et nytt toårig masterprogram i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid, som virkelig drar veksler på bredden i NTNUs studietilbud.

Studieprogrammet skal gi kandidatene en tverrfaglig forståelse av samspillet mellom digitale teknologier og offentlig og private virksomheter innenfor et organisasjonssosiologisk og statsvitenskapelig rammeverk. Denne rammen danner grunnlaget for kunnskap om digitalisering og samfunnsendring med særlig blikk på endringer i arbeidslivet og utviklingen av den norske velferdsstaten.

Programmet vil gi kandidatene analytiske ferdigheter til å studere komplekse organisasjoner og teknologier basert på samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og mange muligheter for spesialisering ved å supplere med valgemner fra humaniora, økonomi og IKT.

Det jobbes også med å utvikle et undervisningsdesign innen litteratur som tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets store digitaliseringsprosjekt, bokhylla.no. Prosjektet har gjort hele kulturarven vår tilgjengelig digitalt, men hvordan kan vi best utnytte mulighetene dette gir oss?

Det nye undervisningsdesignet skal sette studenter i stand til å drive kreativ utforsking av den digitaliserte litteraturhistorien. Studentene møtes i en lesesirkel der de diskuterer nyere tekster fra digital litteraturvitenskap, og i et litteraturlaboratorium der de lærer nye måter å visualisere funnene sine. Studentene skal utforske konkrete forskningsspørsmål som de skal løse ved hjelp av digitale metoder, og prosjektet gjør det mulig å teste ut en undervisningsmåte som legger til rette for undersøkelse og ikke bare kunnskapsoverføring.

På workshopen får vi dessuten vite mer om arbeidet med breddeårsprofiler på bachelornivå i samfunnsøkonomi. For studentene innebærer dette fullverdige årsenheter som settes sammen for dem, og ikke at de selv tilfeldig velger fag på egen hånd. Det er satt sammen tre ulike profiler med fag fra ulike fagområder: informasjonsteknologi, økonomi og administrasjon og politisk økonomi. Dette er kunnskap som arbeidslivet etterspør, og kandidatundersøkelsen har vist at tidligere studenter har savnet dette i studiet.

Disse tiltakene og aktivitetene svarer godt på ambisjonene vi har i prosjektet Fremtidens HUMSAM-studier. Samfunnsutfordringene krever at vi tenker nytt. En mer kompleks verden krever at vi samhandler på tvers av de tekniske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Samtidig er spisskompetanse viktigere enn noen gang, og vi må derfor også ta vare på egenarten til de ulike fagene

Vi håper at arbeidet vi nå har tatt fatt på bidrar til at studentene vil fortsette å strømme til de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Vi vet at dette er kunnskap som verden behøver.