Sveriges forsknings­satsing vekker oppsikt:  — Vi skal ikke være det «passe bra» landet

Milliardøkning til forskning, ambisiøse forskningsstrategier, lovendring for å beholde utenlandske forskere, endringer i lærerutdanningen og Sverige som en av EUs nye KI-fabrikker. 

Dette er bare et lite utvalg av temaene fra pressemeldingene som har kommet fra utdanningsdepartementet i Sverige den siste tiden.

— Banebrytende forskning gjør Sverige relevant

Nyheten som har fått mest oppmerksomhet, er den svenske regjeringens satsing på forskning og innovasjon, som er en av de største noensinne. 

Sverige skal øke forskningsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner, med hovedvekt på fremragende forskning og innovasjon og med mål om å styrke Sverige som kunnskapsnasjon. 

— Det er banebrytende forskning som gjør Sverige relevant i forskningssammenheng, ikke at vi er middels gode på alt. Denne regjeringen, i motsetning til den forrige, tør å prioritere de beste forskerne og den beste forskningen, sier utdanningsminister Johan Pehrson i et e-post-intervju med Khrono. 

Pehrson er leder for det svenske partiet Liberalerna. Fra 2022 var han arbeidsmarkeds- og integreringsminister i Sverige, før de i september gjorde et bytte og han ble utnevnt til utdanningsminister, med ansvar for høyere utdanning og forskning.

— Sverige skal ikke være det «passe bra» landet, vi skal konkurrere med de beste i verden når det gjelder teknologisk utvikling, sier han.

Sverige satser langt mer på forskning enn Norge

Før den norske regjeringens budsjettforslag ble lagt fram i høst, var det flere rektorer ved norske universiteter som ba Oddmund Hoel se til Sverige.

Til tross for at Norge har et uttalt mål om at utgiftene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), så har prosentandelen gått ned de senere årene.

Mellom 2016 og 2020 var FoU-andelen av BNP over to prosent, i 2023 var de 1,84 prosent, ifølge SSB. 

Til sammenligning bruker Sverige 3,5 prosent av BNP på forskning, ifølge Forskningsrådets indikatorrapport. Den svenske regjeringen går nå inn for å øke dette ytterligere.

— Sverige er et av de landene som satser mest på forskning og utvikling. Samtidig ser vi at konkurransen tilspisser seg. Sverige vil derfor måtte både satse og prioritere for å styrke sin posisjon som ledende forskningsnasjon. Det kreves spisskompetanse for å sikre Sveriges fremtid, sier Pehrson.

forskning

Må se langt etter måltall om forskning og utvikling

Vil ha mer forskning drevet av nysgjerrighet

Utdanningsministeren mener forsknings- og innovasjonsproposisjonen som ble lagt fram i høst vil gi flere forskere mulighet til å drives av sin egen nysgjerrighet. Han trekker fram regjeringens satsinger på banebrytende forskning og fremragende kvalitet som særlig viktige for å fremme den beste frie forskningen og ta høyde for det ukjente.

— Vi kan ikke her og nå forutsi neste forskningsgjennombrudd. Ingen snakket om kvanteforskning for fem-ti år siden, men nå er det et etablert felt. Regjeringen satser derfor både på grunnforskning og anvendt forskning, slik at Sverige står godt rustet for fremtiden, sier han.

For å lykkes i konkurransen med andre land trenger Sverige flere personer med kunnskap innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk (STEM-fagene), mener Pehrson.

Den svenske regjeringen er derfor i gang med å utarbeide en STEM-strategi som omfatter hele utdanningssystemet — fra barnehage til forskerutdanning.

— Sverige er, og har lenge vært, en fremstående forsknings- og teknologinasjon. Denne regjeringen tør å prioritere kvalitet fremfor kvantitet, både innen forskning og utdanning, sier utdanningsministeren.

publiseringer

Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet

— Imponerende satsing

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er imponert over Sveriges ambisjoner. 

— Det er ekstra imponerende at satsingene kommer i en tid hvor det nok er mange andre temaer som er mer opportunistiske med tanke på velgermassen, skriver han i en melding til Khrono. 

Stølen peker på den svenske regjeringens tydelige fokus på kvalitet og frie konkurransearenaer. Selv har han tidligere foreslått at 20 prosent av de norske midlene innen tematiske områder burde tildeles fritt etter kvalitetsevalueringer.

— Sverige skjønner at de trenger den verdensledende grunnleggende forskningen innen spesifikke teknologiområder, derfor satser de hardt på dette.

I et debattinnlegg i Khrono i romjulen pekte Stølen på Sveriges storsatsing og avsluttet med å spørre: 

«Tør norske politikere ha virkelige ambisjoner for forskning og innovasjon, og så sette ressurser bak ambisjonene? Eller deler ikke norske politikere virkelighetsforståelsen til Enrico Letta, Mario Draghi, Manuel Heitor og den svenske regjeringen?»

Ikke bare jubel i Sverige

Den svenske forskningssatsingen har for det meste blitt godt mottatt i Sverige, men høster også noe kritikk.

Forsknings- og innovasjonspolitisk ekspert Emil Görnerup skriver i Svenskt næringsliv at proposisjonens tydeligere innretning mot fremragende forskning og banebrytende teknologi er et «rett veivalg som ruster Sverige for fremtiden».

Organisasjonen Sveriges universitetslärare och forskare er mer delt i sine tilbakemeldinger. De jubler for nytt forskningsprogram innen sirkulærøkonomi og ny forskerskole, men er kritiske til at grunnbevilgningen til høyere utdanning minsker, ifølge Dagens Opinion. 

Professor Mats Benner ved Lunds universitet har til Forskerforum sagt at han er kritisk til at store deler av midlene kanaliseres gjennom eksterne finansiører med spesifikke prioriteringer, noe som kan begrense universitetenes handlingsrom og påvirke den akademiske friheten. Han forstår likevel godt at norske rektorer ber regjeringen se til Sverige.

Vil bli ledende innen grønn teknologi

På spørsmål om hvordan Johan Pehrson tror at høyere utdanning og forskning vil utvikle seg i Sverige de neste ti årene, sier han at Sverige skal lede det grønne skiftet med teknologisk utvikling.

— Vi tar høyde for det ukjente og skaper forutsetninger for nye forskningsgjennombrudd. Spesielt satser vi på forskning om metaller, mineraler og batterier.

Han ønsker også at Sverige skal styrke seg som kunnskapsnasjon.

— Vi må ikke minst komme oss ut av lesekrisen vi befinner oss i. Kunnskap, utdanning og dannelse er grunnlaget for samfunnsutvikling og velstand, sier han.

Lesingen stuper blant barn i hele Norden. I høst kunngjorde den svenske regjeringen at den setter av nesten to milliarder svenske kroner for å øke leselysten til skolebarna. 

— Vi vet at fremtiden begynner i klasserommet. Derfor tar vi Sverige steg for steg tilbake til å lære grunnleggende ferdigheter, med mer orden og færre eksperimenter. Vi skal ha mer fokus på at barn og elever lærer å lese, skrive og regne, sier han.

— Hvilke utfordringer anser du som de største innen forskning og høyere utdanning akkurat nå?

— Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever ansvarlig internasjonalisering og åpenhet innen akademia. For at Sverige skal beholde sin posisjon som ledende forskningsnasjon, trenger vi spisskompetanse, uansett hvor i verden forskeren kommer fra. Parallelt med dette gir vi lærestedene oppdraget med å gjennomføre et helhetlig sikkerhetsarbeid, sier han.

europeiske universiteter

Svensk rektor er sitert 113.000 ganger. Slik dyrker han fram nye superforskere