Valgt rektor handler ikke bare om rekrutteringsform
«Hybridmodellen». En direktørifisering av valgt rektor kan kanskje virke forlokkende på noen, men den faglige, kollegiale ledelsen vil svekkes og rektor vil fjernes fra universitetsstyret.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flertallet i utvalget som legger frem forslag til ny lov for universitetene og høyskolene går inn for enhetlig ledelse, også ved valgt rektor. En valgt rektor skal altså også lede administrasjonen ved universitetet, men til gjengjeld være underlagt en ekstern styreleder utnevnt av departementet. Dette er en veldig dårlig idé som i realiteten svekker rollen til en valgt rektor og faglig ledelse. Styreformen med valgt rektor handler ikke bare om rekrutteringsform, men om hvordan rektor kan utøve rollen sin.
I den nye modellen vil rektors rolle som autonom, faglig leder svekkes.
Margareth Hagen
Universitetene er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Universitetene har en unik rolle i samfunnet, nemlig å forvalte og utvikle sterk og uavhengig forskning og kunnskap. Akademisk frihet kombinert med sterk, faglig ledelse av institusjonene er den beste måten å sikre dette på. At forskningen er fri og uavhengig er helt grunnleggende for samfunnsutviklingen og for kvaliteten og tilliten til kunnskapen vi skaper. Altfor ofte forveksles institusjonenes og styrenes autonomi med forskningens frihet. De er begge viktige, men de følger ikke hverandre automatisk. Faglig sterk ledelse er derfor vesentlig for å universitetenes kvalitet.
Universitetsstyret er det øverste organet ved institusjonene. I dagens modell er valgt rektor styreleder, slik det alltid har vært ved Universitetet i Bergen. Hos oss velger universitetets ansatte og studenter selv sin øverste leder. Flertallet i utvalget foreslår altså at styreleder skal være eksternt oppnevnt og dermed hente sitt mandat fra departementet. I denne modellen blir rektors rolle en annen. Rektor får ansvar for den daglige ledelsen både av administrasjon og den akademiske driften, men vil ikke være en del av universitetsstyret. I den grad rektor får en styrket rolle blir det som en operativ leder innad for å iverksette vedtak fra styret.
Slik endres rektors rolle og den faglige og den demokratiske ledelse av universitetet svekkes.
Universitetene er komplekse institusjoner. Mange ansatte har sterk lojalitet og innsatsvilje for faget sitt, og det er viktig med en ledelse som har legitimitet og kan mobilisere disse gode kreftene. Samtidig er universitetene milliardbedrifter med tusenvis av ansatte, og dette krever en god og høykompetent administrasjon. Man kan forledes til å tro at det er en styrking av vitenskapelig ledelse å gi valgt rektor en direktørrolle for administrasjonen, og at man på denne måten har kontroll over det hele. I dagens modell med rektor som styreleder og en administrativ direktør er derimot rollefordelingen klar: det er rektor som setter premissene for den universitetets kjernevirksomhet og som har den strategiske ledelsen. Direktørens rolle er å legge til rette for rektor og den faglige virksomheten, og å iverksette vedtak som fattes av rektor og av faglig ledelse. Det er valgt rektor som er universitetets øverste leder, men direktøren har et økonomisk ansvar overfor departementet.
I den nye modellen vil rektors rolle som autonom, faglig leder svekkes. En direktørifisering av valgt rektor kan kanskje virke forlokkende på noen, men den faglige, kollegiale ledelsen vil svekkes og rektor vil fjernes fra universitetsstyret. Med en rektorrolle som administrerende direktør, vil det også bli vanskeligere å forsvare valgt rektor, da kompetansekravene vil gå mer i retning av administrativ ledelse.
Universitetet i Bergen er et forskningstungt breddeuniversitet med sterk faglig ledelse på alle nivåer. Akademisk frihet og demokrati henger sammen. Universitetsdemokratiet er ikke et bedriftsdemokrati. Valgt rektor som styreleder sikrer faglig autonomi og en sterk faglig ledelse på øverste nivå. Rollen som styreleder er viktigere for å sikre autonomi og sterk faglig ledelse, enn å være direktør og leder for administrasjonen.
Jeg tror ikke at en og samme ledelsesmodell er riktig for alle universitetene og høyskolene i Norge. Men det er et dramatisk inngrep i universitetenes uavhengighet å frata de universiteter som ønsker valgt ledelse den styringsform som nettopp er grunnen til å ha valgt ledelse.
