Debatt ● annelin eriksen

Kan teknologien redde oss?

Før vi tar stilling til hva teknologi er, og hvorvidt den vil «redde» oss eller ikke, må vi også skjønne hva mennesket er.

— Kan vi forstå hva teknologi er, uavhengig av en forståelse av hva mennesket er? Dette er selvsagt et retorisk spørsmål, og svaret er: nei, skriver professor Annelin Eriksen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Annelin Eriksen
Annelin Eriksen
Professor i antropologi og leder for forskningsprosjektet Technoscientific Immortality ved Universitetet i Bergen

To medieprofessorer fra Universitetet i Bergen diskuterer i Khrono, BT og Forskning.no hva teknologi er. Den ene (Lars Nyre) er opptatt av å nyansere den offentlige debatten rundt kontroll av teknologien. Den moderne teknologien er allerede uavhengig av mennesket, den er «autonom», argumenterer han.

Teknologien utvikler seg enten vi vil det eller ikke. Han nyanserer også litt: han snakker om moderne teknologi. Kunstig intelligens for eksempel. Den andre professoren (Gripsrud) er på sin side opptatt av teknologi som menneskets forsøk på å skape nye muligheter: utvikling med andre ord.

Teknologien er et redskap for å styrke mennesket, et hjelpemiddel, mener Gripsrud. Dette er spesielt viktig å poengtere nå, mener han, når vi skal håndtere klimakrisen.

Jeg er enig med de to professorene i at spørsmålet om hva teknologi er, er helt avgjørende for å forstå, diskutere og mene noe om samfunnsutviklingen. To helt essensielle spørsmål bør oppta oss alle:

Er vi i ferd med å bli Homo Digitalis? Vil den nye digitale teknologien endre oss fundamentalt - til og med skape helt nye mennesker uten biologi?

Det andre spørsmålet: Vil planeten og dens naturmangfold overleve? Har mennesket skapt en klimakrise som ikke lar seg reversere? Og hva er teknologiens plass i håndteringen av klimakrisen? Hva er teknologiens rolle for en (u-)levelig fremtid?

Teknologien gir oss ikke udødeligheten. Det er ikke teknologien som endrer oss. Det gjør vi selv.

Annelin Eriksen, Professor i antropologi, Universitetet i Bergen

Når vi skal ta stilling til slike grunnleggende spørsmål knyttet til teknologi, tror jeg vi trenger et tredje perspektiv. På den ene siden er muligens teknologen på sjølstyr (kontra Gripsrud), men, på den andre siden, dette kan ikke forstås som (den moderen) «teknologiens natur» (kontra Nyre).

Et vesentlig element forsvinner i diskusjonen mellom de to medieprofessorene. Kanskje kan en antropolog bidra til debatten?

Jeg tror vi må begynne med å stille følgende spørsmål: Kan vi forstå hva teknologi er, uavhengig av en forståelse av hva mennesket er? Dette er selvsagt et retorisk spørsmål, og svaret er: nei.

Antropologien har vist at mennesket eksisterer først og fremst som sosialt vesen. Det er ikke slik at mennesket levde først aleine og deretter bestemte seg for å leve i grupper, som til slutt ble til moderne statssamfunn med globalisert handel og teknologiutvikling.

Til og med i bibelens mytologiske opprinnelseshistorie er mennesket først to, Adam og Eva. Mennesket er alltid allerede sosiale. Forståelsen av mennesket må derfor begynne med hvordan mennesker blir til, i samfunn.

Videre: samfunn er ikke det samme overalt i verden. Samfunn har hatt, og tar, uendelig mange ulike former. Samfunn følger ikke en bestemt utviklingslinje. Som Graeber og Wengrow viser i sin storslagne bok The Dawn of Everything; samfunn er overalt preget av «an ecology of freedom», en frihetsøkologi, et oppkomme av muligheter.

Dermed: Vi, som mennesker, har ikke en, eller noen bestemte, utviklingshorisonter. Vi lever på så mange ulike vis at et slikt syn (at mennesket skulle være forutbestemt for en type utvikling, frem mot moderne teknologi for eksempel) ville være nærmere en religiøs forståelse enn en vitenskapelig.

Så til hovedpoenget: teknologi er menneskeskapt. Noen vil si at den «ligger der», som et potensial som byr seg frem, men det er mennesker som gir den en spesifikk form og innhold. Teknologien speiler mennesket. På samme måte som mennesket ikke tar en bestemt form, vil også teknologiutvikling preges av nettopp en frihetsøkologi.

Dette betyr imidlertid ikke at utvikling av moderne kunstig intelligens alltid er under menneskets kontroll. Tvert imot egentlig: den kan fort bli autonom. Den har kanskje allerede blitt det. Men ikke fordi teknologien er autonom i seg selv.

I et samfunn som vårt, hvor den dominerende teknologien er fundert på en helt spesifikk forståelse av økonomi, konsum og industriell ressursutvinning, vil teknologien ta en økonomisk form: det er jakten på profitt og innovasjon som styrer teknologien.

Det er i dette bildet at mennesket også blir et offer for teknologisk utvinning, gjennom for eksempel høsting av personopplysninger, Big Data osv. Teknologien er autonom fordi vi har gjort økonomien autonom.

Nyeste artikler

Mest lest

Så, tilbake til klimakrisen: Det spørs om det er den moderne teknologien som kan gi oss svarene. Den moderne teknologien er underlagt det som er hovedproblemet: vår forståelse av oss selv som økonomiske vesener. Alle (våre) veier leder mot profitt. Profitt må hentes fra noe: fra arbeidskraft eller naturressurser.

Veien ut av klimakrisen må begynne med forståelse av hvordan vi havnet der; og hvorfor.

Og hvordan havnet vi her? Vel, det er en altfor lang historie til å ta nå, men jeg kan gi et lite glimt av hvor vi er. Jeg besøkte nylig, som del av mine feltstudier, et startup selskap i Berlin som jobber med utvikling av teknologi for fryse mennesker ned i nitrogen, slik at de en gang i fremtiden kan tines opp og leve videre. Bedre enn å dø, mener de.

De vil selge selve udødeligheten, kanskje. Jeg besøkte i 2020 en stiftelse i USA som utvikler teknologi for å klone bevissthet for opplasting i en slags evighetsmaskin. I februar i år lanserte Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon og (etter sigende) verdens rikeste menneske, Altos Labs, et Silicon Vally-basert bioteknologi selskap som satser på en biologisk re-programmeringsteknologi som skal gjøre mennesket yngre. De har med seg en nobelprisvinner på laget.

Hva er det som skjer? Er (Bio- og IT-) teknologien i ferd med å endre oss fundamentalt som mennesker? Og hvordan skjedde det? Jeg tror ikke svaret er å finne i teknologien selv. Teknologien gir oss ikke udødeligheten. Det er ikke teknologien som endrer oss. Det gjør vi selv: det er en spesifikk investeringslogikk som er «driveren».

Antropologiens (i hvert fall mitt) bidrag til teknologiforståelse er nettopp dette: vi må skjønne teknologi som formet av vår forståelse av hvem vi er.

Dermed: Veien ut (fra klimakrise, digital determinisme osv.) ligger i (den sosiale) frihetens økologi: verken økonomi eller teknologi er «naturgitt». Vår forståelse av oss selv, som samfunn, kan alltid potensielt bli noe annet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt antropologi annelin eriksen teknologi jostein gripsrud teknovitenskap jeff bezos lars nyre meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

  • Hoel mister statssekretær

    Elise Lystad

    I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

    Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

  • 90 millioner til brikkesatsing

    Elise Lystad

    Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

    NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

    — Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

    Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

  • Unn Kristin Olsen gjenvalgt som Parat-leder

    Elise Lystad

    Sittende leder i Parat Unn Kristin Olsen gikk til valg mot nestleder Anneli Nyberg på landsmøtet, og vant.

    – Jeg vil takke landsmøtet for støtten og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen får tre nye år som Parat-leder. Rune Berge, som var innstilt av valgkomiteen, ble valgt til nestleder. I dag er Berge konserntillitsvalgt i Schibsted.

    Olsen sier arbeidslivs- og samfunnspolitisk program vil være førende for hennes arbeid i perioden 2025 til 2027.

    Til venstre en smilende blond kvinne med blomster i hendene og til høyre en smilende blond mann med blomster. Hun har svart skjorte og han har blåstripet skjorte og blazer. I bakgrunnen en stor skjerm.
    Til venstre Unn Kristin Olsen, gjenvalgt som Parat-leder, og nyvalgt nestleder Rune Berge.

  • Tre nye professorer i Volda

    Elise Lystad

    På samme dag fikk Høgskulen i Volda hele tre nye professorer.

    Torsdag fikk Mathias Nygaard og Jonas Gamborg Lillebø ved Institutt for religion og Livsyn, og Marit Ulvund ved Seanse — Senter for kunstproduksjon opprykk til professor, skriver Høgskulen i Volda på sin nettside.

    — Det var som å stå på siste eksamen, og det var deilig! Jeg regner det som et av de store privilegiene jeg har fått i livet, at jeg har fått en såpass omfattende utdanning, og at jeg får fortsette å lære, sier professor Marit Ulvund.

    — Jeg har jobbet for dette en del år, så det betyr jo selvsagt en god del å «få det til». Det er mye hardt arbeid som ligger bak. Som filosof kan jeg ikke dy meg for å gi et filosofisk svar også, selvsagt. Det filosofiske svaret er da at en lever framlengs, men forstår bakover. Hva noe betyr, vet en først senere, sier professor Jonas Gamborg Lillebø.

    — Ofte blir veien til mens man går, og det er ikke alltid lett å sjå hvor ferden går. Iblant gjør man feil og må begynne på nytt. Men plutselig har man passert en slik milepæl. Det betyr vel at noe av det jeg har gjort, ble riktig, sier professor Mathias Nygaard.

    Et bilde av to mann og en kvinne. Alle smiler og det er trær, fjell og et rødt hus i bakgrunnen. Kvinnen, Marit Ulvund, står i midten og har på seg hvit frakk og et gult skjerf. Til venstre står Mathias Nygaard, med brun genser over skjorte. Til høyre, med hånden på haka i en tenkende positur, står Jonas Gambord Lillebø, med lys brun tweedjakke og en rutete lyseblå skjorte under.
    Fraa venstre, Mathias Nygaard, Marit Ulvund og Jonas Gamborg Lillebø, som alle fikk opprykk til professor samme dag.

  • Årets tillitsvalgt i Parat jobber ved UiA

    Elise Lystad

    Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024, skriver fagforeningen i en pressemelding.

    Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. I hennes tid som tillitsvalgt har antall Parat-medlemmer på Universitetet i Agder nesten tredoblet seg.

    – Hun er tøff og bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, og får til endringer på arbeidsplassen, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

    Prisen kommer med en kunstglassbolle og en reisegavesjekk på 15.000 kroner.

    Tre kvinner står på en scene. I forgrunnen står Lillian Egelandsaa med et uttrykk av forundring, glede og overraskelse, mens hun holder en gavesjekk på 15.000 kroner. Egelandsaa har brunt hår og en sort bekledning med gammelrosa blomster på overkroppen. I bakgrunnen står to blonde kvinner som smiler, henholdsvis paratleder Unn Kristin Olsen og Monica Rabinin.
    Til venstre Parats leder, Unn Kristin Olsen, i midten årets tillitsvalgt i Parat Lillian Egelandsaa og til høyre, Monica Rabinin, fra samarbeidspartneren Gjensidige.

  • Universitetsfest til 1,4 millioner

    Hege Larsen

    Universitetet i Innlandet feirer sin nye status med en universitetsfest til 1,4 millioner kroner torsdag 28. november.

    Det hele starter med to puljer faglige foredragsrunder på campus i Hamar gjennom ettermiddagen, etterfulgt av prisutdelinger og om kvelden en stor fest i Hamarhallen.

    Til festen er det hele 750 påmeldte, kunne rektor Peer Jacob Svenkerud fortelle på styremøtet ved universitetet onsdag. Det er mange flere enn beregnet og budsjettet er derfor økt fra 1 million kroner til 1,4 millioner.

    Blant gjestene er statsrådene Oddmund Hoel og Trygve Slagsvold Vedum, mens Else Kåss Furuseth skal lose festdeltakerne gjennom kvelden. Ansatte, samarbeidspartnere og støttespillere er på gjestelisten.

    — Det blir nøkternt, men fint, sa Svenkerud på styremøtet.

    Universitetsrektor Peer Jacob Svenkerud inviterer til fest for å feire universitetsstatusen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS