Hun får Holbergprisen 2022

Se video med kunngjøringen av vinnerne av Nils Klim-prisen og Holbergprisen nederst i saken.

Vinneren av Holbergprisen må ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt (humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi) på en avgjørende måte.

Årets vinner, amerikanske Sheila Jasanoff, er professor ved Harvard University. Hun beskrives som en pioner innenfor fagfeltet vitenskaps- og teknologistudier, som handler om hvordan vitenskap og teknologi påvirker samfunn, politikk og kultur – og motsatt.

— Det mest grunnleggende spørsmålet jeg har forsøkt å belyse, er hvilken betydning det har at vi mennesker lever i samfunn som er vitenskapelig og teknologisk avanserte. Dette handler om hva vitenskap og teknologi betyr i hverdagslivet, både for individer, sosiale grupper og nasjoner, sier prisvinneren i en pressemelding.

Holbergkomitéens leder Heike Krieger uttaler at Jasanoff er en meget verdig vinner av Holbergprisen, og tilføyer:

— Gjennom å dele sitt arbeid både i vitenskapelige og mer allmenne fora, er Jasanoff også en viktig offentlig intellektuell som bidrar med betimelige kommentarer av stor interesse på felt som falske nyheter og klimaendringer.

Jasanoff vil motta prisen under en seremoni i Universitetsaulaen i Bergen den 9. juni.

Mye av æren for faget STS

Professor ved Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen, Roger Strand, kjenner godt til Sheila Jasanoff og hennes arbeid.

— Vitenskaps- og teknologistudier, eller STS som faget gjerne blir kalt, er et ganske ungt fag, som ble en egen disiplin på 70- og 80-tallet. Sheila Jasanoff fungerer som en formidler eller brobygger i debattene som har preget faget, sier Strand til Khrono.

Strand mener Jasanoffs bidrag for å bygge STS som fag og institusjon ikke kan overdrives.

— Faget gikk fra å nærmest være en aktivistgreie til å gradvis bli en akademisk disiplin. I dag kan man ta doktorgrader innenfor STS, det arrangeres vitenskapelige konferanser og så videre. Dette er ikke bare takket være henne, men hun har ganske mye av æren for det, sier han.

Svært opptatt av empiri

I Norge jobbes det med dette faget ved Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen. Strand beskriver Jasanoff som en grundig forsker, som er veldig opptatt av empiriske studier.

— Hun er en modernist. Ønsker man er moderne samfunn må man ha moderne institusjoner som fungerer. De må være basert på en form for offentlig fornuft. Men vi må forstå hvordan offentlig fornuft fortoner seg. Vi ser at kunnskapsteorier ikke er det samme i USA og Europa. Dette handler om hvilke institusjoner og tradisjoner man har, og hvordan man tenker på objektivitet, sier han.

— Sheila er empirisk grundig. Hun er en sånn en som tenker at hvis vi faktisk skal forstå forholdet mellom ekspertise og rettssystemet, vel da må vi lese alle saksdokumentene. Mye av det hun har skrevet er så sterkt preget av empirisk grundighet og soliditet at det kanskje ikke er det lesestoffet du tar med deg på ferie, sier Strand.

Gjør det lettere å forstå vår håndtering av covid

Jasanoff er særlig kjent for to analytiske begreper — «samproduksjon» og «sosiotekniske forestillinger».

— Hvis vi skal studere prosesser i moderne samfunn, ser vi fort at veldig mye er vitenskaps- og teknologidrevet. Ta nærmest hvilket som helst tema fra forsidene, sier Strand.

Jasanoff har påpekt at det ikke holder å bare studere påvirkningen fra vitenskap på politikk. Man må forstå at disse tingene blir til i samme prosesser. Hvordan vi reagerte og forholdt oss til covid er et eksempel på vitenskapelig basert virksomhet, forteller Strand.

— I det øyeblikket Verdens helseorganisasjon bestemte seg for at det var krisetilstand, ble det plutselig et helt annet trøkk. Det påvirket hva slags type dokumentasjon og forskning som måtte skje. Det var tidsnød. Mange tidsskrifter gjorde unntak for hvordan fagfellevurdering skulle skje. Og de politiske beslutningene hang tett sammen med forskningen som skjedde, sier han.

Forskning, teknologi og politikk var helt infiltrert i hverandre.

«Sosiotekniske forestillinger» er kollektive visjoner om vitenskapens, teknologiens og samfunnets ønskede utvikling. Vi fikk slike felles forestillinger ganske fort i forbindelse med covid i mai, juni 2020, ifølge Strand.

— Det ble en enighet om at eneste vei ut av dette var gjennom en vaksine — som man ikke engang visste om kunne lages. Når man først bestemmer seg for en sosioteknisk forestilling vet man hva man må gjøre. Her gjaldt det å pumpe penger inn i vaksineforskning, sier han.

Strand mener disse tendensene er svært tydelige innen forskningspolitikken.

— Man bestemmer seg for at nå er det det grønne skiftet som gjelder, og da vet man hvor de neste forskningsmilliardene går. Denne linsen å se verden gjennom — det er for meg noe av det mest nyttige Sheila har kommet med, sier han.

Ifølge Strand mener ikke Jasanoff at det er noe galt med de felles forestillingene vi får, men hun påpeker at det er demokratiske underskudd i disse prosessene.

— Visse interesser og krefter har altfor mye makt med tanke på hvilke framtid vi vil få. Det gjelder særlig industri, vitenskap og teknologi, sier han.

Stort forfatterskap

Jasanoff er forfatter eller medforfatter av ti bøker, og hun har skrevet over 130 artikler og kapitler.

Blant prisvinnerens senere arbeider er «The Ethics of Invention: Technology and the Human Future» (2016), hvor Jasanoff argumenterer for at teknologi både utvider og begrenser menneskehetens fremtidsmuligheter.

I 2019 kom «Can Science Make Sense of Life?», hvor Jasanoff utforsker hvordan biologi og bioteknologi på 1900-tallet ikke bare gikk langt i å påberope seg sannheten om hva livet er, men også hvordan vi skal forstå det. På denne måten har disse fagene tiltatt seg en stadig større rolle som fortolkningsnøkkel for mennesker i moderne samfunn.

Nils Klim-prisen til ung finsk teolog

Nils Klim-prisen tildeles i år den finske teologen Elisa Uusimäki, for hennes betydelige forskningsbidrag innen studier av den antikke jødedoms litteratur og kultur.

Denne prisen er på 500.000 kroner og tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder. Prisvinneren må være fra eller i et nordisk land og under 35 år.

Uusimäki er lektor i bibelstudier ved Afdeling for Teologi, Aarhus Universitet. Hun er også AIAS Associate Fellow ved Aarhus Institute of Advanced Studies og medlem av Det Unge Akademi under Det Danske Videnskabernes Selskab.

Elisa Uusimäkis forskning er vidtfavnende og spenner fra studier av antikkens jødiske visdomstenkning, etikk og religiøse forestillinger til mer analytiske studier av dette tekstmaterialet ved hjelp av kjønns- og interseksjonalitets- teori. Nylig har hun også rettet fokuset mot kvinners reiser, betydningen av pest og reiserelatert angst.

Se video av kunngjøring

Her kan du se kunngjøringen av vinnerne av Nils Klim-prisen og Holberg-prisen.