Debatt ● Elias Beisvåg Meyer
Student, påvirk din hverdag
Uten studentinvolvering, hadde det kanskje ikke vært knagger på do. Om ikke studentene sier ifra om hva de mener, så blir man heller ikke lyttet til. Nå trenger vi at flere deltar.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Uten studenter har man ikke et universitet. Hva er vitsen i å bruke mange milliarder kroner på sektoren hvis studentene føler at de ikke kan endre noe?
Studentinvolvering er en viktig del av hvordan sektoren fungerer og viktig for å endre hvordan ditt universitet og høgskole fungerer og drifter. Studentene kan få til veldig mye forskjellig, fra de minste endringene til de store. Ved OsloMet har studentene (ved Studentparlamentet) kjempet om alt fra å få knagger på doene, til hvor OsloMet skal flytte et helt campus. I begge tilfeller har studentene vunnet frem.
Uten studentinvolvering hadde det kanskje ikke vært knagger på doen eller campusen hadde blitt flyttet et annet sted. Sier ikke studentene ifra om hva de mener, så blir man heller ikke lyttet til. Når vi i Studentparlamentet snakker med studenter ser vi at studentene er ikke klar over at de kan påvirke sin egen studiehverdag, og de vet heller ikke at utdanningsinstitusjonene er pliktet til å drive studentmedvirkning og medbestemmelse.
§ 10—12 i UH-loven sier at studenter skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organer som har avgjørelsesmyndighet. Det vil si at der noen ansettes, endringer i utdanningsstruktur skjer, hvordan forskning og utdanning skal utvikles så skal studentene bli hørt.
Universiteter og høgskoler skal også legge til rette for at studentorganer som skal fremme studentenes interesse og synspunkter skal kunne driftes forsvarlig på både universitet, fakultets, institutt og klassenivå. Studentorganene skal også kunne uttale seg i alle saker som har betydning for studentene.
Selv om man håper på en økende trend, så er det lave tall. Noe det har vært lenge.
Elias Beisvåg Meyer
Studentene har ikke bare en rett å si ifra som følge av ytringsfriheten, utdanningsinstitusjonene har en plikt å høre etter.
Selv med denne muligheten studentene har skulle studentdemokratiet gjerne ha vært mer aktiv. Valgoppslutningen ved forrige valg til studentparlamentet ved OsloMet var på 8,7 prosent. Oppslutningen i valget ved Studentparlamentet ved UiO var 12,59 prosent, ved UiB var det 12,51 prosent, og ved Studenttinget på NTNU var oppslutningen 7,33 prosent. Ved UiS var det en veldig høy oppslutning på 21,74 prosent.
Selv om man håper på en økende trend, så er det lave tall. Noe det har vært lenge. Dette er synd å se, siden studentene får så mye igjen fra studentdemokratiet.
Hvorfor skjer det? Pandemien har fått mye skyld i at studentdemokratiet ikke er så aktivt som ønsket. Mange foreninger slet veldig under pandemien og det har ikke tatt seg opp igjen.
Om det var så veldig aktivt før pandemien kan også diskuteres. Studentlommeboken er også veldig slank og studenter jobber i snitt 10 timer i uka — 12,5 hvis man bor i Oslo. Det kan være også at folk ikke vet om mulighetene de har. Oss studentpolitikere kan selvsagt bli bedre på å promotere oss selv bedre og klare å få flere med.
Vi i Arbeidsutvalget ved OsloMet jobber kontinuerlig med dette, ved blant annet etablering av Snapchat-konto og månedlig nyhetsbrev til tillitsvalgte. Vi kan også forbedre oss og vi studentpolitikere vil gjerne få tilbakemeldinger over hva vi kan gjøre bedre.
Vi kan dessverre ikke være overalt og her må de ansatte ved institusjonen hjelpe oss. Undervisere har et ansvar å formidle studentdemokratiet til studentene sine og institusjonene må hjelpe oss studentpolitikere å holde valg av klassetillitsvalgte. Informasjon om studentdemokratiet må ikke bare komme i studiestart da det allerede blir gitt ut veldig mye informasjon på en gang, men også gjennom hele semesteret.
En annen årsak til hvorfor man ikke engasjerer seg kan være noe som ligger i studentpolitikken sin natur, man høster aldri det man sår. Å få endringer på de store tingene tar tid, og studietilværelsen for de fleste er kort. Hvorfor man skal jobbe for noe man aldri kan ta nytte av er et godt spørsmål. Da er svaret at hvis alle før oss tenkte slik ville vi aldri fått noe som helst økt studiestøtte, studentenes medvirkning hadde vært dårligere, steder som Chateau Neuf og Samfundet i Trondheim hadde aldri eksistert. Studenter i dag må tenke på hvordan gjøre hverdagen bedre til de som skal studere etter en selv.
Jeg vil derfor oppfordre dere studenter å delta i studentpolitikken. Mener man at universitetet bør fokusere mer på klima, kantinetilbudet kan være bedre, at man skal øke fokuset på å gjøre undervisere bedre i jobben sin eller om man vil ha knagger på doen, så si ifra om det.
Eller enda bedre: aktivt delta selv. Mange studentparlamenter har valg nå til høsten, blant annet OsloMet, hvor man kan stille til valg fra 14. — 27. oktober og stemme fra 4. — 10. november.
For å avslutte i sosialdemokratisk ånd: gjør din plikt og krev din rett!
