Debatt ● Davina Kaur Patel

Studenter har alltid vært vårt moralske kompass —
Palestina­leirer er intet unntak

De har arvet en verden preget av urettferdighet. Men disse studentene er forent i troen på at fremtiden kan være bedre enn nåtiden.

Teltleir på NTNU
Fra studentaktivisme mot Vietnamkrigen til motstand mot apartheid og kjernevåpen — universitetene bør svare når studenter engasjerer seg, skriver Davina Kaur Patel i en appell. Her fra teltleiren utenfor NTNUs hovedbygning på Gløshaugen.
Davina Kaur Patel
Stipendiat ved Institutt for helse og samfunn Davina Kaur Patel
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fra Tromsø til Oslo er studentenes solidaritetsleire for Palestina nå etablert over hele Norge. De har blitt en betydelig del av den globale solidaritetsbevegelsen for palestinsk frihet, der mange hundre leirer er etablert over hele verden, fra USA til Mexico, Nederland, Spania, Egypt, India, Sør-Korea og Australia. 

Ved å bryte den øredøvende tausheten rundt folkemordet på palestinere i Gaza ved akademiske læresteder rundt om i verden, viser studentene solidaritet med det palestinske folket, demonstrerer for palestinsk frihet og krever at deres universiteter avslutter sin medskyldighet i den pågående okkupasjonen og folkemordet på palestinerne. 

Disse studenter er vårt moralske kompass — norske universitetsledelser burde svare på deres oppfordringer.

Fra studentaktivisme mot Vietnamkrigen til motstand mot apartheid i Sør-Afrika og mot kjernevåpen, har studenter gjennom historien spilt en viktig rolle i antikolonialistiske, antirasistiske, feministiske, miljø-, og antiautokratiske kamper. 

Som en av mine venner fra solidaritetsleiren ved Universitetet i Oslo nylig sa til meg: «studenter har gjentatte ganger vært på riktig side av historien». Denne gangen er intet unntak. 

Studentopprørene for Palestina er de største studentdemonstrasjonene i det 21. århundre. Studenter verden rundt har blitt arrestert, angrepet, ekskludert og kastet ut av lærestedene som følge av fredelige aksjoner. Vi har så langt ikke sett vold mot studenter i Norge, men mange studenter har ofret eksamener og karakterer for å kjempe for at institusjonene deres ikke skal være delaktige i folkemordet på palestinerne. 

Vi har så langt ikke sett vold mot studenter i Norge, men mange studenter har ofret eksamener og karakterer for å kjempe for at institusjonene deres ikke skal være delaktige i folkemordet på palestinerne. 

Davina Kaur Patel

Disse studentene krever at universitetene mobiliserer etablerte akademiske idealer, som kritisk tenkning og institusjonell autonomi, til å utfordre etablerte maktstrukturer som tilrettelegger for overgrepene mot palestinere.

Studentene har tydelige krav til universitetene: i) avslutt innkjøpsavtaler med selskaper som profitterer på okkupasjonen eller samhandling med det israelske militæret, ii) innfør akademisk boikott av medskyldige israelske akademiske institusjoner, og iii) støtt gjenoppbyggingen av den palestinske utdanningssektoren i Gaza som nesten har blitt utslettet av israelske angrep. 

Gjennom disse kravene uttrykker studentene en tydelig forventning om at økonomi ikke skal prioriteres på bekostning av forskningsetikk. De godtar heller ikke at vår akademiske frihet skal utøves på bekostning av palestinernes akademiske frihet, eller på bekostning av etablerte forskningsetiske prinsipper som sier at vår forskning ikke skal påføre andre skade. 

Ved å opprette disse solidaritetsleirer, avviser de å tillate at «scholasticide» (systematisk ødeleggelse av den palestinske utdanningssektoren på bakgrunn av Israels tiår lange kolonisering av Palestina), folkemord og okkupasjon av palestinerne normaliseres ved universiteter og høgskoler.

Studentdemonstrasjonene aktualiserer et sentralt spørsmål: hva skal et universitet være?

Davina Kaur Patel

Studentdemonstrasjonene aktualiserer et sentralt spørsmål: hva skal et universitet være? Fra mitt ståsted krever studentene at universitetene skal være kritiske, etiske og solidariske institusjoner, der spørsmålet om hvordan vi bedriver vår akademiske virksomhet, og på hvilken bekostning, står sentralt. 

De protesterer mot ideen om at studenter er inntektsgenererende kunder i et nyliberalt system, og ser seg selv som aktører som uløselig er knyttet til institusjonens handlinger. Dette er en studentmasse som er politisk og etisk bevisst, snakker sannhet til makten, og er «unafraid and compassionate intellectuals» for å låne ord fra den palestinske forskeren Edward Said. 

De har arvet en verden preget av miljø- og klimaurettferdighet, urettferdige globale økonomiske systemer, der demokrati, internasjonal lov og rettigheter er truet, med økende populisme og etnonasjonalisme, og hvor krig og konflikt florerer. Men disse studentene, som representerer et mangfold av etniske, religiøse, nasjonale, og kjønnsmessige bakgrunner, er forent i troen på at fremtiden kan være bedre enn nåtiden, at menneskerettigheter og folkeretten gjelder for alle, og at ingen er fri før palestinerne er fri.

Disse studenter er vårt moralske kompass — norske universitetsledelser burde svare på deres oppfordringer. Økonomisk og akademisk boikott nå!

universitetet i oslo teltleir debatt palestina davina kaur patel akademisk boikott studentprotester meninger israel gaza
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS