Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● Kjetil Holtmon Akø
Teknologiens makt over menneskene
Det er en forenkling å si at makten overføres en vei fra oss selv til teknologien og at vi mister kontroll, hevder stipendiat Kjetil Holtmon Akø.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder
I et innlegg nylig publisert i Khrono utbroderer Lars Nyre sitt syn på forholdet mellom teknologi og samfunn. Her fremmer Nyre flere påstander, men det er særlig to som fanget blikket mitt:
i) Teknologien er autonom. Teknologien som fenomen er ustyrlig og noe vi ikke har noen kontroll over. I tillegg utøver teknologien såpass betydelig med makt over oss at den styrer vår utvikling, og vi er overlatt til dens nåde.
ii) Vi har ingen kontroll over autonome teknologier
Jeg vil her imøtekomme disse påstandene. Nyre tar nemlig feil når han hevder at teknologien som fenomen er autonom. Det er gode grunner til å tro at teknologien faktisk ikke er autonom, og følgelig er også tesen om teknologideterminisme betydelig svekket. Det er i tillegg uheldig å omtale teknologien på fenomennivå som autonom og enkeltteknologier som autonome da disse to spiller på to forskjellige betydninger av autonomi-begrepet.
I utgangspunktet forstod jeg Nyre slik Jostein Gripsrud gjorde: Nyre fremmer en påstand om at teknologien som fenomen er autonom i den betydning at den er ustyrlig og uangripelig. Heidegger trekkes fram, selv om språkbruken i utgangspunktet bærer preg av Elluls begrep. Så langt er ikke språkbruken problematisk. Veien fra Heidegger til Ellul er tross alt kort: begge argumenterte for at teknologien representerer et altoverskyggende fenomen som fortrenger alternative verdisett eller måter å være på.
Selv om dette synet i dag er mindre utbredt enn det var da de ble fremmet, så er det en ærlig sak å argumentere for at det ligger noe fortrengende og hegemonisk i teknologien. Imidlertid bør det bemerkes at Heidegger åpner for at teknologiens herredømme kan beseires, i alle fall i «Spørsmålet om teknikken.» Dette selv om han i et senere intervju skal ha sagt at kun en Gud kan redde oss nå.
Hvilke grunner har vi til å tvile på teknologideterminismens tese?
Kjetil Holtmon Akø, ph.d-stipendiat ved Universitetet i Agder
Selv om Heidegger i teksten ikke bør regnes som en hardbarka teknologideterminist som Ellul, ser han senere ut til å ha resignert.
Ifølge disse to tenkerne er teknologien autonom i en sterk forstand av ordet. Autonomien til teknologien viser til selvlovgivende, uavhengig og lukket for ekstern påvirkning. Den representerer et lukket verdisett som tvinger verden innunder dets imperativer og som ikke tillater innspill med mindre de er i tråd med teknologiens grunnleggende verdier.
Hvilke grunner har vi til å tvile på at teknologien faktisk er så sterk som Nyre og disse tenkerne hevder?
Først og fremst har sosialkonstruktivistisk forskning vist hvordan enkeltteknologier avhenger av andre verdier enn de som vanligvis forbindes med teknologiens imperativer. Wiebe Bijkers studie av utviklingen av sykkelen er et tidlig stykke arbeid i denne vendingen. Her viser han hvordan interessene og verdiene til ulike aktører spilte inn i utformingen av sykkelen.
Andre sosialkonstruktivister har avdekket lignende funn. Dette svekker ideen om vår manglende evne til å kontrollere og styre teknologien og om dens autonomi.
Dette innebærer samtidig at tesen om teknologideterminisme også er svekket. Tesen om teknologien som autonom og teknologideterminisme opptrer ofte sammen. Teknologien er ikke bare autonom, men en autonom kraft som virker på samfunn og dets utvikling på en slik måte at samfunnet bestemmes av den. De som argumenterer for begge disse posisjonene sammen, tilhører ytterpunktet på en skala.
Her har vi ingen makt over teknologien og er henvist til teknologiens nådeløse imperativer. Sosialkonstruktivistene, som tilhører den motsatte ende av skalaen, argumenterer for at vi besitter betydelig makt ovenfor teknologien. Mellom disse ytterpunktene finnes det flere posisjoner som balanserer maktforholdet mellom teknologi og mennesket.
Hvilke grunner har vi til å tvile på teknologideterminismens tese?
På samme måte som enkeltteknologier er blitt vist å avhenge av andre verdier enn de som utelukkende tilhører teknologiens imperativer, så har også andre verdier enn disse fått utløp i utviklingen av samfunn. Kjønnskamp, klimakamp, kamp for rettigheter – disse er alle eksempler hvor annet enn teknologien har spilt en betydelig rolle i utviklingen av samfunnet.
Samtidig betyr ikke dette at teknologien ikke har en stor effekt på utviklingen av samfunnet. Man kan fint hevde dette uten å måtte støtte tesen om teknologideterminisme.
Det er lite sannsynlig at verken av disse ytterpunktene stemmer. Teknologideterminismen overvurderer teknologiens makt og undervurderer vår, mens det motsatte gjelder for sosialdeterminismen.
Sosialkonstruktivister har overbevisende vist hvordan utvikling av enkeltteknologier styres av forhandlinger mellom interesseaktører, og det innebærer at andre verdier enn teknologiens imperativer har vært avgjørende.
Samtidig finnes det gode grunner til å anse teknologien som formgivende for samfunnsorganiseringen. For eksempel historikeren Thomas P. Hughes begrep om teknologisk momentum og postfenomenologen Peter-Paul Verbeeks begrep om materialisert moral. Begge disse gir ulike perspektiver på hvordan teknologien utøver makt ovenfor oss uten å samtidig hevde at vi er maktesløse ovenfor den.
Så over til begrepsblandingen. Nyre skriver nemlig om autonome teknologier, altså ikke teknologien som fenomen, men om bestemte utgaver av teknologien som fungerer på en selvstendig og uavhengig måte.
Slike teknologier handler alene i skiftende miljøer og må fatte avgjørelser «på egen hånd», altså, de kan ikke stoppe og spørre den brukeren hva som bør gjøres. Dette er et annet autonomi-begrep enn det vi møtte ovenfor.
For der man gjerne kan argumentere for at teknologiens vesen er uangripelige, slik som Heidegger, Ellul og nå Nyre gjør, så er det noe annet å hevde at den selvkjørende bilen er autonom i en lignende forstand.
Nyre påpeker korrekt at enkelte maskinlæringsteknikker, slik som dype nevrale nett, fungerer på en slik måte at vi ikke vet helt hvordan de veier informasjonen de mottar, og vi mangler derfor inngående kjennskap til deres beslutningsmekanismer.
Men at slik teknologi omtales som autonom spiller på en annen betydning av ordet enn hos tenkere som Ellul og Heidegger. Dessuten er det ikke gitt at mangelen på forståelse vi har ovenfor disse maskinlæringsteknikkene er noe som vil vedvare. Det foregår mye forskning på dette området, og å forskuttere at disse teknikkene er prinsipielt utilgjengelig er å overse mulig utvikling.
Til sist vil jeg også påpeke at denne maktoverføringen til teknologien kun er korrekt i en viss forstand. Ettersom denne teknologien bare er autonom i en svak forstand – den er i bunn og grunn bare en mer komplisert samling av automatiserte funksjoner –må det trekkes noen ontologiske linjer rundt enkeltobjektet for at en slik maktoverføring kan fremstå så sterk som Nyre hevder. Man går da glipp av det som foregår «bak forhenget.» Dette gjelder for øvrig all teknologi all den tid den alltid fungerer mot et slik bakteppe.
Det at vi har mindre kontroll er en kontroversiell påstand som krever støttende argumentasjon. Selvkjørende biler, selv om de har «makt» til å foreta valg som er nødvendige for deres primære funksjon (å kjøre), har de kun den makten de har med utgangspunkt i begrensninger satt av oss: lover om trafikk, hvilke handlinger som tillates og ikke, osv.
Gjennom utformingen av teknologien og testingen av den, beholder vi betydelig makt og kontroll over dens mulighetsrom for handlinger. Det er dette man går glipp av når man ikke ser bak forhenget.
Det er derfor en forenkling å si at makten overføres en vei og at vi mister kontroll. Å si at et menneskesentrert syn hemmer forståelsen av antatt intelligente maskiner fremstår for meg som å overse at det motsatte synet hemmer forståelsen av hvordan slik teknologi avhenger av oss og våre kontrollmekanismer.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår