Å si kjære kamerat eller ikke - Høyresiden er her

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et innlegg i Khrono legger Mayhan Rostamkhel og Marcus Borgersen Bringaker frem at høyresiden, til tross for høye tall på meningsmålinger og tilsynelatende store medlemstall, ikke er godt nok representert i studentpolitikken.

Representantene fra Høyres Studenter bør nok ta en titt på de studentdemokratiene vi har rundt om i landet for å sjekke om den påstanden medfører riktighet, i stedet for å vise til at «Internasjonalen» blir sunget på noen av landsmøtets mange nachspiel. 

Vi er alle enige i at studentpolitikken ikke skal være ensidig, og da er det enda godt at det ikke er realiteten. Selvsagt vil det være forskjell i ideologisk ståsted blant studenter og mellom institusjoner, men dette er ikke nødvendigvis et problem.

Debatt ● Mayhan Rostamkhel og Marcus Borgersen Bringaker

Hvor er høyresiden i studentpolitikken?

Hvilken representasjon er det man føler at mangler? I valget ved SPUiB fikk Moderat Liste 19,69 prosent. I valget ved SPUiT fikk Moderat Liste 53,7 prosent. I valget ved UiS fikk Blå liste 23,85 prosent. I valget ved SPUiO stilte man ikke liste. Mildt sagt, høyresiden er ikke underrepresentert – selv når det ikke finnes et borgerlig synonym til kamerat.

Rostamkhel og Bringaker trekker også frem et fokus på «sosialistiske saker» i stedet for akademisk kvalitet. Hva «sosialistiske saker» er, skjønner ikke jeg. Dersom man skal kalle alle studenters velferdsordninger for sosialisme, som ikke høyresiden «vil» diskutere, da er den manglende representasjonen selvforsynt.

I mitt år i NSO har jeg jobbet med alt fra studentøkonomi, studentboliger og psykisk helse. Alle disse sakene er saker som koster, og som tar av fellesskapets penger. Som høyremann har ikke dette vært problematisk, men heller givende, og det er leit å lese om det som virker som en kollektiv ansvarsfraskrivelse. 

Det er ingenting som stopper engasjerte studenter som Rostamkhel og Bringaker til å ta opp temaer som de synes er viktig for studenter, uavhengig deres egne politiske overbevisning. Dersom man ønsker å diskutere utdanningskvalitet, så løft opp utdanningskvalitet! Jeg vet at det settes pris på, og jeg vet at gode diskusjoner, gjennomslag og reelle endringer kommer fra det.

En ting kan vi alle være enige – vi trenger engasjement fra hele det politiske spektret. Jeg håper at oss på høyresiden i studentpolitikken fortsetter å være engasjert, og viser at vi er representert.