Debatt ● Thon, Hauglid, Lauvås, Josefsson og Folkman
Arbeidslivsrelevans — hvor langt har vi egentlig kommet i Norge?
Gjennom mer internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av institusjoner og disipliner, tror vi studentenes opplevelse av «relevans i utdanningen» og «nærhet til arbeidslivet» vil kunne øke.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arbeidslivsrelevans er et velkjent begrep når vi omtaler kvalitet i høyere utdanning i Norge. Universitet- og høyskoler konkurrerer om å ha ambisjoner og strategier for en relevant og arbeidslivsnær utdanning.
Stortingsmeldinger etterlyser økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene ønsker det samme, og peker på at arbeidslivsrelevans må være et gjennomgående teama for alle utdanninger. For eksempel ønsker NHO og LO at alle studenter får tilbud om studiepoenggivende praksis i løpet av sin utdannelse. I studiebarometeret er «Tilknytning til arbeidslivet» en viktig indikator for utdanningskvalitet.
Til tross for at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og arbeidslivet har satt arbeidslivsrelevans på agendaen, ser vi at kontakt med arbeidslivet får overraskende svake resultater i Studiebarometeret 2023, særlig på spørsmålet om studentene har fått mulighet til å samarbeide med arbeidslivet underveis i studiet.
Nokut hevder det har vært en svak positiv fremgang fra en score på 2,8 i 2019 til 2,9 i 2023. Økningen er med andre ord ikke så imponerende. Ambisjonene er flotte, men i praksis kan det virke som at det skjer lite.
Så hvor langt kan vi egentlig si at vi har kommet med arbeidslivsrelevans i høyere utdanning i Norge?
Internasjonalt har feltet arbeidsintegrert læring (AIL, på engelsk work-integrated learning), utviklet seg som et forskningsområde og pedagogisk praksis i over 100 år. En definisjon av arbeidsintegrert læring viser at det er en tilnærming til utdanning der studenter inngår i autentiske læringssituasjoner og integrerer praksis og teori som en del av studieprogrammet, og involverer tre parter — studenten, utdanningsinstitusjonen og arbeidsgiver.
Det finnes ulike modeller for AIL, men praksis — betalt eller ikke betalt — er den mest kjente. Men praksis alene er ikke svaret på AIL for alle studenter. Det finnes alternative AIL-modeller som for eksempel prosjektpraksis, praksisbaserte forskningsprosjekter, eller simulering. Dersom disse modellene skal kategoriseres som AIL, må arbeidslivet integreres, f.eks. gjennom veiledning.
Ambisjonene er flotte, men i praksis kan det virke som at det skjer lite.
Thon, Hauglid, Lauvås, Josefsson og Folkman
En studie av AIL-modeller i Norge viste at tradisjonell praksis i profesjonsutdanninger er den dominerende formen for AIL. 188 forskningsartikler inngikk i studien, der 72 prosent av disse handlet om praksis, primært innen lærer- og sykepleierutdanning. I disiplinutdanninger som HR, kommunikasjon og økonomi var AIL svakt representert. Det forskes lite på alternative modeller for AIL innenfor alle utdanninger i Norge.
Det synes følgelig å være et stort rom for kunnskapsutvikling om AIL både i praksis og forskning i Norge. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at utdanningsinstitusjonene, myndighetene og arbeidslivets ambisjoner om arbeidslivsrelevans i utdanningene skal vinne fram, og få reelle konsekvenser for studentene og studiehverdagen. Dette kan imøtekommes ved å teste ut ulike AIL-modeller.
Vi kan hente inspirasjon til utvikling og kvalitetssikring av ulike AIL-modeller internasjonalt. For eksempel har Högskolan Väst i Sverige, hatt et nasjonalt insitament for AIL siden 2002 som omfatter ca. 14000 studenter hvert år i AIL-sertifiserte program. Ved Waterloo universitet i Canada er tallet 21 000 studenter i lønnet praksis.
Disse eksemplene tyder på et potensial for innovasjon i norske høyere utdanningsinstitusjoner vedrørende utvikling av nye modeller for samarbeid med arbeidslivet.
For at universiteter og høyskoler i Norge skal lykkes med å realisere ambisjonene om en arbeidslivsnær utdanning, blir det nødvendig å samarbeide tettere med arbeidslivet men også internasjonale institusjoner om utvikling og bruk av gjensidig verdiskapende AIL-modeller. Det skjer spennende initiativ innen AIL i Norge nå. Work-Integrated Learning Conferance 2025 (WIL25) skal for første gang bli arrangert på norsk jord ved Kristiania i Oslo høsten 2025.
Gjennom mer internasjonalt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av institusjoner og disipliner, tror vi studentenes opplevelse av «relevans i utdanningen» og «nærhet til arbeidslivet» vil kunne øke!
Innlegget er skrevet av:
Andreas N. Thon, førstelektor i organisasjon og ledelse, Høyskolen Kristiania
Borghild Brekke Hauglid, førstelektor i organisasjon og ledelse, Høyskolen Kristiania
Per Lauvås, førstelektor i informasjonsteknologi, Høyskolen Kristiania
Kristina Areskoug Josefsson, professor i Work-Integrated Learning, Högskolan Väst
Anne Katrine Folkman, førsteamanuensis i sosiologi, Universitetet i Stavanger
