Livslang læring

Ap: Kompetanse­reformen er et luft­slott på spare­bluss

Regjeringens nye kompetanse­reform får blandet mottakelse. Arbeiderpartiet er særlig kritiske til innholdet som ble lagt fram onsdag.

Forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og statsminister Erna Solberg (H) under pressekonferansen om kompetansereformen «Lære heile livet».
Forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og statsminister Erna Solberg (H) under pressekonferansen om kompetansereformen «Lære heile livet».
Publisert Oppdatert

(Saken er oppdatert)

Arbeiderpartiet kaller regjeringens kompetansereform som ble lagt fram onsdag for et luftslott:

— Dette er for uforpliktende og fragmentert. Uten bedre finansiering og flere rettigheter for den enkelte arbeidstaker, blir hele kompetansereformen et luftslott. Arbeiderpartiet foreslår en helhetlig, offensiv kompetansereform, med solid statlig finansiering, i samarbeid med partene. Livslang læring krever at fellesskapet bidrar, at arbeidstakere får rett til etterutdanning, og at hele utdanningssystemet gis insentiver til å rigge seg om, sier Arbeiderpartiets Nina Sandberg i en kommentar.

Nina Sandberg, Ap er kritisk og skuffet over innholdet i regjeringens kompetansereform.
Nina Sandberg, Ap er kritisk og skuffet over innholdet i regjeringens kompetansereform.

Nina Sandberg, Ap er kritisk og skuffet over innholdet i regjeringens kompetansereform. Siri Øverland Eriksen

Hun viser til at statsråd Henrik Asheim ikke vil si noe om de totale kostnadene til reformen.

— Dette er kompetansereform på sparebluss. Selv om det den siste tiden har vært krisetider, hadde vi forventet at regjeringen hadde kommet lengre i på utrede flere av disse spørsmålene, blant annet knyttet til egenbetaling og justeringer i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Det er rett og slett ikke godt nok, det må lønne seg for utdanningsinstitusjonene å drive etter- og videreutdanning, sier Sandberg.

Lang debatt

Etter- og videreutdanning og med livslang læring har vært debattert i flere år i Norge. Spørmålet er det sammen: Hvordan skal fremtidens etter- og videreutdanning se ut?

Det spørsmålet forsøkte et ekspertutvalg ledet av seniorforsker på Frichsenteret, Simen Markussen, å svare på da de la fram sin rapport i starten av juni i fjor.

Ekspertutvalget foreslo blant annet at institusjonene skal kunne ta betalt og universiteter og høgskoler skal kunne dele opp fag for å gjøre det lettere å kombinere etter- og videreutdanning med arbeid.

Forslagene møtte motbør fra flere i sektoren, og Universitet- og høgskolerådet mente mente flere av dem ikke var hensiktsmessige.

Onsdag la forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og statsminister Erna Solberg (H) fram kompetansereformen «Lære heile livet».

Les også: Ingen skal gå ut på dato og flere skal kunne stå i jobb lenger

Økt studiekapasitet

I reformen foreslår regjeringen følgende tiltak:

  • Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.
  • Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten.
  • Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku.
  • Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling.
  • Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.
  • Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.

— Ingen skal gå ut på dato, sa statsminister Erna Solberg (H) under pressekonferansen.

— De med lav eller ingen utdanning vil ha færre jobber å gå til og mange vil oppleve at deres kompetanse må oppgraderes, også de med lang utdanning. Reformen skal sikre at vi får utnyttet den ressursen alle enkeltmenneskene i landet vårt representerer, og at bedrifter får tilgang på den kompetansen de trenger for å være konkurransedyktige, sier Asheim i en pressemelding.

Under pressekonferansen presiserte han at gratisprinsippet for de ordinære utdanningene skal «ligge fast» da han omtalte punktet om egenbetaling.

— Denne gjennomgangen er ikke et forsøk på å snikinnføre skolepenger. Gjennomgangen handler derimot om å vurdere behovene for endringer i dagens unntaksbestemmelser for utdanninger som er særlig tilpasset personer som er i jobb, sa Asheim.

Les også: Studentene er skeptiske til forslag om livslang læring

— En svakhet i reformen

Leder av Akademikerne, Kari Sollien, er positiv til at Asheim ga tydelig beskjed om at universitet- og høgskolesektoren skal tilby fleksible kurs, men poengterer at alt ikke er på plass.

— Skal Norge lykkes må det lønne seg for universiteter og høyskoler å drive med etter- og videreutdanning på lengre sikt. Slik er det ikke i dag. Regjeringen vil vurdere behovet for å endre finansieringssystemet. Det er vi glad for og arbeidet må starte raskt, sier Sollien.

Hun er skuffet over at stortingsmeldingen ikke behandler forslaget fra Markussen-utvalget som handler om å kunne kombinere dagpenger og studier.

— Det er en svakhet i kompetansereformen. Regjeringen offentliggjorde i dag en midlertidig endring av regelverket, men kun med varighet til september. I praksis betyr dette at mange permitterte ikke får mulighet til å ta kursene som nå utvikles uten å miste dagpengene sine, sier Sollien.

Administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide, mener reformen i stor grad er i tråd med deres måte å tenke på utdanning.

— Vi er spesielt fornøyde med å se at vårt forslag om å utvikle en digital kompetanseplattform er inkludert. En slik plattform vil gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.r

Men Søreide mener reformen mangler noe for å sikre omstilling og konkurranseevne.

— Innovasjon og entreprenørskap er på ingen måte fremmedord i rapporten, men vi savner konkrete grep for innovasjon og entreprenørskap i utdanningsløp, sier Søreide.

Nito er skuffet

Fagorganisasjonen Nito mener dette er en skuffende satsing.

— Dette er ingen reform. Vi savner satsing og fornyelse, sier Nitos president Trond Markussen i en epost til Khrono.

— I en tid med krise og en kjensgjerning at kompetanse er løsningen for å komme ut av krisene, er forslagene fra regjeringen noe tamme og basert på gårsdagens løsninger. Vi savner en reell satsing, og fornying både med forslag og ressurser. En kompetansereform er en langsiktig investering, sier Nito-presidenten.

Nito er enig med statsministeren at en reform må matche arbeidslivets behov, men savner at regjeringen tar i bruk verktøykassa og avklarer viktige prinsipielle spørsmål.

-- Koronakrisen har vist at regjeringen kan snu seg rundt og satse når det er behov, vi savner denne endringsviljen i reformen, sier Markussen.

Også Nito er skuffe over at muligheten til å kombinere Nav-stønad og studier ikke skal vare lenger enn til 1. september.

— Tiden er overmoden for å la arbeidsledige få kombinere Nav-stønad og utdanning som del av en grad, heter det.

Nito mener og at reformen ikke avklarer hvordan etter- og videreutdanning skal finansieres. Nito sin mening er at arbeidsgiver har hovedansvaret for finansiering av de ansattes etter- og videreutdanning.

Mener finansieringen bør gjennomgås

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av hvordan utdanning finansieres.

— Vi er bekymret for at en økning av forventninger og oppgaver til universitetene og høyskolene vil påvirke kvaliteten til den utdanningen som gis i dag. NSO mener derfor det er viktig at Stortinget tar seg tid til å gjøre en gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning, skriver leder av NSO, Marte Øien, i en pressemelding.

Studentorganisasjonen ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå finansieringssystemet.

Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, Nina Sandberg, mener regjeringens reform er «uforpliktende og fragmentert».

— Uten bedre finansiering og flere rettigheter for den enkelte arbeidstaker, blir hele kompetansereformen et luftslott. Regjeringen legger opp til at arbeidstakere og bedrifter skal ta mye av regninga for etter- og videreutdanninga selv. Mer egenbetaling betyr mer sosial ulikhet. Vi er særlig bekymret for de med lite utdanning fra før og de mindre bedriftene, sier Sandberg.

Leder av Norsk Studentorganisasjon, Marte Øien, er positiv til forslagene regjeringen har lagt fram i kompetansereformen.
Leder av Norsk Studentorganisasjon, Marte Øien, er positiv til forslagene regjeringen har lagt fram i kompetansereformen.

Kan søke Lånekasse-støtte til du er 50 år

I reformen åpnes det også for at voksne studenter kan søke støtte gjennom Lånekassen.

  • Du kan få fullt lån til du er 50 år (mot 45 år tidligere), og redusert støtte etter det. Samtidig heves aldersgrensen for når lånet må være tilbakebetalt fra 65 til 70 år.
  • Kravet om minst 50 prosent studiebelastning for å få støtte fjernes. Det betyr at du også kan få støtte om du for eksempel studerer 20 prosent ved siden av jobb.
  • Du kan få tilleggslån om du er over 30 år, og om du er over 18 år og har barn under 16 år.

— De nye tiltakene vil samlet sett gjøre Lånekassen bedre tilpasset fremtidens arbeidsmarked og behovet for livslang læring, sier administrerende direktør i Lånekassen Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

I studieåret 2019–2020 mottar 255 000 studenter lån og stipend fra Lånekassen. 42 000 av disse er 30 år eller eldre.

(Saken er oppdatert kl 22.52 med kommentarer fra Arbeiderpartiet).