Debatt ● karl øyvind jordell
Svarteper med studenter som innsats
Eksamen uten full dekning i undervisningen, bemerker professor emeritus Karl Øyvind Jordell i en ny runde av Agder-saken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
FUSK| Det er forstemmende se at ledere av klagenemnder spiller svarteper med hverandre og departementet i spørsmålet om utestengning, slik det fremgår av Khrono 17.juli. Det har lenge vært klart at antallet saker om fusk ville stige når hjemmeeksamen blir mer vanlig. Da er det forunderlig at ingen har tatt initiativ for å sørge for å etablere flere kommisjoner som kunne arbeide i sommerferien, gjerne som skiftarbeid.
Den konkrete saken fra Agder bør vurderes også i lys av bestemmelser om formelle feil ved eksamensavviklingen. Angjeldende eksamen var planlagt som en ordinær såkalt skoleeksamen. Som følge av pandemien ble den med kort varsel omgjort til hjemmeeksamen, ifølge studenten (på Dagsnytt 18) på fem timer.
Dermed ble den omgjort fra å være en prøve bare i faget, til også å bli en prøve i regler for bruk av sitater og kilder. Det er meget tvilsomt om studenten hadde fått grundig opplæring i dette siste (hun skal vel ikke skrive sin bachelor-oppgave før neste år), og det er ikke rimelig, som anført fra Universitetet i Agder (UiA), at det er tilstrekkelig å vise til nettet i denne sammenheng.
Det helt sentrale spørsmål fra programlederen på Dagsnytt 18, om det er over nettet man til vanlig formidler viktige temaer til studenter, ble aldri skikkelig besvart fra UiAs representant. Det er urimelig å forvente at studenten skulle ha tid til å sette seg grundig inn i dette regelverket innen de fem timene – da faget måtte stå i fokus.
Når man slik utvider eksamen til også å omfatte temaer som ikke er dekket i undervisningen, noe som kan sees på som en formell feil ved eksamensavviklingen, må klagenemda utvise den største forsiktighet ved behandling av uregelmessigheter i referanser og sitater.
Ved formelle feil er de vanlige tiltakene at man likevel sensurerer, eller holder ny eksamen. Begge deler ville vært mulig her. Hvis nemnda likevel ville være uforsiktig, å gå inn på det tema som ikke hadde vært dekket i undervisningen, kunne man benyttet det som etter loven fremtrer som den normale reaksjonsmåte på fusk, nemlig å annullere eksamen (U/H-loven § 4.7 (1) b). Utestenging er ingen obligatorisk reaksjonsmåte, og er bare nevnt som en mulighet i en annen paragraf.
Etter dette bør rektor eller direktør ved UiA nøye vurdere saksforelegget til klagenemnda, for å se om disse momentene er drøftet på en tilfredsstillende og inngående måte. Hvis de ikke er det, bør klagenemdas avgjørelse oppheves, under henvisning til at følgende overordnede krav i forvaltningsloven ikke er oppfylt (§ 17): «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»
Dette er en måte å få en ulykkelig sak ut av verden på.