Klart flertall for ansatt rektor

Rett før påske kom innstilling fra utdanningskomiteen på lovforslaget om valgt eller ansatt rektor skal være den normale ledelsesmodellen på universiteter og høgskoler.

Bare representantene fra SV og Senterpartiet markerte motstand mot at ansatt rektor skal være normalmodellen, de ønsker at de to modellene skal sidestilles.

Se også: Innstillingen fra utdanningskomiteen

Simpelt flertall for endring

Er stort flertall i komiteen støtter også lovforslaget der man legger opp til at institusjonene skal kunne endre modell med simpelt flertall. Dagens krav er to tredjedels flertall. Et krav bare SV ønsker å beholde.

Det er lagt opp til at loven skal behandles i Stortinget 29. mars, og departementet og statssekretær Bjørn Haugstad har gått langt i å love at loven skal tre i kraft før sommeren. Dette fordi mange universiteter skal ha skifte av rektor i 2017, og det haster med en avklaring, særlig på punktet om hva som skal til for å endre modell.

Mer debatt på NMBU?

I sin innstilling understreker flertallet i komiteen at de som ønsker å fortsette med den modellen de har i dag, ikke trenger å fatte et nytt styrevedtak.

På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har deler av styret, rektor og alle fagforeningene vært i kraftig debatt med departementet om de faktisk har valgt eller ansatt ledelse i dag.

Les også: 

• Lederthriller på NMBU
• Haugstad slår fast at NMBU har ansatt rektor

Oslo og Bergen

Universitetene i Oslo og Bergen med sine valgte rektorer Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen har så langt vært de store forsvarerne av den valgte modellen.

Les også: Vi er valgte og vi leder!

På sitt styremøte rett før påske fikk Universitetet i Oslo (UiO) en rapport på sitt bord fra et utvalg ledet av tidligere rektor Arild Underdal, der flertallet konkluderer med at UiO bør skifte ledermodell.

Flertallet på 10 personer, som anbefaler at UiO går over til ansatt rektor og ekstern styreleder, består av både tidligere og nåværende dekaner, professorer, institutt- og senterledere.

I et mindretall på fem finner man representanter for fagforeningene, studentene og hovedverneombudet, samt professor Hans Petter Graver.

Les også:

• Topptungt utvalg går for tilsatt rektor ved Universitetet i Oslo
• Flere mener ansatt rektor ved UiO er bra, men urealistisk

Oppnevning og styrelønn

Lovforslaget som er satt opp til behandling i Stortinget 29. mars behandler også spørsmål om oppnevning av eksterne styremedlemmer, styreleder og styrehonorar.

Et flertall med medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget om at departementet oppnevner styreleder på fritt grunnlag og uten forslag fra rektor, at styret kan endre styrets sammensetning med alminnelig flertall og at styrets godtgjørelse fastsettes av departementet.

Når det gjelder oppnevningen til styret, sier flertallet at de vil bemerke at «det vil være både naturlig og klokt av departementet å konsultere institusjonen på egnet måte i forkant av oppnevningen, slik at det kan få innspill på mulige navn, både som styreleder og styremedlemmer».

Nye lovforslag til uh-loven

Rett før påske kom regjeringen også med andre forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven i en ny proposisjon. Det handler blant annet om doktorgradsutdanning og tjenestetid.

Doktorgradsutdanning skal ikke regnes som tjenestetid etter Tjenestemannsloven, foreslår regjeringen. Det skal gjøre det lettere for stipendiater å få jobb ved universiteter og høgskoler etter avlagt doktorgrad, skriver Uniforum.

Se også: Proposisjonen fra regjeringen

I dag er det slik at doktorgradsutdanning ved universiteter og høgskoler regnes som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Derfor får midlertidig ansatte med mer enn fire års tjeneste, såkalt sterkt oppsigelsesvern og fortrinnsrett til faste stillinger.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Det gjør at universitetene og høyskolene må skyve lovende kandidater fra seg, med mindre de har en fast stilling å tilby. For mange nyutdannede doktorer er det attraktivt å få et kort engasjement rett etter endt utdanning. Dagens regler er til hinder for det, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

I tillegg har regjeringen nå til vurdering et forslag fra tjenestemannslovutvalget om endringer i Tjenestemannsloven som begrenser mulighetene til midlertidig ansettelse i statlig sektor.

Nasjonale deleksamener

Forslaget innebærer dessuten at regjeringen kan pålegge universitetene og høyskolene å avholde nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner.

— Nasjonale deleksamener er kommet for å bli. De gir oss mulighet til å sammenligne studier på tvers av institusjoner, og det er verdifullt i arbeidet med å heve kvaliteten. En forutsetning for å lykkes er at fagmiljøene involveres, sier Røe Isaksen.

• Lærerstudenter: Gjør det bedre i matematikk enn forventet
• Sykepleiestudenter: Mange stryker i anatomifaget på sykepleie

Fagskolestudenter inn i NOKUTs styre

Det er stadig flere saker som blir behandlet av NOKUTs styre som berører fagskolene.

— Fagskolestudentene bør ha innflytelse på disse beslutningene, derfor foreslår vi å gi dem plass i styret, sier kunnskapsministeren.

Regjeringen foreslår også å opprette en nasjonal vitnemål- og karakterportal.

— Forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter er et stort problem. Derfor vil vi etablere en tjeneste der man på en enkel måte kan synliggjøre resultatene sine for potensielle arbeidsgivere eller utdanningsinstitusjoner, sier Røe Isaksen.