Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● annelin eriksen
Kan teknologien redde oss?
Før vi tar stilling til hva teknologi er, og hvorvidt den vil «redde» oss eller ikke, må vi også skjønne hva mennesket er.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor i antropologi og leder for forskningsprosjektet Technoscientific Immortality ved Universitetet i Bergen
To medieprofessorer fra Universitetet i Bergen diskuterer i Khrono, BT og Forskning.no hva teknologi er. Den ene (Lars Nyre) er opptatt av å nyansere den offentlige debatten rundt kontroll av teknologien. Den moderne teknologien er allerede uavhengig av mennesket, den er «autonom», argumenterer han.
Teknologien utvikler seg enten vi vil det eller ikke. Han nyanserer også litt: han snakker om moderne teknologi. Kunstig intelligens for eksempel. Den andre professoren (Gripsrud) er på sin side opptatt av teknologi som menneskets forsøk på å skape nye muligheter: utvikling med andre ord.
Teknologien er et redskap for å styrke mennesket, et hjelpemiddel, mener Gripsrud. Dette er spesielt viktig å poengtere nå, mener han, når vi skal håndtere klimakrisen.
Jeg er enig med de to professorene i at spørsmålet om hva teknologi er, er helt avgjørende for å forstå, diskutere og mene noe om samfunnsutviklingen. To helt essensielle spørsmål bør oppta oss alle:
Er vi i ferd med å bli Homo Digitalis? Vil den nye digitale teknologien endre oss fundamentalt - til og med skape helt nye mennesker uten biologi?
Det andre spørsmålet: Vil planeten og dens naturmangfold overleve? Har mennesket skapt en klimakrise som ikke lar seg reversere? Og hva er teknologiens plass i håndteringen av klimakrisen? Hva er teknologiens rolle for en (u-)levelig fremtid?
Teknologien gir oss ikke udødeligheten. Det er ikke teknologien som endrer oss. Det gjør vi selv.
Annelin Eriksen, Professor i antropologi, Universitetet i Bergen
Når vi skal ta stilling til slike grunnleggende spørsmål knyttet til teknologi, tror jeg vi trenger et tredje perspektiv. På den ene siden er muligens teknologen på sjølstyr (kontra Gripsrud), men, på den andre siden, dette kan ikke forstås som (den moderen) «teknologiens natur» (kontra Nyre).
Et vesentlig element forsvinner i diskusjonen mellom de to medieprofessorene. Kanskje kan en antropolog bidra til debatten?
Jeg tror vi må begynne med å stille følgende spørsmål: Kan vi forstå hva teknologi er, uavhengig av en forståelse av hva mennesket er? Dette er selvsagt et retorisk spørsmål, og svaret er: nei.
Antropologien har vist at mennesket eksisterer først og fremst som sosialt vesen. Det er ikke slik at mennesket levde først aleine og deretter bestemte seg for å leve i grupper, som til slutt ble til moderne statssamfunn med globalisert handel og teknologiutvikling.
Til og med i bibelens mytologiske opprinnelseshistorie er mennesket først to, Adam og Eva. Mennesket er alltid allerede sosiale. Forståelsen av mennesket må derfor begynne med hvordan mennesker blir til, i samfunn.
Videre: samfunn er ikke det samme overalt i verden. Samfunn har hatt, og tar, uendelig mange ulike former. Samfunn følger ikke en bestemt utviklingslinje. Som Graeber og Wengrow viser i sin storslagne bok The Dawn of Everything; samfunn er overalt preget av «an ecology of freedom», en frihetsøkologi, et oppkomme av muligheter.
Dermed: Vi, som mennesker, har ikke en, eller noen bestemte, utviklingshorisonter. Vi lever på så mange ulike vis at et slikt syn (at mennesket skulle være forutbestemt for en type utvikling, frem mot moderne teknologi for eksempel) ville være nærmere en religiøs forståelse enn en vitenskapelig.
Så til hovedpoenget: teknologi er menneskeskapt. Noen vil si at den «ligger der», som et potensial som byr seg frem, men det er mennesker som gir den en spesifikk form og innhold. Teknologien speiler mennesket. På samme måte som mennesket ikke tar en bestemt form, vil også teknologiutvikling preges av nettopp en frihetsøkologi.
Dette betyr imidlertid ikke at utvikling av moderne kunstig intelligens alltid er under menneskets kontroll. Tvert imot egentlig: den kan fort bli autonom. Den har kanskje allerede blitt det. Men ikke fordi teknologien er autonom i seg selv.
I et samfunn som vårt, hvor den dominerende teknologien er fundert på en helt spesifikk forståelse av økonomi, konsum og industriell ressursutvinning, vil teknologien ta en økonomisk form: det er jakten på profitt og innovasjon som styrer teknologien.
Det er i dette bildet at mennesket også blir et offer for teknologisk utvinning, gjennom for eksempel høsting av personopplysninger, Big Data osv. Teknologien er autonom fordi vi har gjort økonomien autonom.
Så, tilbake til klimakrisen: Det spørs om det er den moderne teknologien som kan gi oss svarene. Den moderne teknologien er underlagt det som er hovedproblemet: vår forståelse av oss selv som økonomiske vesener. Alle (våre) veier leder mot profitt. Profitt må hentes fra noe: fra arbeidskraft eller naturressurser.
Veien ut av klimakrisen må begynne med forståelse av hvordan vi havnet der; og hvorfor.
Og hvordan havnet vi her? Vel, det er en altfor lang historie til å ta nå, men jeg kan gi et lite glimt av hvor vi er. Jeg besøkte nylig, som del av mine feltstudier, et startup selskap i Berlin som jobber med utvikling av teknologi for fryse mennesker ned i nitrogen, slik at de en gang i fremtiden kan tines opp og leve videre. Bedre enn å dø, mener de.
De vil selge selve udødeligheten, kanskje. Jeg besøkte i 2020 en stiftelse i USA som utvikler teknologi for å klone bevissthet for opplasting i en slags evighetsmaskin. I februar i år lanserte Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon og (etter sigende) verdens rikeste menneske, Altos Labs, et Silicon Vally-basert bioteknologi selskap som satser på en biologisk re-programmeringsteknologi som skal gjøre mennesket yngre. De har med seg en nobelprisvinner på laget.
Hva er det som skjer? Er (Bio- og IT-) teknologien i ferd med å endre oss fundamentalt som mennesker? Og hvordan skjedde det? Jeg tror ikke svaret er å finne i teknologien selv. Teknologien gir oss ikke udødeligheten. Det er ikke teknologien som endrer oss. Det gjør vi selv: det er en spesifikk investeringslogikk som er «driveren».
Antropologiens (i hvert fall mitt) bidrag til teknologiforståelse er nettopp dette: vi må skjønne teknologi som formet av vår forståelse av hvem vi er.
Dermed: Veien ut (fra klimakrise, digital determinisme osv.) ligger i (den sosiale) frihetens økologi: verken økonomi eller teknologi er «naturgitt». Vår forståelse av oss selv, som samfunn, kan alltid potensielt bli noe annet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
— Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis
HF-fakultetet gambler med unikt fagmiljø
Flere vil studere på BI og Kristiania: — Veldig oppmuntrende
Jeg vil at faget mitt skal utvikles — akademisk og profesjonsrettet
Stenger heisene og slukker lysene på universitetet
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.