ny uh-lov
Stort sprik om ny ledelsesmodell
Et flertall av universitetene vil ikke ha ny modell for ledelse. Totalt blant universiteter og høgskoler sier 8 nei til ny modell, 10 er nøytrale og 8 sier ja.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I februar la Helga Aune fram forslaget til ny lov for universiteter og høgskoler. Høringsfristen gikk ut sist fredag.
Et av forslagene som det ble stor oppmerksomhet rundt var forslag til ny formuleringer rundt rektor og styreleder.
Et flertall i lovutvalget til Aune mener at det fortsatt skal være opp til styrene ved universitetene og høgskolene selv om de vil ha valgt eller ansatt rektor.
Men de foreslår at de som i dag har valgt rektor også skal ha ekstern styreleder — oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og ikke som i dag, at den valgte rektoren også er styreleder.
Blant universitetene er det et flertall (6-4) som går mot den nye forsalget, kun 1 av de 7 private som har svart har valgt å mene noe om saken, Høyskolen Kristiania sier ja til forslaget, mens blant de statlige høgskolene er det 5 som sier ja, 2 som sier nei, og 2 som er nøytrale.
Totalt sett av de som har svart i høringen er det: 8 som sier nei til ny modell, 10 er nøytrale og 8 sier ja.
Les også:
Argumenterer med samlet ledelse
Flertallet i Aune-utvalget begrunner «hybridmodellen» med at de ønsker å støtte en mest mulig samlet ledelse ved landets universiteter. Samtidig ønsker de ikke at universitetene skal være for administrasjonsstyrte.
Flertallet skal ha lagt vekt på at innflytelsen til den valgte rektoren vil øke med den nye ledelsesmodellen, ikke reduseres. Samtidig mener de at en modell med valgt rektor som også er styreleder — slik som flere universiteter og høgskoler har i dag — gir for mye makt til én person.
Stortinget vedtok i 2016 at at ansatt rektor og eksternt oppnevnt styreleder skulle være hovedstyringsmodellen i UH-sektoren, men universiteter og høgskoler kan selv avgjøre om de ønsker valgt rektor og styreleder i en og samme person, og med en universitetsdirektør i tillegg.
Debatten om ledelsesmodell gikk høyt den gangen, og nå kommer den sannsynligvis igjen.
- Les også: Pinseopprør mot statsråd Isaksen
Tidligere kunnskapsminister, Kristin Clemet, kalte den gangen ordningen med valgt rektor ved universiteter og høgskoler for en «halvkorrupt modell».
Stølen sterkt kritisk
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) er valgt rektor og styreleder og han var tidlig ute med å kritisere utvalgets forslag til endringer.
— Dette er en svært dårlig modell for UiO. Jeg trodde vi var ferdig med denne debatten, dette er en omkamp, sa Stølen, da forslaget fra Aune-utvalget kom.
UiO-rektoren ønsker ingen endringer i styringsmodellen ved UiO og mener at en «tillitsbasert ledelse» er viktig for universitetet.
— Denne frie modellen gjør at forskningen blir friere og bedre. En for administrativ tilnærming på ledernivå vil være hemmende, sa han til Khrono i forkant av framleggingen av de nye forslagene.
Statsråd Henrik Asheim sa til Khrono rett etter utvalgets framlegging at han forstår skepsisen.
— Sektoren har sterke meninger, og det pleier å være stor motstand mot slike endringer. Men jeg kan ikke bare parkere forslag etter forslag. Jeg skal høre og lytte til sektoren, sa han.
— Du har tidligere sagt i intervju med Khrono at du vil finne det problematisk å overprøve de enkelte institusjonene i spørsmålet om ledelsesmodell?
— Ja, og det er mitt utgangspunkt. Det er jo for- og motargumenter mot det meste. Men en ting jeg helt klart vil legge vekt på er at sektoren er kritisk til dette og at sektoren har sterke meninger om dette, og veldig ofte er kritiske til å gjøre denne type endringer. Men vi skal høre alle innspillene, og så skal vi ta en beslutning til slutt, sa Asheim.
De private - 6 nøytrale - 1 ja
Blant de private høgskolene som har svart er det kommet inn åtte svar. Sju av dem er nøytrale på det vis at de ikke mener noe om ledelse og ekstern styreleder. Det gjelder BI, VID, MF vitenskaplige høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Dronning Maud Minnes Høgskole og Fjellhaug internasjonale høgskole.
Høyskolen Kristiania støtter Aune-utvalget. De skriver at mener hovedmodell for styring av ideelle institusjoner bør være ekstern styreleder og en enhetlig ledelse. Men så legger de til:
«Vi vil samtidig bemerke at utvalget konsekvent bruker private høyskoler og ikke nevner den etablerte muligheten for uavhengige (private) universiteter i dokumentet. Vi anbefaler at man bruker begge institusjonskategoriene. Som tidligere nevnt vil det også være relevant å gjøre en distinksjon mellom ideelle og kommersielle institusjoner. »
Universiteter: 6 nei, 2 nøytrale, 2 ja
De seks universitetene Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetene i Stavanger og Agder, samt NMBU, er alle tydelige og går i mot Aune-utvalgets flertall om at alle skal ha ekstern styreleder.
Nord og Universitetet i Sørøst-Norge er like tydelige på at de ønsker ansatt rektor og ekstern styreleder.
OsloMet sier der er hverken eller, og mener det viktigste er at høgskoler og universiteter får bestemme mer om hvordan de skal ledes.
UiT Norges arktiske universitet vil ikke mene noe fordi de diskuterer om de skal gå over fra valgt til ansatt rektor og styrebehandle dette i sitt junimøte.
Debatt hos UiT
På styremøtet i mai ble det en ganske intens debatt om spørsmålet om alle skal ha ekstern styreleder.
— Det overrasket veldig at lovutvalget kom med et sånt forslag. Det er så dårlig at det er umulig å støtte det, mente Jonas Stein, som er valgt inn i styret av midlertidig ansatte.
—Kravet om ekstern styreleder for alle kan skape et krysspress som er uheldig både for valgt rektor og styret. Det går fint på en godværsdag, men ikke på en regnværsdag, sa Stein.
Flertallet i UiT styret, anført av styreleder og valgt rektor Anne Husebekk, var uenig med Jonas Stein og mente at styret burde vente med å si noe om dette til etter 17. juni. Da skal UiT-styret ta stilling til ledelsesmodell.
Statlige høgskoler, 5 ja, 2 nei, 2 nøytrale
«Høgskolestyret i Volda var delt i synspunktet på Aune-utvalgets forslag når det gjaldt styringsordning. Et flertall på 7 støttet flertallet i Aune-utvalget, mot de 4 faglige representantenes stemmer. Også på Høgskulen på Vestlandet var de delt i synet på ledelse, men et flertall landet på å støtte forslaget fra Aune-utvalget.
Høgskolen i Innlandet slår fast at de ønsker ansatt rektor og ekstern styreleder, og skriver ikke hva de mener om en valgt/ekstern styreleder løsning.
Høgskolen i Molde skriver rektor at han støtter Auneutvalget. Norges Handelshøgskole forteller at de er for modellen ansatt rektor og ekstern styreleder, og at de i 2020 har valgt å gjennomføre dette i hele organsiasjonen.
Samisk høgskole og Høgskolen i Østfold ønsker å fortsette med valgt rektor som styreleder.
Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitekt og designhøgskolen er også nøytrale med tanke lå ledelsesform. de berører ikke temaet i sin høringsuttalelse.
Agder: Intet som viser at noe er best
Universitetet i Agder (UiA) skriver i sin høringsuttalelse at begge styringsformene benyttes i dag, og det er ingen undersøkelser som kan vise til at den ene ordningen er bedre enn den andre.
UiA trekker fram at noe som skiller mellom valgt og ansatt rektor, er hvor vedkommende henter sin legitimitet fra. og de trekker også fram at ved valg er legitimiteten hentet fra institusjonens ansatte, ved ansettelse er den hentet fra styret.
UiA skriver at det er å anta at legitimiteten til en valgt rektor lett vil kunne svekkes ved å ha en ansatt styreleder over den kollektivt valgte lederen, og at en slik løsning vil bidra til uklar rollefordeling både internt, eksternt og overfor departementet som eier.
«UiA mener derfor at ved valgt rektor er også rektor styreleder. Tilsvarende bør det være ekstern styreleder der hvor rektor er tilsatt, slik som dagens modell er innrettet», heter det i UiAs høringsuttalelse.
UiA trekker fram at etter deres syn lever universitetene og høgskolene godt med begge modellene. De poengterer også at ett av hovedmålene med ny lov er å gi økt autonomi til institusjonene: «så mener UiA at hver enkelt institusjon selv bør bestemme om de vil velge eller ansette sin øverste leder. Dersom også styringsformen med valgt rektor videreføres, så er det behov for en tydeliggjøring av roller ved todelt ledelse», skriver UiA.
UiS sier nei til hybrid
I uttalelsen fra Universitetet i Stavanger står det at det bør være opp til den enkelte institusjon både om man vil ha valgt eller ansatt rektor, og at det også bør være opp til den enkelte å bestemme om styreleder skal være ekstern. UiS støtter dermed ikke forslaget om at alle skal ha ekstern styreleder.
Styreleder Anne Marit Panengstuen sier i en epost til Khrono at styret ikke ser en hybridløsning der rektor er valgt og styreleder er ekstern som noen god løsning.
— Fra styret sin side så vi det som to hovedformer for styring av universitetene: 1) rektor blir valgt av de tilsatte, og blir samtidig leder av styret og 2) ekstern styreleder blir oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og rektor blir tilsatt av styret, skriver hun.
— Ved behandling av høringsuttalelsen om ny UH-lov i styret, var det enighet om at erfaringene var gode både med ansatt rektor og ekstern styreleder, men hensynet til at institusjonen selv skulle kunne velge sin styreform var viktigere. Det vil si, velge mellom modell 1 og 2 ovenfor, skriver hun.
OsloMet vil ikke ha valg mellom to modeller
OsloMet skriver at de mener dagens ordning med valg mellom to hovedmodeller gir liten evne til tilpasning og modernisering. OsloMet trekker fram at det er lite forskning som kan peke på hvilken styrings- og ledelsesmodell som gir de beste resultatene, og de legger til:
«Det bør derfor åpnes for større frihetsgrader som gir institusjonene mulighet til å prøve ut styrings- og ledelsesmodeller som er vurdert ut fra institusjonens egenart, verdier og faglige profil. Det bør være tilstrekkelig at loven regulerer styrets sammensetning og styreleder oppnevnes fra departementet, og organiseringen utover det bør overlates til institusjonene selv.»
OsloMet skriver at de prinsipielt er for å ha en ekstern styreleder, og at de selv har gode erfaringer med det de siste fem årene.
«En tilnærming med større frihetsgrader til å velge styrings- og ledelsesmodell vil kunne bidra til å styrke universitetsdemokratiet. Det fremstår ubegrunnet at styrings- og ledelsesmodeller må være standardisert gjennom detaljert lovregulering», skriver OsloMet.
Se også: Her kan du lese alle høringsuttalelsene
Endringslogg:
9. juni 13.00: Saken er oppdatert med kommentar fra UiS-styreleder Anne Marit Panengstuen.
9.juni kl. 20.10: Tatt inn presisering om delt innstilling ved Høgskolen i Volda.
11. juni kl. 9.20: Endret mellomoverskrift på OsloMet
