Debatt ● Oline Sæther

Studenttillitsvalgte må gis opplæring

Tillitsvalgte studenter påtar seg et ansvar for å jobbe for medstudenters interesser. Men akkurat som vi påtar oss et ansvar for å hjelpe andre, har institusjonen et ansvar for å legge forholdene til rette for at vi kan utføre våre verv.

Portrett av Oline Sæther foran murvegg
Institusjonene tar for lite ansvar for å gi tillitsvalgte studenter opplæring, skriver NSO-lederen. — Man drar i sitt første styremøte med en følelse av å ikke ha lest til eksamen.
Oline Sæther
Leder, Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvert år velges hundrevis av studenter til roller som tillitsvalgte. Vi får ansvar i styrer, råd og utvalg der vi i teorien skal være likestilt med ansatte. Likevel mangler vi noe essensielt for å fungere godt i ansvarsrollen vår og som likestilte styremedlemmer — nemlig kunnskap. Dette vil NSO gjøre noe med.

Vi vil fortelle historien om Maja, som nylig ble studenttillitsvalgt på instituttet der hun studerer.

Første gang instituttet kontaktet Maja etter hun ble valgt, var en upersonlig e-post med invitasjon til et instituttstyremøte.

Første — og eneste — tilbud om opplæring Maja fikk var en prat med studenten som hadde hatt vervet før henne.

Første gang Maja leste sakspapirer til et offentlig forvaltningsorgan, var da hun leste sakspapirene til sitt første instituttstyremøte.

Maja ønsket å stille forberedt, og stilte derfor alle spørsmål hun kunne komme på til studenten som hadde hatt vervet før henne. Dessverre hadde forgjengeren ingen gode svar. Forgjengeren sa ærlig at sakene i instituttstyret hadde vært vanskelige å forstå og at mangel på mestring hadde gjort det lite motiverende å ha vervet.

Maja dro i styremøtet med en følelse av å ikke ha lest til eksamen.

I styremøtet deltok Maja under behandlingen av vedtakssaken Strategioppfølging 2020-2027, diskusjonssaken Årsplan — status 3. tertial og vedtakssaken Oppdatering budsjett 2023 og langtidsbudsjett 2017—2027.

Styremøtet var første gang Maja møtte ansatte utenom undervisningssituasjoner. Ingen hilste på henne da hun gikk inn i styrerommet. Det ble brukt mange fremmedord i møtet som Maja ikke visste om hun burde forstå. Av frykt for å virke uforberedt og inkompetent, stilte hun ingen spørsmål eller tegnet seg til innlegg. I vedtakssakene stemte hun det samme som flertallet: fordi for henne var det mer sannsynlig at hun hadde misforstått alt enn at hun faktisk var uenig.

Historien om Maja er oppdiktet. Men selv om Maja er en fiktiv figur, er hennes historie representativ for opplevelser hundrevis av studenter har hatt i rollen som studenttillitsvalgt.

Som tillitsvalg student, uansett nivå, påtar vi oss et ansvar for å jobbe for våre medstudenters interesser. Men akkurat som vi påtar oss et ansvar for å hjelpe andre, har institusjonen et ansvar for å legge forholdene til rette for at vi kan utføre våre verv. I dag ser vi at det er et stort sprik i hvor godt institusjonene tilrettelegger. Spesielt er det stort forbedringspotensial i hvordan institusjonene følger opp og tilbyr tillitsvalgte studenter opplæring.

Lovfestet rett til opplæring vil tydeliggjøre ansvar og sikre en bedre gjennomføring

Oline Sæther

Studentdemokratiene og tidligere tillitsvalgte gjør det de kan for å gi en god opplæring, men i møte med sammensatte organisasjonsstrukturer i akademia er det svært ressurskrevende for frivillige studenter å sørge for god, lokal, innføring i komplekse saker. Vi trenger at institusjonene sammen med studentorganene tar et større ansvar for å sørge for at nye tillitsvalgte får den nødvendige kunnskapen til å fungere godt i vervet og inneha ansvaret som følger med.

I Universitets- og høyskoleloven er ikke rett til opplæring for tillitsvalgte studenter nevnt. Selv om behovet er stort, er det i dag uklart hvem som har ansvaret for at opplæring skjer. Det er på tide å fylle hullene i regelverket og gi studenttillitsvalgte den opplæringen det er behov for. Derfor vil NSO at retten til opplæring for studenttillitsvalgte skal lovfestes når Universitets- og høyskoleloven revideres i 2024.

Studenter ønsker å bidra i institusjonsdemokratiet fra første møte, samtidig som vi har behov for støtte og veiledning. Lovfestet rett til opplæring vil tydeliggjøre ansvar og sikre en bedre gjennomføring. Kunnskapen studentene utstyres med gjennom god opplæring vil gi oss verktøy til å ta større ansvar og bli bedre sparringpartnere i utviklingsarbeidet på institusjonene. Det vil tjene ikke bare studentene, men hele akademia.

studentpolitikk student oline sæther nso meninger debatt tillitsvalgt studentdemokrati
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.
Powered by Labrador CMS