Debatt ● Tom-Daniel Laugerud
Utfordringer med tilknytning til arbeidslivet
I de nyeste tallene fra Studiebarometeret avdekkes en bekymringsfull trend ved Norges Idrettshøgskole (NIH): Studentenes oppfatning av tilknytningen deres utdanning har til arbeidslivet fortsetter å svekke seg ved flere studieprogram.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Til tross for anerkjente akademiske programmer, står NIH overfor en kritisk utfordring i å integrere arbeidslivsrelevans i sine studieprogram i stor nok grad. Som leder av Studentstyret reflekterer jeg over disse tallene og spør - gjør vi nok, og hvorfor går det fortsatt feil vei?
Ser man på ferske tall fra Studiebarometeret, så scorer flere av NIHs studieprogram lavere på punktet om «Tilknytning til yrkeslivet» (skala 1-5):
Trening, helse og prestasjon (bachelor): 2.3 (2021: 3.3, 2022: 2.6)
Trenerrollen og idrettspsykologi (bachelor): 3.0 (2021: 3.1, 2022: 3.2)
Friluftsliv (bachelor): 2.5 (2021: 3.7, 2022: 2.9)
Sport management (bachelor): 3.3 (2021: 3.8, 2022: 3.5)
Faglærer i kroppsøving og idrettsfag (LUPE 5-årig): 4.1 (2022: 3.3)
For et år siden spurte jeg: Har NIH gjort nok? Svaret i dag synes å være det samme, men med en økende følelse av hastverk og nødvendighet. Det er ikke nok å bare ha praksis, praktiske emner eller tilfeldige prosjekter som kobler studenter til arbeidslivet. Vi trenger en systematisk, dyptgående tilnærming som integrerer arbeidslivserfaring i selve kjernen av alle utdanningene på NIH. Når det er sagt, er det viktig å løfte frem at ett av NIHs studieprogram har hatt en god økning i score. Dette er takket være et godt samarbeid og innsats fra både ansatte og studenter ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier (ILF). Blant annet har den 5-årig LUPE utdanning ved NIH en stor andel av praksis gjennom hele studieløpet.
Arbeidsgiverundersøkelsen 2022 fra Nifu hadde som formål å belyse arbeidsgivernes synspunkter på utdannede med fagskole-, bachelor- og masterutdanning. På spørsmålet om hvilke egenskaper en nyutdannet søker skal inneha, kom samarbeid og praktiske fagkunnskap på toppen. Disse ferdighetene utvikles best gjennom praktiske, arbeidslivsrelaterte erfaringer. I undersøkelsen har de også kartlagt hvordan samarbeidet mellom arbeidsgivere og utdanningsinstitusjonene og så at «I samtaler med arbeidsgivere framstår det ikke som at samarbeid med utdanningsinstitusjonene er veldig systematisk». Videre kan man lese at det er et fåtall av arbeidsgivere som oppgir å ha gitt innspill til studieprogrammer (inkludert etter- og videreutdanninger).
Ja, NIH er kjent for sin akademiske dyktighet både nasjonalt og internasjonalt, men vi må også bli kjent for vår evne til å forberede studenter for fremtidens arbeidsmarked.
Tom-Daniel Laugerud
NIH og andre utdanningsinstitusjoner må derfor stille seg spørsmålet: Er vi dynamiske og tilpasningsdyktige nok til å møte arbeidsmarkedets stadig skiftende krav? I stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning er man tydelig på at skal vi lykkes med omstillingene som vi står overfor, må arbeidslivet og høyere utdanning spille sammen (Kunnskapsdepartementet, 2021). Det er samtidig viktig at også Kunnskapsdepartementet følger opp slike stortingsmeldinger med ytterligere midler til utdanningsinstitusjonene slik at de kan få et større spillerom til å utvikle sine respektive studieprogram.
For et år siden foreslo vi i Studentstyret NIH å starte en alumni-satsning i samarbeid med administrasjonen og invitere næringslivet til å bidra med reelle problemstillinger i undervisningen. Mens dette er gode skritt i riktig retning, viser tallene at det ikke er tilstrekkelig. Vi trenger å gå dypere. NIH bør være en pioner, ikke bare en etterfølger, i å integrere arbeidslivets behov i akademiske programmer.
Det krever mer enn sporadiske (men velmente) tiltak fra en rekke ildsjeler, både studenter og ansatte. Det krever en helhetlig og konkret strategi på hele utdanningsinstitusjonen som ser på hvordan vi kan revolusjonere tilknytningen mellom studie og arbeidsliv. Dette kan inkludere å fullstendig eller delvis overhale pensum, inngå samarbeidsavtaler med relevante aktører utenfor akademia, og sikre at hver eneste student får tilstrekkelig meningsfylt og relevant arbeidserfaring før de fullfører sin utdanning. Utdanningsinstitusjoner må samarbeide med aktuelle aktører i samfunnet for at man skal sikre større tilgang på relevante praksis- og arbeidsplasser.
Ja, NIH er kjent for sin akademiske dyktighet både nasjonalt og internasjonalt, men vi må også bli kjent for vår evne til å forberede studenter for fremtidens arbeidsmarked. Vi må spørre oss selv: Er vi en institusjon som hviler på laurbærbladene, eller en som støtter våre studenter til å blomstre i en kompleks, stadig endrende verden i tråd med samfunnets behov? Det samme bør mange av utdanningsinstitusjonene i Norge gjøre.
I lys av disse tallene er det klart at NIH må intensivere sine anstrengelser og tenke nytt. Det handler ikke bare om å tilby utdanning, men å forme fremtidige ledere, lærere, helse- og treningsfysiologer, idrettspsykologiske rådgivere, innovatører og andre bidragsytere til samfunnet. Vi må være villige til å stille de vanskelige spørsmålene og gjøre de nødvendige endringene. Våre studenter, og deres fremtidige arbeidsgivere, fortjener intet mindre.
Endringslogg. En tidligere versjon av innlegget ble publisert istedenfor det endelige innlegget. Det er nå oppdatert med enkelte endringer i teksten 1.mars kl. 10:33.