Debatt ● Elias Beisvåg Meyer

Student, påvirk din hverdag

Uten studentinvolvering, hadde det kanskje ikke vært knagger på do. Om ikke studentene sier ifra om hva de mener, så blir man heller ikke lyttet til. Nå trenger vi at flere deltar.

Oppfordrer til å delta i studentpolitikken: — Mange studentparlamenter har valg nå til høsten, blant annet OsloMet, skriver kronikkforfatteren.
Elias Beisvåg Meyer
Læringsmiljøansvarlig for Studentparlamentet OsloMet Elias Beisvåg Meyer
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Uten studenter har man ikke et universitet. Hva er vitsen i å bruke mange milliarder kroner på sektoren hvis studentene føler at de ikke kan endre noe? 

Studentinvolvering er en viktig del av hvordan sektoren fungerer og viktig for å endre hvordan ditt universitet og høgskole fungerer og drifter. Studentene kan få til veldig mye forskjellig, fra de minste endringene til de store. Ved OsloMet har studentene (ved Studentparlamentet) kjempet om alt fra å få knagger på doene, til hvor OsloMet skal flytte et helt campus. I begge tilfeller har studentene vunnet frem. 

Uten studentinvolvering hadde det kanskje ikke vært knagger på doen eller campusen hadde blitt flyttet et annet sted. Sier ikke studentene ifra om hva de mener, så blir man heller ikke lyttet til. Når vi i Studentparlamentet snakker med studenter ser vi at studentene er ikke klar over at de kan påvirke sin egen studiehverdag, og de vet heller ikke at utdannings­institusjonene er pliktet til å drive studentmedvirkning og medbestemmelse. 

§ 10—12 i UH-loven sier at studenter skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organer som har avgjørelsesmyndighet. Det vil si at der noen ansettes, endringer i utdanningsstruktur skjer, hvordan forskning og utdanning skal utvikles så skal studentene bli hørt.

Universiteter og høgskoler skal også legge til rette for at studentorganer som skal fremme studentenes interesse og synspunkter skal kunne driftes forsvarlig på både universitet, fakultets, institutt og klassenivå. Studentorganene skal også kunne uttale seg i alle saker som har betydning for studentene. 

Selv om man håper på en økende trend, så er det lave tall. Noe det har vært lenge.

Elias Beisvåg Meyer

Studentene har ikke bare en rett å si ifra som følge av ytringsfriheten, utdanningsinstitusjonene har en plikt å høre etter.

Selv med denne muligheten studentene har skulle studentdemokratiet gjerne ha vært mer aktiv. Valgoppslutningen ved forrige valg til studentparlamentet ved OsloMet var på 8,7 prosent. Oppslutningen i valget ved Studentparlamentet ved UiO var 12,59 prosent, ved UiB var det 12,51 prosent, og ved Studenttinget på NTNU var oppslutningen 7,33 prosent. Ved UiS var det en veldig høy oppslutning på 21,74 prosent.

Selv om man håper på en økende trend, så er det lave tall. Noe det har vært lenge. Dette er synd å se, siden studentene får så mye igjen fra studentdemokratiet.

Hvorfor skjer det? Pandemien har fått mye skyld i at studentdemokratiet ikke er så aktivt som ønsket. Mange foreninger slet veldig under pandemien og det har ikke tatt seg opp igjen. 

Om det var så veldig aktivt før pandemien kan også diskuteres. Student­lommeboken er også veldig slank og studenter jobber i snitt 10 timer i uka — 12,5 hvis man bor i Oslo. Det kan være også at folk ikke vet om mulighetene de har. Oss studentpolitikere kan selvsagt bli bedre på å promotere oss selv bedre og klare å få flere med.

Vi i Arbeidsutvalget ved OsloMet jobber kontinuerlig med dette, ved blant annet etablering av Snapchat-konto og månedlig nyhetsbrev til tillitsvalgte. Vi kan også forbedre oss og vi studentpolitikere vil gjerne få tilbakemeldinger over hva vi kan gjøre bedre.

Vi kan dessverre ikke være overalt og her må de ansatte ved institusjonen hjelpe oss. Undervisere har et ansvar å formidle studentdemokratiet til studentene sine og institusjonene må hjelpe oss studentpolitikere å holde valg av klassetillitsvalgte. Informasjon om studentdemokratiet må ikke bare komme i studiestart da det allerede blir gitt ut veldig mye informasjon på en gang, men også gjennom hele semesteret.

En annen årsak til hvorfor man ikke engasjerer seg kan være noe som ligger i studentpolitikken sin natur, man høster aldri det man sår. Å få endringer på de store tingene tar tid, og studietilværelsen for de fleste er kort. Hvorfor man skal jobbe for noe man aldri kan ta nytte av er et godt spørsmål. Da er svaret at hvis alle før oss tenkte slik ville vi aldri fått noe som helst økt studiestøtte, studentenes medvirkning hadde vært dårligere, steder som Chateau Neuf og Samfundet i Trondheim hadde aldri eksistert. Studenter i dag må tenke på hvordan gjøre hverdagen bedre til de som skal studere etter en selv.

Jeg vil derfor oppfordre dere studenter å delta i studentpolitikken. Mener man at universitetet bør fokusere mer på klima, kantinetilbudet kan være bedre, at man skal øke fokuset på å gjøre undervisere bedre i jobben sin eller om man vil ha knagger på doen, så si ifra om det. 

Eller enda bedre: aktivt delta selv. Mange studentparlamenter har valg nå til høsten, blant annet OsloMet, hvor man kan stille til valg fra 14. — 27. oktober og stemme fra 4. — 10. november.

For å avslutte i sosialdemokratisk ånd: gjør din plikt og krev din rett!

studentvalg debatt elias beisvåg meyer meninger oslomet student studentparlamentet oslomet studentpolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.
Powered by Labrador CMS