Debatt ● tor atle rosness
«Mer forskning er nødvendig»
Mye kunnskap er ikke det samme som god kunnskap.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lege, ph.d og seniorrådgiver ved Folkehelse-instituttet
Om det ikke finnes god kunnskap, finnes det heller ikke gode kunnskapsoppsummeringer. Det følger logisk, men kan være fort gjort å glemme. Vi tror gjerne om det finnes mer kunnskap så er det alltid bedre enn om det finnes lite. Men det kommer an på hvor god kunnskapen er og hvor mye vi kan stole på den.
Man kan tro at når det finnes lite kunnskap så betyr det at kunnskapen som finnes heller ikke er god. Det er en logisk feilslutning
Tor Atle Rosness, lege, ph.d og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet
Akademikere liker også å tro at kunnskap er makt, men det utslitte sitatet er lite testbart og betyr uansett ikke av dets gyldighet at mer kunnskap samsvarer med mer makt. Det finnes dessuten en terskel for når kunnskap er nyttig og når den blir overflødig.
Kunsten å vite forskjell utøves sjeldent blant forskere.
Forskere flest avslutter nemlig egne studier med å skrive at mer forskning er nødvendig. Denne nesten selvskrevne tilføyelsen i diskusjonsdelen av en forskningsartikkel tas trolig med av forskere i håp om å få mer midler.
Men å hevde at stadig mer forskning trengs er en overdrevet sannhet. Mer forskning – og dermed mer kunnskap – er noe samfunnet er i behov av, men ikke hele tiden. Mye av den forskningen som blir publisert året rundt er verken god eller viktig, og kan trygt overses. Og dårlig forskning kan overføres i kunnskapsoppsummeringer som prøver å lage gull av gråstein.
Hvordan ble det slik? I dagens «insta-samfunn» kan det altså virke som vi er i konstant mangel av kunnskap, og at det som allerede finnes aldri er godt nok. Det er alltid kunnskapshull som må tettes.
Nobelprisvinner James Watson, sa i et noe kontroversielt radiointervju tilbake i 2012 med Ira Flatow at god kunnskap var «mer viktig» og måtte forstås i sammenheng med allerede eksisterende kunnskap og at det påvirker flere ting enn det dårlig kunnskap gjorde. Det er for så vidt ikke vanskelig å forstå resonnementet til Watson. Men det er en ting som skurrer.
Hva er egentlig definisjonen på god kunnskap? Man kan tro at når det finnes lite kunnskap så betyr det at kunnskapen som finnes heller ikke er god. Det er en logisk feilslutning. Enkelte bygger videre på slik inkoherens og hevder at lite kunnskap er verre enn det å ha mye kunnskap. Det blir feil på feil.
Kunnskapsoppsummeringer kan bidra i større grad med god og relevant kunnskap enn en enkel forskningsstudie. Men kun om flesteparten av studiene som er inkludert er av høy kvalitet. Det er noe man ikke kan vite før søket har blitt utført. Og hva skjer så når forskere konkluderer i en oppsummering at de har svært lav tillit til resultatene? Da er det litt rykk tilbake til start.
Det til tross for at oppsummeringen er gjort grundig med et tilhørende systematisk søk i akademiske databaser etter relevante studier. Vi forblir usikre på det som er allerede usikkert. Mer kunnskap gjør oss på denne måten ikke klokere. Og at det er på sett og vis verre å sitte inne med unyttig viten enn å ikke vite noen ting.
Men en stor fordel med systematiske kunnskapsoppsummeringer til tross for at kunnskapsgrunnlaget kan være vaklende er at resultatene og konklusjonene er etterprøvbare. Det er ikke alltid tilfellet fordi det finnes også mange ikke-systematiske oppsummeringer hvor modus operandi ligger i navnet – systematikk og transparens er fraværende.
Det betyr at forskerne bak slike oppsummeringer ikke har gjort en vurdering av intern validitet, en beskrivelse av hvordan man har vektlagt studiene eller demonstrert hvilken tillit de har til resultatene. Forskere kan tro at en beskrivelse av et enkelt søk i for eksempel Pubmed kvalifiserer som en systematisk oversikt om det også oppgis et par søkeord. Det stemmer altså ikke.
Med all den dårlige og unyttige forskningen og kunnskapen som finnes i dag er det viktig at det gjøres grundige og systematiske kunnskapsoppsummeringer. Om ikke gjør det bare vondt verre for oss alle.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024