— Å få utdanning og komme i jobb, er en voldsom seier for mange

— Se her, sier seniorrådgiver Gisle Marhaug. Han har tatt ned en fin pyntegjenstand fra veggen på kontoret. Det er en gave fra en student. Den fikk han som takk for at vedkommende fikk hjelp i en vanskelig periode — og kom seg videre. Mer detaljert om selve gaven går vi ikke inn på her av personvernhensyn. 

Marhaug har 15 års erfaring med å møte studenter som sliter. Han kan glede seg over mange solskinnshistorier. 

Flere har fortalt at de har lykkes bedre med studiene og har det bedre etter at de var i kontakt med NTNU Tilrettelegging. 

les også:

Hver tredje student har en psykisk lidelse: — Jeg trodde jeg skulle dø

— God behandling å lykkes

NTNU Tilrettelegging bistår studenter som tar kontakt, enten i form av om lag 1100 veiledningssamtaler i året, ulike kurs- og gruppetilbud og via samarbeid med andre på eller utenfor NTNU. Særlig er samarbeidet med studieveiledere viktig. 

— Jeg har møtt studenter der begge foreldrene var uføre. Noen av dem har tenkt: «Er det dette som venter meg også?» De har også hatt en ungdomstid med psykiske helseplager. At de da lykkes i å ta utdanning og få seg en jobb, det er fantastisk for dem og veldig gøy for oss å se at er mulig. 

Marhaug understreker at de ikke vet om dette skjedde fordi NTNU Tilrettelegging var der, eller om det ville skjedd uansett. Men studentene meldte tilbake at det var nyttig å være i kontakt med dem. 

Andre strever fortsatt. Alt enheten tar i, blir ikke til gull, konstaterer han. Men de gjør et forsøk og ser at det går bra med mange. 

— Å få seg utdanning på NTNU og komme seg over i en jobb, er en voldsom seier for mange. Det har mye å si for hvordan de ser på seg selv. Den mestringa er terapi i seg selv. Vi er ikke et behandlingstilbud, men det er veldig god behandling i det å oppleve at man lykkes med ting og når målene sine, sier Marhaug. 

les også:

Psykolog: — Vi må ikke løpe etter de unge med plaster

Konferanse om livskvalitet

Kommende uke arrangeres det en nasjonal konferanse om livskvalitet. «Hva skaper gode studentliv?» skal diskuteres 2. og 3. november i Trondheim. 

— Håp og handling er det vi tenker skal komme ut av de to dagene, sier prosjektleder Veronica Skjetlein. 

Arrangør er studiebynettverket StudyTrondheim og prosjektet InMyeExperience (IME). IME-prosjektet startet i 2022 for å finne ut hva som skaper det gode studentlivet. 

— Prosjektet vil ha mer forskning på hvorfor livskvaliteten til unge blir dårligere og har som mål å utarbeide treffsikre tiltak og skape nasjonale nettverk, sier Skjetlein.

les også, debatt:

Lidelse er et villedende ord

Fine tilbakemeldinger hjelper

Studentene Nina Hoang og Tuva Fjørtoft er studenter ved Institutt for design ved NTNU. De går andre året og tar en master i industriell design. De har erfart hva som må til for å få et godt studentliv. 

At det er mange tilbud og mye å velge mellom bidrar til et godt miljø, mener de. At studenter engasjerer seg i studentfrivilligheten, gjør at de får flere venner og finner lettere en tilhørighet. Verre er det for dem som ikke deltar på aktiviteter eller ikke har venner på campus. 

— Det er ikke alle som er så sosiale, og det er ikke alltid de tør å prøve ut og bli med i en gjeng. Mye avhenger av fadderuka. Klikker du ikke med noen i faddergruppa, blir det vanskeligere å få venner, sier Hoang. 

De merker begge til prestasjonsjag. De skal bli sivilingeniører, karaktersnittet er høyt og det er mye arbeid. Fjørtoft sier mange får relevante jobber, og da må hun også få det. Da blir det mer og mer jobbing for å henge med. 

— Jeg er ikke så god i mattefag, men jeg tenker at det ikke skal påvirke den mentale helsa. Jeg prøver å si til meg selv at det ikke betyr noe, ler hun. 

Hoang blir betrygget når hun får en direkt tilbakemelding som er positiv. Da føler hun at hun mestrer studiet. Var det bare kritikk, ville hun tenke at dette studiet ikke er noe for henne.

— Alle sliter av og til

Ifølge de årlige SHoT-undersøkelsene er det svært mange studenter som har psykiske plager eller lidelser. 

Både Fjørtoft og Nina har truffet unge som ikke har det bra. 

— Det var en, du merket at studenten var litt nedfor, som plutselig listet opp hva vedkommende slet med. Jeg kjente ikke studentene så godt. Det var vanskelig å vite hvordan jeg skulle takle den situasjonen, sier Fjørtoft. 

Hoang kjente en som vitset mye om selvmord og depresjon, som en slags forsvarsmekanisme. Personen gjorde det så mye at folk ble immune, forteller hun. 

Selv har de ingen psykiske problemer, men kjenner at livet innimellom butter imot. 

— Du kan ikke støte på en person som ikke har slitt litt med angst eller ikke har vært deppa i noen perioder. Alle har litt tendenser, mener Fjørtoft. 

— Det er tider hvor jeg føler meg deppa. Det er noe alle går gjennom. Jeg føler det er normalt, sier Hoang. 

Glimt av lykke

— Hva gjøre at dere som studenter innimellom tenker: Nå har jeg det utrolig bra? 

— Å ha noe å se fram til. Å vite at noe skal skje snart, en konsert neste uke, møte venner og være med folk du er glad i. Det er kjekt å føle at du er ønsket og blir invitert. Det blir mye drikking, så det er fint også ha noen venner du kan gjøre andre ting med, sier Fjørtoft. 

— Jeg blir glad når vi gjør noe spontant. For eksempel når jeg jobber på campus med noen venner og de plutselig foreslår at vi drar til byen og spiser på restaurant, svarer Hoang. 

le også, debatt:

Økt studiestøtte er en investering i framtidens velferds­samfunn

— Vi er flokkdyr

Norge er i hovedsak et trygt land, et rikt land og et land der det blir framhevet at det ikke er så store forskjeller på folk. Likevel er det altså en stor andel studenter som ikke har det bra. De har psykiske plager og psykiske lidelser. De trenger hjelp og noen av dem oppsøker hjelp. 

Hva økningen skyldes er det ulike meninger om. Er det sosiale medier? Er det presset på å prestere? Er det unge som ikke tåler motgang? Er det usikre framtidsutsikter? 

Det forskerne vet ganske mye om, er hva som gir god livskvalitet, også for studenter. 

— Det aller viktigste er sosiale relasjoner. Det å være inkludert — oppleve støtte, tilhørighet og innenforskap er grunnleggende viktig. Vi er flokkdyr og trenger å føle at vi både har en verdi og kan tilføre verdi. Vi må oppleve at vi er verdifulle for andre, ha noe å bidra med og være en del av samfunnet, slår seniorforsker Ragnhild Bang Nes fast. 

Nes er psykolog og forsker blant annet på livskvalitet, trivsel og psykiske plager og er tilknyttet både Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet. 

Hun er det vi på tabloid vis kan kalle for en lykkeforsker. Hva mer må til for at vi mennesker skal ha det bra? 

Nes trekker fram det å ha en trygg økonomi og å føle seg trygg. 

— Å ha trang økonomi gir en høy risiko for psykiske plager og dårlig livskvalitet. Økonomi er et tema psykologer tidligere forholdt seg lite til. Men hvordan kan terapi virke hvis en person bekymrer seg for hvor neste måltid skal komme fra? spør hun.

— Og hvor enn du bor i verden, så er trygghet fundamentalt. 

Mer sammensatte lidelser

I løpet av de 15 årene Gisle Marhaug har tatt imot studenter som ber om hjelp, har det skjedd endringer. Det er mye mer oppmerksomhet om psykisk helse. Utdanningsinstitusjonene er mer bevisste på at dette er et stort og økende problem, forteller han. 

— Samtidig har vi merket en markant økning i antallet henvendelser. Vi ser også en økning i kompleksiteten. Det er mer sammensatte lidelser, der en del strever med både psykiske og fysiske plager. 

NTNU Tilrettelegging bistår studenter med både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. 

— Depresjon og angstlidelser er mest utbredt. Dessuten økte antallet henvendelser veldig etter nedstenginga i pandemiårene. 

— Isolasjon er sjelden bra. Én ting er å velge å være alene, noe annet er å bli tvunget til det. 

Marhaug ser ikke bort fra at det kan være snakk om en opphopning. 

— Tilhørighet er viktig

Til uka arrangeres det altså en konferanse som skal diskutere hva som skaper gode studentliv. Hva gir studenter god livskvalitet ut fra din erfaring?

— Følelsen av tilhørighet er viktig. Det å være en del av noe, en del av et fellesskap. Mange tilreisende studenter kommer for å studere og er helt ribbet for sosiale nettverk. Da må de bli koblet på et fellesskap. Og de må ha et sted hvor de kan ta kontakt. Det er mye besparelser med roboter og digitalisering, men spesielt når vi ser på psykiske helseplager, så trengs det et menneske som møter deg, bryr seg og har tid til deg, sier Gisle Marhaug. 

les også, debatt:

Fra dannelse til dystopi: Universitetslivets skjulte kostnader

Usikker framtid

Unge i dag blir møtt med mye uro og krig i verden, økonomien blir dårligere for mange og det er stor usikkerhet rundt hvilke jobbes som finnes i framtida. Psykolog Ragnhild Bang Nes sier denne usikkerheten gir unge en dårligere livskvalitet.

— Vi ser at nedgangen i livskvalitet kan ha sammenheng med slike strukturelle forhold. Det er større bekymring for hvordan arbeidsmarkedet og samfunnet vil utvikle seg framover, særlig blant unge. Denne nedgangen har skjedd over en rekke år, og ikke bare etter pandemien.