Debatt ● Stian Orm, Marita Andreassen og Ulrika Håkansson

Studenttrivsel i høyere utdanning starter med relasjonen

Vi har lagt bak oss et år med flere bekymringer rundt studentenes trivsel. 2024 er året for å handle, og vi mener det kan starte med student-lærer relasjonen. Det er ikke sikkert det er de største grepene som skal til.

Smil og si hei: — Det er ikke sikkert at det er de største grepene som skal til for å skape gode student-lærer-relasjoner, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra årets immatrikulering ved NMBU på Ås.
Stian Orm
Førsteamanuensis Stian Orm
Marita Andreassen
Førstelektor Marita Andreassen
Ulrika Håkansson
Førsteamanuensis Ulrika Håkansson
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Året 2023 har vi bekymret oss for utviklingstrender blant studentene. Bekymringene har kretset rundt den store andelen studenter som faller fra studiene, utvikling i volds- og trusselstatistikken i akademia, den høye andelen studenter med psykiske vansker, samt en bekymring for at studentene kanskje er mindre resiliente enn før og for dårlig forberedt for overgangen til høyere utdanning. 

Vi mener 2024 er året for å handle, og vi mener det kan starte med student-lærer relasjonen.

Læring er en relasjonell aktivitet. Den greske filosofen Platon (ca. 400 år fvt.) mente at sjelen har alt med seg når mennesket er født. Underviserens rolle er å gjøre sjelen i stand til alt den allerede kan. For å oppnå dette er det behov for rammer, samt relasjon mellom lærer og student. Som undervisere i høyere utdanning, må vi ta inn over oss at vi er i relasjoner med studentene, enten vi vil eller ei. 

Studentene trenger relasjoner, også til hverandre — vi kan være viktige rollemodeller for hvordan man kan relatere på en måte som gjør at de lærer mer, og blir gladere, tryggere og mer fornøyde. Vi bør derfor fokusere på lærer-student relasjonen når vi ønsker å forebygge frafall, fremme studentengasjement og legge til rette for gode sosiale og faglige læringsmiljø for studentene. Vi har sett i litteraturen at dette kan ha en positiv tilbakevirkende kraft på oss som undervisere.

I grunnskolen og videregående opplæring har lærer-elev-relasjonen i lang tid blitt anerkjent som viktig. En rekke studier viser viktigheten av en god lærer-elev-relasjon for skoleprestasjoner og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Innenfor høyere utdanning har lærer-student relasjonen blitt viet vesentlig mindre oppmerksomhet, og vi antar at enkelte blir provosert over at vi tar opp temaet. Holdninger om at det skal skapes avstand mellom lærere og studenter og at studentene bør sees som én masse, heller enn enkeltindivider, er fremdeles rådende i høyere utdanning. Antall studenter per lærer, i kombinasjon med tids- og forskningspresset gjør nok at mange tenker at de ikke har mulighet til å jobbe med gode lærer-student relasjoner. Det er synd, for vi tror at en del av løsningen på utfordringene vi opplever, er å rette et større fokus på arbeid med gode lærer-student relasjoner.

Basert på tilgjengelige studier, kan vi dra noen konklusjoner om viktigheten av gode lærer-student relasjoner. Gode lærer-student relasjoner fremmer bedre tilpasning til studiene og studenttilværelsen for ferske studenter, fremmer engasjement, motivasjon og tilhørighet hos studentene, forebygger frafall og kan føre til bedre læringsutbytte. Med tanke på at en god lærer-student relasjon fremmer tilhørighet og er en kilde til sosial og faglig støtte, kan vi anta at en god lærer-student relasjon også er positivt for studentenes psykiske helse.

Vi oppfordrer til å tenke større, samt oppfordre til å bevilge midler slik at vi som underviser kan få avsatt tid til å jobbe med gode lærer-student relasjoner.

Stian Orm, Marita Andreassen og Ulrika Håkansson

Det er ikke bare studentene som opplever fordelene av en god lærer-student relasjon. En god lærer-student relasjon er også positivt for oss som underviser i høyere utdanning. Studier viser at gode lærer-student relasjoner, sett både fra lærernes og studentenes perspektiv, bidrar til at lærerne opplever positive emosjoner i undervisningen, samt mindre engstelse og frustrasjon. De positive emosjonene kan igjen forebygge utbrenthet hos lærerne.

Studiene vi har lest antyder at det bør rettes et større søkelys på arbeidet med gode lærer-student relasjoner i den pedagogiske basiskompetansen. Ulike former for undervisning og undervisningsstiler blant lærerne kan føre til godt læringsutbytte. Det er lite som tyder på at bestemte pedagogiske metoder er bedre enn andre. Vi mener det kan trekkes paralleller til behandling og psykoterapi. Det er lite som skiller de ulike terapeutiske retningene når det gjelder effekt. Fellesfaktorene, som inkluderer den terapeutiske relasjonen, er av størst betydning. Vi stiller derfor spørsmål ved om det kan være tilsvarende for pedagogikken; at det ikke er de konkrete undervisningsmetodene som er av avgjørende betydning, men lærerens evne til å etablere gode lærer-student relasjoner.

Vi innser at mange som underviser i høyere utdanning er motivert av andre faktorer enn undervisning og studenter. Det å jobbe med egen relasjonskompetanse kan havne langt ned på prioriteringslisten. 

Samtidig er det ikke nødvendigvis de største grepene som skal til, og vi vil gi deg 3 tips til hvor du kan starte:

1. Gjør deg selv tilgjengelig for studentene. Forskning antyder at en av de viktigste faktorene for å fremme gode lærer-student relasjoner er interaksjon mellom lærere og studenter utenom de organiserte læringsaktivitetene som forelesninger og seminarer. Å gjøre seg tilgjengelig gjennom konferansetid (office hours), faglunsjer, kaffeprater og lignende, er et viktig første steg for å etablere gode lærer-student relasjoner.

2. Smil og si hei når du treffer studentene dine på campus og andre steder. Forskning viser at når du smiler og sier hei når du treffer studentene dine, så oppleves det enklere for studentene og ta kontakt med deg. Vi tenker det er en viktig forutsetning for å danne gode lærer-student relasjoner og gi studentene en følelse av tilhørighet.

3. Lær deg studentenes navn. Forskning viser at det å lære seg studentenes navn og bruke navnene aktivt i undervisningen gir studentene en følelse av å bli sett og verdsatt som enkeltpersoner og ikke bare være «en i mengden».

Avslutningsvis vil vi anmode våre politikere og ledere om å ikke bare bevilge midler til tiltak rettet mot studentenes psykiske helse i studentsamskipnadene og utenfor undervisningssituasjonen. Vi oppfordrer til å tenke større, samt oppfordre til å bevilge midler slik at vi som underviser kan få avsatt tid til å jobbe med gode lærer-student relasjoner. Vi er sikre på at det vil være en god investering i studentenes (og underviseres) psykiske helse og fremtid.

debatt høgskolen i innlandet marita andreassen meninger psykisk helse shot stian orm student trivsel ulrika håkansson
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS