Rektor er sitert 113.000 ganger. Slik dyrker han fram nye superforskere

Brussel (Khrono.no): Rektor Anders Hagfeldt ved Uppsala universitet er ingen gjennomsnittlig forsker og akademiker. Han har publisert 560 vitenskapelige artikler og er sitert hele 113.000 ganger, ifølge Web of Science. Han er kåret til å være blant de 50 viktigste materialforskerne i verden fra 2000 til 2010 av Times Higher Education. 

Khrono-serie

Khrono tar tempen på europeisk akademia

I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent Kristin Jonassen Nordby intervjue rektorer  ved ulike universiteter og høgskoler i Europa. 

Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. 

Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no

Som rektor leder han det som er kåret til Nordens beste universitet sammen med Lunds universitet, ifølge QS World Universities rankings. Nå er jobben hans å legge til rette for at andre forskere skal gjøre banebrytende forskning og bli sitert.

Suksessformelen

— Hva gjorde at du kunne lykkes med din forskning? 

— Noe var tilfeldigheter. Jeg startet veldig tidlig med forskning på å forvandle lys til energi. Allerede i 1989. Når Michael Grätzel (red.anm. verdenskjent kjemiprofessor) gjorde sin oppdagelse om en ny solcelle, så begynte vi som de andre i verden å forske videre på dette i Uppsala. Vi ble pionerer og ble verdensledende, forteller han.

Uppsala-rektoren legger til at han hadde gode veildere og mye frihet som stipendiat.

— Vi våget å stille spørsmål og teste ting som andre ikke gjorde. Etter hvert som vi gjorde interessante oppdagelser, fikk vi også stadig bedre finansiering. 

— Hvordan jobber du som rektor for at forskerne ved Uppsala skal kunne ha mulighet til å gjøre nye oppdagelser og banebrytende forskning?

— Jeg er ekstremt nøye med hvem vi rekrutterer og tar inn. Forskermiljøet vårt er vårt trekkplaster og det som gjør oss attraktive. I tillegg er jeg opptatt av å satse på dem vi rekrutterer. Sørge for at de kan starte egne forskergrupper. Det er kanskje ikke alltid sånn for alle, men det er idealet, sier han. 

— Til slutt handler det om at vi oppfordrer til langsiktig forskning og er opptatt av at forskerne skal få tillit til å drive fram sine egne spørsmål. Vi har også egne mentorordninger og finansieringsordninger for unge forskere.

— Savner du selv forskningen?  

FAKTA

Rektor ved Uppsala universitet, Sverige: Anders Hagfeldt

• Født 1964.
• Professor i fysikalsk kjemi og rektor ved Uppsala universitet siden 2021.
• Han tok sin doktorgrad på Uppsala universitet i 1993 og har forsket på solceller.
• Han har publisert mer enn 560 vitenskapelige artikler og blitt sitert 144.000 ganger ifølge Google Scholar eller 113.000 ifølge Web of Science.
• Fra 2014 til 2020 jobbet han som professor ved École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) i Sveits.
• Times Higher Education har kåret ham som nummer 46 på listen over verdens 100 fremste materialforskere. 
• Han er medlem av European Academy of Sciences, Kungliga Vetenskapsakademien (Stockholm), Kungliga Vetenskaps-Societeten (Uppsala), och Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (Stockholm).
• Han er også æresdoktor ved  Université Paris Diderot i Frankrike og æresprofessor ved EPFL i Sveits.

Kilde: Uppsala Universitet, The Guild, Wikipedia

— Jeg kom så langt jeg aldri kunne drømt om. Å bli rektor var et nytt eventyr.

Hagfeldt mener «romantikken» i forskningen handler om de utrolige oppdagelsene, gjerne mot alle odds. 

— Disse oppdagelsene er drevet fram av nysgjerrighet og kreativitet. Når man ser på nobelprisvinnernes oppdagelser, så har mye oppstått nærmest som en tilfeldighet. En forsker lekte seg og prøvde noe nytt. Der tror jeg vi mennesker alltid vil utkonkurrere kunstig intelligens (KI), sier han når Khrono treffer ham i Brussel.

Her har han vært to dager for å delta på Nordic University Days med 70 rektorer fra hele Norden.

Ber forskere være modige i møte med KI

Hagfeldt mener at kunstig intelligens (KI) representerer en viktig mulighet og utfordring for universitetene og vil at Uppsala universitet skal ligge i front når det gjelder utviklingen. Han tror KI gjør at det fremover blir færre hjemmeeksamener, men først og fremst et vell av muligheter. 

— Universitetets viktigste oppgave i møte med KI er å bidra til at studentene lærer å stille de riktige spørsmålene og lærer om kildekritikk, sier han.

Hagfeldt er opptatt av at universitetet skal lære om KIs begrensninger og muligheter enten det gjelder undervisning, administrasjon eller forskning. 

— Det første spørsmålet som har kommet opp når det gjelder KI er fusk. Hvordan kan vi avsløre at noen har brukt KI til å jukse på eksamener? Som et svar på det forsøker vi å lage verktøy som bedre kan oppdage KI-juks og vi omgjør hjemmeeksamener til skoleeksamener, sier han. 

Han ser imidlertid for seg at de på sikt kan utvikle eksamensformer der bruk av KI er en del av eksamensoppgaven.

— Vi må se på KI som et verktøy. Kan KI erstatte noen personlige assistenter? Kan KI forbedre våre hjemmesider og administrasjon? Og et mer abstrakt spørsmål: Kan unge i fremtiden utdannes av KI? Og i så fall, hvorfor trenger vi da universitet? 

Anders Hagfeldt har skrevet om KI i rektorbloggen sin og han har satt ned egne arbeidsgrupper som jobber med temaet på universitetet.

— Jeg er opptatt av at våre forskere må være modige og få muligheten til å teste i møte med KI.

Kinas teknologiske forsprang 

Uppsala-rektoren tror det vil ta tid før europeisk forskning kan ta igjen forspranget til blant annet Kina. Han mener Mario Draghis rapport til EU-kommisjonen om konkurransekraft analyserer bildet godt.

— Europa ligger etter når det gjelder teknologi. Samtidig viser rapporten at det som skal til for å snu trenden er forskning og innovasjon. Jeg kan vanskelig se at vi i dag skal klare å ta igjen Kinas forsprang. De har satset tungt på denne forskningen over år. Det krever utrolig mye penger å skalere opp i Europa. Men vi kan ta en lederrolle i fremtidens teknologi 20 til 50 år fram i tid. 

— Hva er Uppsalas suksessformel som toppuniversitet? 

— Vår tradisjon og historie gjør at vi kontinuerlig tiltrekker oss gode forskere, lærere og studenter. Dette miljøet er det flere som ønsker å være en del av. 

I sju år jobbet Anders Hagfeldt i Sveits, blant annet som professor og sektordirektør ved toppuniversitetet École polytechnique fédérale de Lausanne (EPFL).

— I Sverige kan vi ikke konkurrere når det gjelder lønn for å tiltrekke oss de beste forskerne sammenlignet med for eksempel Sveits. Derfor må vi kunne tilby noe annet og det er blant annet et spennende og kreativt fagmiljø, familievennlig arbeidsliv og muligheten til å bygge opp sine egne miljøer.

Hagfeldt trekker fram et prosjekt som han håper vil gi universitetet enda større kraft i fremtiden.

— Vi har startet et tverrfaglig samarbeid som vi kaller Uppsala University Future Institute som handler om å finne modige og langsiktige satsinger, som ingen andre gjør. «Beyond excellence». Dette er et prosjekt som både er top down når det gjelder initiering, men bottom up når det gjelder å identifisere våre styrker. Vi håper å kunne være i gang med dette om ett år, sier han. 

Omstillingsbarometeret

Norge dårligst i Norden på teknologi­utdanning

Akademisk samarbeid versus sikkerhetspolitikk

— Hva er den største utfordringen universitetet står i de neste årene?

— Slik det er nå er det nesten kald krig igjen. Det er ikke mange år siden det ble sett på som veldig bra å samarbeide mye med Kina. Denne endringen har kommet veldig raskt og pandemien hjalp nok til. Derfor må vi holde fanen høy for å være globale og åpne, sier han og legger til:

— Vi skal være ansvarsfulle og nøye med sikkerheten, men det er viktig å merke seg at dette kun gjelder en liten del av forskningen, resten kan og bør være åpne for samarbeid. Dette må vi fortsette med selv om politikken er vanskelig.

— Hva er ditt standpunkt i debatten om forskning og samarbeid mellom sivile og militære formål? 

— Det er et vanskelig tema, men jeg mener grunnforskning må være grunnforskning og ikke deles opp i formål som skal brukes til forsvar allerede da. Det er også et spørsmål om hva som skal regnes som militære formål. Veldig mye kan brukes militært selv om det er laget for sivile formål.

rektorvalg

Flere kunne tenkt seg en rektorperiode på 6 + 4 år

Låste dørene for demonstranter

Den geopolitiske situasjonen i verden har også flyttet seg inn på universitetsområdet på Uppsala universitet. Det har vært flere demonstrasjoner, og flere ganger tok demonstrantene seg inn i universitetsbygg. Dette førte til at ledelsen til slutt bestemte seg for å låse dørene.

— Det var rett og slett nødvendig å stenge dørene for å sikre arbeidsmiljøet til mine ansatte, sier han.

— Det er ikke noe problem at de demonstrerer, men det er en bekymring når de tar seg inn i våre bygg. Vi har også ekstra sikkerhetstiltak på store forelesninger. Vi har et bra samarbeid med politiet og vår sikkerhetsavdeling, sier Hagfeldt, som også forteller at det har vært tilfeller av tagging og at flere ansatte opplevde demonstrantenes adferd som veldig ubehagelig.

Nyheten om stengte dører ble ikke godt mottatt blant demonstrantene. 

— De burde ikke være opprørt over at studenter gjennomfører fredelige demonstrasjoner, men de er del av en institusjon som underbygger folkemord, sa en av studentdemonstrantene ifølge Aftonbladet.

Studentene har hatt to hovedkrav til universitetet: at de skal avslutte alt institusjonelt samarbeid med israelske universiteter og at de skal opprette nye palestinske samarbeid og gi støtte til forskere og studenter fra Gaza.

— Jeg sier som alle andre: Vårt universitet bygger på prinsippet om akademisk frihet, derfor har vi ikke avsluttet de samarbeidsavtalene vi har i dag.

Debatt ● Rebekka Borsch

Skal vi bare lære kinesisk med det samme her på berget?

Forhåpninger til regjeringssatsing på forskning

Nylig lanserte den svenske regjeringen at den fremover vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Hagfeldt satt i regjeringens utnevnte ekspertgruppe for forskning som har gitt råd om utformingen av innovasjonsproposisjonen.

— Siste møte var i mai, etter det har vi ikke fått noe informasjon. Jeg tror og håper det betyr at det vil komme mer midler til universitetene, men vi vet jo ikke hvordan det vil fordeles før i desember. 

I 2024 har universitetet for første gang på ti år måtte kutte budsjettene med 0,5 prosent. Disse kuttene har de valgt å ta i administrasjonen. Forskning og undervisning ble vernet.

— Men på grunn av inflasjonen har likevel også disse områdene fått mindre å rutte med selv om budsjettene er de samme, sier Hagfeldt.

Rektoren synes det er rart at man ikke ser en tilsvarende forskningssatsing i Norge. 

— Norge burde ha de beste forutsetninger til å investere og gjøre fremtidssatsinger på forskning. Oljefondet gir mange muligheter, sier han. 

rangering

Her er Nordens beste universitet