Kilder til Khrono: Lovutvalg foreslår ny omstridt ledelsesmodell i akademia

Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, vil etter det Khrono erfarer ikke levere fra seg noen enstemmig utredning til forsknings- og høyere utdanningsminister førstkommende torsdag.

Og særlig forslag til ny ledelsesmodell ved landets universiteter og høgskoler vekker engasjement.

Utvalget har siden i juni 2018 hatt i oppdrag å gå gjennom og vurdere regelverket for universitet, høgskoler og studentvelferden - blant annet samskipnadsregelverket. Målet er å lage eit regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høgskolene, studenter og ansatte.

Utvalget har blant annet sett på temaer som ledelse ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige ansettelser.

• Les også: Flere lekkasjer her: Nei til blindsensur og nytt forslag om oppnevning av eksterne styremedlemmer

Motstand mot ny modell

Etter det Khrono erfarer foreslår utvalget det som mange har kalt en hybrid ledermodell, altså en blanding av de to ledermodellene man kan velge mellom i dag.

Et flertall i utvalget mener at det fortsatt skal være opp til styrene ved universitetene og høgskolene selv om de vil ha valgt eller ansatt rektor.

Men et klart flertall foreslår at de som i dag har valgt rektor også skal ha ekstern styreleder — oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og ikke som i dag, at den valgte rektoren også er styreleder.

— Dette er en svært dårlig modell for Universitetet i Oslo (UiO). Jeg trodde vi var ferdig med denne debatten, dette er en omkamp, er UiO-rektor Svein Stølens første reaksjon. Han er selv valgt rektor og styreleder.

Det er 4 universiteter og 7 høgskoler, til sammen 11 institusjoner, som i dag har valgt rektor som også er styreleder og som blir berørt hvis flertallets forslag blir det endelige kravet. Det er:

Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Samisk høgskole.

Argumenterer med samlet ledelse

Etter det Khrono kjenner til er begrunnelsen for at et flertall går inn for denne «hybridmodellen» at de ønsker å støtte en mest mulig samlet ledelse ved landets universiteter Samtidig ønsker de ikke at universitetene skal være for administrasjonsstyrte.

Flertallet skal ha lagt vekt på at innflytelsen til den valgte rektoren vil øke med den nye ledlesesmodellen, ikke reduseres. Samtidig mener de at en modell med valgt rektor som også er styreleder — slik som flere universiteter og høgskoler har i dag — gir for mye makt til én person.

Så langt Khrono erfarer skal minst to av utvalgets medlemmer ha tatt dissens på dette forslaget, og de skal være fra Universitetet i Oslo og fra Universitetet i Bergen: Professor Dag O. Hessen og jussdekan i Bergen, Karl Harald Søvig. Begge disse universitetene har i dag valgt rektor og styreleder.

Stortinget vedtok i 2016 at at ansatt rektor og eksternt oppnevnt styreleder skulle være hovedstyringsmodellen i UH-sektoren, men universiteter og høgskoler kan selv avgjøre om de ønsker valgt rektor og styreleder i en og samme person, og med en universitetsdirektør i tillegg.

Debatten om ledelsesmodell gikk høyt den gangen, og nå kommer den sannsynligvis igjen.

• Les også: Pinseopprør mot statsråd Isaksen

Tidligere kunnskapsminister, Kristin Clemet, kalte den gangen ordningen med valgt rektor ved universiteter og høgskoler for en «halvkorrupt modell».

Bekymret rektor på Universitetet i Oslo

Debatten om autonomi, selvstyre og universitetsdemokrati går rett inn i debatten om ledelsemodeller i akademia.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er bekymret over forslaget til endringer som blir lagt fram av Aune-utvalget torsdag.

«Jeg frykter betydelig økt press på vår uavhengighet. Mer kontroll gjennom tilsatt leder, ekstern styreleder, og flertall av eksterne medlemmer i styret», skrev Svein Stølen blant annet i sin egen blogg sist uke.

Etter det Khrono kjenner til ligger det ikke noe forslag om et flertall av eksterne styremedlemmer i rapporten som overleveres.

UiO-rektoren er også klar på at dersom UH-lovutvalget foreslår endringer, må de gi gode grunner for hva endringene skal bøte på.

«Jeg skal kjempe for fortsatt kollegial styringsform med valgt rektor som også er styreleder», skriver Stølen.

Han utdyper til Khrono onsdag denne uken:

— Vi har i dag et mangfold av universiteter i Norge. Og staten vil ha ulike forventninger til universitetene. Universitetet i Oslo er et forskningsintensivt universitet med ambisjon om å være ledende i Europa. Samtidig har vi gjennom 200 år vært en viktig grunnpilar for demokratiet i Norge, gjennom vårt bidrag med å utdanne studenter og til å utvikle samfunnet, sier Stølen.

— Vi må kunne velge modell

Stølen utdyper i tillegg:

— Det er nettopp denne uavhengige rollen som etter mitt syn gjør det helt nødvendig at et universitet av vår type får beholde den type ledelse vi har, nemlig en kollegial faglig ledelse med valgt rektor som også er styreleder.

Han legger vekt på at en tillitsbasert ledelse er viktig for et universitet som UiO.

FAKTA

Utvalgets medlemmer

• Helga Aune, utvalgsleder, PhD, advokat i Advokatfirmaet PwC AS i Oslo
• Britt Elin Steinveg, administrasjonssjef i Tromsø kommune
• Irene Dahl Andersen, klinikksjef ved Sykehuset Østfold
• Sofie Carlsen Bergstrøm, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO)
• Karl Harald Søvig, professor ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
• Stine Jørgensen, prodekan for utdannelse ved det Juridiske fakultet, Københavns universitet
• Dag O. Hessen, professor ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo
• Sunniva C. Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder
• Kjell Magne Mælen, visedirektør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
• Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita

— Denne frie modellen gjør at forskningen blir friere og bedre. En for administrativ tilnærming på ledernivå vil være hemmende, mener han.

Stølen tegner et raskt bilde av dagens samfunn der man i liten grad finner debatter om fremragende forskning, grunnforskning eller universitetenes rolle generelt.

— Det blir helt feil vei å gå for et universitet hvis vi skal inn i et system med ekstern styreleder og eksternt flertall i styret, sier Stølen, som legger til:

— Det kan godt hende at andre universiteter av mer polyteknisk eller regional type finner det mer hensiktsmessig med en annen ledelsesmodell, men for et universitet av vår type er det etter mitt syn ikke noen tvil om at må få beholde den faglige valgte ledelsen, sier Stølen.

Han åpner dermed opp for at det bør legges til rette for flere ledelsesmodeller i UH-loven.

UiB-rektor har engasjert seg

De to rektorene Svein Stølen og Dag Rune Olsen er begge valgte rektorer og styreledere ved sine respektive universiteter i henholdsvis Oslo og Bergen.

Rektor på Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, har engasjert seg sterkt i debatten om styringsmodell. I et innlegg i Khrono få måneder etter at han hadde vært i møte med UH-lovutvalget skrev han et innlegg i Khrono der han mente at «Skal ordningen med valgt rektor overleve, må universitets- og høgskoleloven endres».

— I vår sektor er det mange ulike syn på styring og ledelse, sier Dag Rune Olsen til Khrono nå.

Han er også styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

— Mange er happy med ansatt rektor og ekstern styreleder, og mange er happy med valgt rektor som også er styreleder. Nå blir det ene alternativet fjernet. Mange vil nok se på det med ublide øyne, tror Olsen.

Han er opptatt av mest mulig frihet for institusjonene.

— Man kan se for seg at det blir vedtatt at alle institusjoner skal ha et styre, med en gitt sammensetning, og så kan de bestemme selv hvordan de skal konstituere seg. Da kan styrene altså selv velge styreleder, sier Olsen, og legger til:

— Det hadde vært fint om utvalget problematiserte dette.

UHR-lederen har tidligere vært invitert til utvalget for å dele sitt syn. Da la Olsen vekt på at institusjonene bør få bestemme mest mulig selv.

— God ledelse kan uansett ikke nedfelles i en lov, sier han

— Leit for UiB

UiB har valgt rektor, som også er styreleder.

— For UiB vil jeg fastholde at det er en god og velfungerende modell, som det er leit at vi ikke vil få videreføre, sier han.

Olsen legger vekt på at selv om rektor også kan være styreleder er det mange som kontrollerer virksomheten.

— Mange er opptatt av det som kalles «check and balance». Men vi har etatstyring, Nokut, og Riksrevisjonen, nevner Olsen som eksempel.

Han er spent på hvilke forslag utvalget kommer med, og sier han håper på en debatt der man kan diskutere totaliteten, også det som kommer fram i arbeidet med nytt styringssystem. Her er blant andre tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim med i et utvalg.

— Jeg mener det må inn noe i loven om autonomi og akademisk frihet. Det står det ikke noe om nå, legger han til.

Innspillsmøte i 2018

Den såkalte hybridmodellen var en modell som også et utvalg ved Universitetet i Oslo ledet av tidligere rektor Arild Underdal drøftet da de i 2016 la fram sin rapport om styring og ledelse ved Universitetet i Oslo.

NMBU har praktisert en tilsvarende modell i en rektorperiode, der Mari Sundli Tveit var valgt rektor og Siri Hatlen ble oppnevnt som ekstern styreleder av Kunnskapsdepartementet. Og der styret så ansatte den valgte rektoren, etter at hun var valgt.

På et av sine utvalgsmøter, i november 2018, møttes utvalget, som ledes av Helga Aune, for å diskutere styring og ledelse av universiteter og høgskoler.

Utvalget gikk ifølge sitt eget referat, gjennom ulike ledelsesmodeller som dagens lov åpner for, herunder ordninger med valgt rektor som også er styrets leder og ansatt rektor med ekstern styreleder oppnevnt av departementet. Utvalget diskuterte også sammensetning av styrene ved UH-institusjoner, styrets ansvar og oppgaver og valgregler der institusjonen har en ordning med valgt rektor.

I tillegg til Dag Rune Olsen, var rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, og styreleder ved OsloMet Trine Syvertsen også invitert til å holde innlegg om sine erfaringer og refleksjoner som henholdsvis valgt rektor, ansatt rektor og styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

De to sistnevnte jobber i et system ansatt rektor og eksternt styreleder. Krumsvik på en privat høgskole og Syvertsen ved OsloMet som er landets tredje største universitet.

Andre ting i forslaget

Etter det Khrono kjenner til er det også gjort et forsøk i UH-lovutvalget på å ta opp igjen spørsmålet om nikabforbud ved universiteter og høgskoler, men dette skal ikke ha fått flertall, men kun to stemmer

Selv om det nå kommer en rekke forslag til endringer i rapporten fra utvalget, så er det ingen garanti for at endringene blir innført.

Etter at NOU-en er lagt fram torsdag vil det ble en høringsrunde, tradisjonelt med en svarfrist på 2-3 måneder.

UHR om ny UH-lov

Universitets og høgskolerådet skal ha styremøte fredag. Der har de satt opp sak om den nye UH-loven på dagsorden, selv om de ikke offisielt er kjent med innholdet i forslagene ennå.

Styret skal allerede fredag begynne sitt arbeid med sine høringsinnspill.

I styrepapirene heter det at man forutsetter at det vil bli tre måneders høringsfrist, noe som betyr at saken må sluttbehandles på styremøtet 21. april.

Fordelen med å behandle saken såpass tidlig, vil være at en uttalelse fra UHR da kan sendes til alle medlemsinstitusjonene, med muligheter for å gi tilslutning der det er enighet. Det må sikres at alle de strategiske enheter som ønsker det, kan komme med tilbakemelding på høringen, før behandlingen i UHRs styre, heter idet i UHRs styrepapirer.