Debatt ● jostein gripsrud
Teknologien er ikke på sjølstyr
«Igjen og igjen har det vist seg at teknologisk utvikling fremst er produkt av menneskers ambisjoner, ressurser, kunnskaper, prøving og feiling i forsøk på å nå et mål om å utvide menneskets muligheter», skriver Jostein Gripsrud.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen
Professor Lars Nyre er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og medieoppslag tar gjerne også med at han er professor II i samme fag ved Universitetet i Stavanger.
Han er en på flere måter likandes kar fra Voss. Men han sier mye som kan virke rart. I seinere tid har han fått betydelig medieoppmerksomhet. Han har stått fram med synspunkter på teknologi, midt i klimakrise og grønt skifte, som er vanskelige å akseptere. Jeg skal særlig trekke fram to og si noe om dem.
1. Teknologien er autonom, den kan altså ikke styres av mennesker.
I BT 18.01.2020 kalte Nyre seg «posthumanist», og med det mente han å si at han står for et syn der mennesker og deres tenkning og handlinger har mistet makten over den historiske utviklingen. Han var tilhenger av en
«kjent og utskjelt teori som føreset at menneska ikkje eigentleg har særleg god kontroll over utviklinga, og at det finst ei vesentlig handlekraft og moralsk retning i teknologiene sjølve. Menneska kan ikkje velje å bruke dei, eller å ikkje bruke dei. Utviklinga av betre og meir kraftfull teknologi er ustoppelig, sjølv om den vart sett i gang av og videreført av menneske.»
Her og andre steder viser Nyre at han har lest seg opp på naziregimets filosofiske støttespiller, Martin Heidegger, og synet han formulerte på 30-tallet og delvis publiserte på 50-tallet:
Teknologien og dens utvikling er «autonom», altså selvstyrt. Det er dette som ligger bak når han erklærer seg som «teknologisk determinist».
Nyre mener (i Forskning.no) at det å tro at «menneskene må holde teknologien i sjakk» er «rett og slett urealistisk» og «derfor ikke et holdbart utgangspunkt hvis man ønsker å forstå det som faktisk skjer i samfunnet».
Han må korrigere tullinger i «elfenbenstårnet», som han kaller det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiB (Forskerforum 3, 2022): «Han peker oppover i universitetsbygget. – Det er så utopisk og idealistisk at jeg ikke kan forholde meg til det.»
«De må innse at vi har «rett og slett ikke noe valg. Vi må følge teknologistrømmen.» (Forskning.no, 1. februar 2022).
Det var ikke en teknologi på sjølstyr som løste problemet med fiskedøden i norske fjellvann, som frambrakte moderne elektriske biler eller covid-vaksiner, hivmedisin og digitale bildebehandlingsprogrammer.
Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved UiB
2. Bruk av teknologi betyr alltid at mennesket gir fra seg makt til den aktuelle teknologien.
I Forskning.no 1. februar i år sa han det slik: «Det skjer en maktoverføring fra menneske til teknologi hver gang en maskin overtar noe vi pleide å gjøre selv. Denne prosessen har foregått i tusenvis av år.»
Redaksjonen brukte ikke tilfeldig dette som overskrift på hele oppslaget. Når mennesket fant ut hvordan det kunne skape ild til oppvarming og matlaging, så ga det altså fra seg makt til flintsteinen og neveren. Flintøks, pil og bue, spyd, sverd og andre våpen tok makten fra menneskene som skapte dem.
Hestekjerrer, tog, biler, fly, telegrafnøkler, telefoner, glødelamper, film og fjernsyn og så videre i det uendelige tok makten fra menneskene. En bil som flytter oss i 120 km/t på en norsk motorvei, eller toget som bærer oss i 300 km/t nedover i Rhônedalen i Frankrike, tar i Nyres perspektiv fra oss en løpekraft vi før hadde selv.
Når jeg snakker med venner i USA per telefon eller internett, er det altså resultat av en maktoverføring til teknologien, som dessuten, jf. punkt 1, har skapt seg selv.
Jeg for min del har et ganske radikalt annerledes hovedsyn, mer på linje med noe Nyre nok leste i sin studietid – Marshall McLuhans Understanding Media: The Extensions of Man (1964).
Igjen og igjen har det vist seg at teknologisk utvikling fremst er produkt av menneskers ambisjoner, ressurser, kunnskaper, prøving og feiling i forsøk på å nå et mål om å utvide menneskets muligheter. Alle nyvinningene er produkter av menneskelig intelligens og fantasi, altså skaperkraft. De øker menneskenes makt, ikke motsatt. Med tanke på klimakrisen er dette avgjørende viktig.
Det var ikke en teknologi på sjølstyr som løste problemet med fiskedøden i norske fjellvann, som frambrakte moderne elektriske biler eller covid-vaksiner, hivmedisin og digitale bildebehandlingsprogrammer. Teknologiene bærer nok med seg enkelte føringer for videre utvikling, men de har bare den makten vi gir dem.
Med tanke på at Nyres spesialområde er kreativ bruk av datateknologi, kan det være verdt å minne om at Lord Byrons datter, den eminente matematikeren Ada Lovelace (1815-1852), av mange regnes som skaperen av verdens første algoritme. Hun siteres faktisk i det nummer av Forskerforum hvor Nyre intervjues:
«Den analytiske maskinen har ingen ambisjoner om å skape noe. Den kan gjøre det vi vet hvordan vi skal be den gjøre.» Hennes tanker ble fulgt opp hundre år seinere av Alan Turing, som skapte begrepet «Lady Lovelace’s Objection» om den siterte passasjen. Han skapte det som kalles Turing-testen som skulle kunne fastslå at maskiner faktisk kan sies å tenke. Men ingen har meg bekjent hittil klart å oppnå dette – Ada har fortsatt rett.
Nyre meddeler oss i Forskerforum at han etter noen år som professor tenkte: «Fuck – nå slutter jeg å dra på konferanser i USA for å presentere et paper i 15 minutter. Å strebe oppover den veien føltes mer og mer meningsløst.»
Men mange av oss har opplevd at man på konferanser kan risikere å høre noe interessant og lære noe av samtaler med kolleger fra mange land. Det viktige med internasjonale konferanser er ikke ideen om å «strebe oppover».
Det er ikke umulig at Nyre kan ha glede av å bruke noe mer tid i «elfenbenstårnet».
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024