<span class="caps">NSO</span>-leder Anders Kvernmo Langset ledet debatten mellom Kristin Clemet og Ole Petter Ottersen på studentenes landsmøte på Lillestrøm.
NSO-leder Anders Kvernmo Langset ledet debatten mellom Kristin Clemet og Ole Petter Ottersen på studentenes landsmøte på Lillestrøm.

Valgt rektor «halvkorrupt modell»

— I næringslivet ville det blitt sett på som en halvkorrupt modell dersom administrerende direktør også hadde vært styreleder, sa Kristin Clemet i lederdebatt med UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Publisert   Sist oppdatert

Civita-leder og tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet (H) og rektor ved Universitetet i Oslo,  Ole Petter Ottersen, som deltok i debatten som styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), møttes til lederdebatt på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO) sist helg. 

Valgt eller tilsatt rektor best?

Hovedspørsmålet var om valgt eller tilsatt rektor var beste modell ved universiteter og høgskoler.

Temaet ble igjen aktualisert etter at regjeringen la fram strukturmeldingen sin der de mener at tilsatt rektor og ekstern styreleder bør være den normale ledelsesmodellen ved landets høyeste læresteder. Men de går ikke så langt som et pålegg, og åpner for at institusjonene selv kan velge modell. 

Stadig flere høgskoler går bort fra valgt ledelse og over til ansatt: 

Jeg skal ikke si at det er lett å lede Statoil, men antakeligvis er det vanskeligere å lede Universitetet i Oslo.

Kristin Clemet
Daglig leder i Civita

En skole og et universitet er noe annet enn en vanlig bedrift.

Ole Petter Ottersen
Rektor, UiO og leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Vi har fortsatt en del universitets-romantikere i vårt parti.

Bjørn Haugstad (H)
Statssekretær, KD

Les også: Flere ønsker å bytte til ansatt høgskolerektor

Studentorganisasjonen hadde styring og ledelse av universiteter og høgskoler som hovedtema på landsmøtet. 

På hver sin side

Kristin Clemet og Ole Petter Ottersen står på hver sin side i lederdebatten. 

Clemet mente at det historisk sett ikke hadde vært særlig aksept for ledelse i akademia.

— I dag er det akseptert i skolen, men det finnes fortsatt noen som mener at det ikke legitimt med ledelse ved universiteter og høgskoler, men at man skal velge «den fremste blant likemenn». Jeg tror vi får bedre ledere hvis vi legger vekt på lederegenskaper også, og ansetter ledere i UH-sektoren, sa hun, og la til: 

— Jeg har ikke noe imot at man selv kan velge ledermodell, men jeg tror sjansen for å få en god leder er større hvis man ansetter vedkommende, sa Clemet. Hun viste blant annet til utnevnelser av statsråder der man også har begynt å legge vekt på personlige lederegenskaper og ikke bare fag og politikk.

Clemet bare «tror» 

— Clemet «tror» at ansatte rektorer er bedre ledere, og det er det samme her. Jeg «tror» at valgt ledelse er det beste. Det finnes ingen evidens på dette i forskningen blant annet, sa Ottersen. 

Clemet dro sammenligningen om at valgte rektorer også er styreledere til at dersom næringslivet hadde hatt administrerende direktører som også hadde vært styreledere ville dette blitt sett på som en «halvkorrupt modell>.

— Styreledere skal jo også føre tilsyn med organisasjonen de er styreleder for, sa hun.

— En skole og et universitet er noe annet enn en vanlig bedrift. Man ikke bare overføre dette fra næringslivet til en akademisk organisasjon, sa Ottersen.

Kan kvitte seg med tilsatt leder

— Jeg sier ikke at en valgt leder ikke kan være god – men det har vært valgte ledere ved universiteter og høgskoler som ikke har vært gode ledere. Det er vanskelig å nevne navn, men også ved ditt eget universitet i Oslo har det vært rektorer som ikke har vært gode ledere, sa Clemet til rektor Ottersen.

— Og akkurat det samme kan man si om ansatte ledere, sa Ottersen.

— Men en ansatt leder kan du kvitte deg med hvis hun eller han ikke er god nok. Ved valg kan man ikke kvitte seg med lederne, repliserte Clemet.

Rektor som gallionsfigur

NSO-leder Andres Kvernmo Langset spurte om ikke en modell midt imellom, med valgt leder og ekstern styreleder kunne være et alternativ. 

— Jeg kan ikke se at dette er noe alternativ. En rektor har en universitetsdirektør på den ene siden og hvis man så skulle ha en ekstern styreleder på den andre siden ville rektor komme mellom to sterke maktposisjoner og det ville være vanskelig for en valgt rektor. Rektor ville bli mer en gallionsfigur, sa Ottersen, som mente det måtte være enten eller:

— Og jeg kan ikke se at det har vært noen utfordringer med den ledelsesmodellen vi har valgt ved Universitetet i Oslo, sa Ottersen.

Clemet holdt fast ved at hun mente at en enhetlig tilsatt ledelse var det beste. 

– I den grad det blir fusjoner og flere spredte campus i universitets- og høgskolesektoren vil kravene til lederskap øke. Det er vanskelig å lede store komplekse institusjoner. Jeg skal ikke si at det er lett å lede Statoil, men antakeligvis er det vanskeligere å lede Universitet i Oslo, sa Clemet.

Krav til en god rektor

— Hvilke krav bør man stille til en god rektor, spurte Langset

— Det viktigste er å forstå hvordan den akademiske institusjonen fungerer med sin kreativitet og autonomitet. Dette er noe langt mer enn en vanlig bedrift. Gode ledere i akademia er de som ikke bryter opp miljøene og som hegner om universitetenes hegemoni og autonomi, sa Ottersen.

— Universitetene skal produsere forskningsresultater og fremme fantastisk undervisning. Utgangspunktet for en leder er at hun eller han kan gjøre noe bedre. Det som ikke kan utvikles kan like gjerne avvikles, sa Clemet.

— En god leder skal få gode resultater og et godet arbeidsmiljø for institusjonene man leder. En god leder må takle overganger og forandringer og ha gode personlige egenskaper, og ikke være en dritt, for å si det sånn, sa Clemet.

Forskning viktig

Ottersen mente også at en egen forskningskarriere var viktig for en rektor:

— Og det viktigste er ikke bare at vedkommende har forskningsbakgrunn, men også at den stammer fra institusjonen han skal lede, sa han. 

Heller ikke her var Kristin Clemet enig med ham:

— Det er ingen ulempe med en forskningsbakgrunn, men det bør ikke være noe krav. Det går an å lede bra uten å ha vært en fremragende forsker, sa hun.

Rektorkritikk av regjeringen

Dagen før landsmøtestart hadde også to av landets valgte rektorer, Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo og Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, skrevet kronikk der de forsvarer den valgte ledermodellen hvor rektor også er styreleder.

Les også: Vi er valgte og vi leder!

I innlegget kritiserer de også regjeringen og Kunnskapsdepartementet for å ta for lett på hvilken ledermodell som bør gjelde og etterlyser en drøfting av hva som er god ledelse. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold, Khrono)

Universitetsromantikere i Høyre

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet over) i Kunnskapsdepartementet, som var tilstede på NSOs landsmøte dagen før debatten mellom Clemet og Ottersen, svarer på kritikken: 

— Det er riktig at stortingsmeldingen om struktur ikke drøfter forskningsgrunnlaget for om det er den ene eller den andre ledermodellen som bør foretrekkes. Det er vanskelig å finne forskning om dette, sier Haugstad til Khrono.

Han merker seg at stadig flere institusjoner går over fra valgt til ansatt ledelse.

— At vi skriver i strukturmeldingen at vi foretrekker ansatt ledelse er ingen kritikk av de som i dag er valgte ledere ved universiteter og høgskoler. Man kan få gode og ikke så gode ledere samme hvilken modell man velger. Det viktigste er at man har en ledelse med et tydelig mandat som skal prege og lede en stor og kompleks organisasjon, sier Haugstad. 

— Men dere er ikke bastante og sier at det skal være ansatt ledelse ved universiteter og høgskoler? 

— Nei, vi sier at vi mener at ansatt bør være hovedmodellen, men lar det være opp til institusjonene selv å velge. Vi har fortsatt en del universitetsromantikere i vårt parti, sier Høyres statssekretær i Kunnskapsdepartementet.