utdanningspolitikk

Advarer mot marsjordre fra Høyre: — Risiko for at vi skyter oss selv i foten

Høyre vil ha økt styring av universitet og høgskoler for å sikre fremtidig arbeidskraft. Det får UiA-rektor og UHR-leder Sunniva Whittaker til å reagere.

Sunniva Whittaker, her under Kontaktkonferansen 2025, frykter at marsjordren fra Høyre er å tenke litt for kortsiktig.

— Faren er at man tenker altfor kortsiktig. Vi kan ikke bare fokusere på de store utfordringene som ligger rett foran oss akkurat i dag.

Det sier rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, til Khrono.

Whittaker, som også er leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), reagerer på at Høyre nå går ut og varsler økt styring av universiteter og høgskoler for å sikre arbeidskraften vi trenger i fremtiden.

Overfor Dagens Næringsliv (DN) legger Høyre-leder Erna Solberg vekt på at man nå må få ungdommene til å velge utdannelser det er behov for i samfunnet.

— Det betyr at universitets- og høyskolesektoren blir nødt til å prioritere. Vi kan ikke bare fylle på med stadig flere frie studieplasser. Det har nok gått litt mange plasser til generelle utdannelser, så vi må ha mer styring, sier Solberg til DN.

Solid fundament

Whittaker peker på at alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har et aktivt forhold til hvilke utdanninger som etterspørres.

— Samtidig er vi nødt til å tenke litt lenger fram i tid, nettopp for å sikre den nødvendige kompetansen. Husk på at vi skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer, og at vi dermed trenger mange ulike faglige perspektiver. Med kortsiktig tenkning er det en risiko for at vi skyter oss selv i foten, sier Whittaker til Khrono.

UHR-lederen minner også på at de aller fleste som gjennomfører en høyere utdanning i Norge i dag, må være innstilt på å etter- eller videreutdanne seg i fremtiden.

— Dette er viktig nettopp fordi at arbeidslivet er i så stor og rask endring. Det viktigste vi kan gjøre er å danne et solid fundament for det som kommer, sier Whittaker.

«En tydelig marsjordre»

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) har i likhet med partileder Solberg også uttalt seg til Dagens Næringsliv.

— Under pandemien etablerte vi 4000 nye fullfinansierte studieplasser. Disse styrte vi strengt inn mot IT/teknologi, helse- og sosialfag og lærerutdannelse. Det er denne formen for styring vi vil gjennomføre dersom vi kommer tilbake i regjeringen, sier den tidligere statsråden.

Høyre-mannen Henrik Asheim var forsknings- og høyere utdanningsminister i Norge fra 2020 til 2021.

— Fremover må universitetene og høyskolene prioritere innenfor de økonomiske rammene de har. Så dette blir en tydelig marsjordre til høyskolene og universitetene, fortsetter han.

Erna Solberg sier det kan bli aktuelt med noe mer finansiering fra staten, men at institusjonene må finansiere det aller meste selv gjennom å omprioritere.

— Universitets- og høgskolerådet bør sette seg ned og finne en enda bedre arbeidsfordeling. Da kan vi finne områder der kapasiteten er for høy, eksempelvis innen mer generelle studieretninger. Hvordan institusjonene vil omprioritere, blir litt opp til institusjonene selv å avgjøre, sier Norges forrige statsminister.

— Veldig bevisste

Sunniva Whittaker sier at det er et dilemma at noen steder trenger veldig mange kandidater, mens andre steder trenger færre, og at utfordringen i fremtiden blir å balansere dette.

— Institusjonene er veldig bevisste på dette. Vi vet også at det er stor mangel på sykepleiere og lærere i Norge, og det handler jo ikke om at ikke tilbyr disse studiene — men at mange unge rett og slett ikke ønsker seg til disse yrkene. Vi har et felles ansvar for å synliggjøre hva disse yrkene egentlig innebærer, men også påpeke aspekter ved yrkene som vi må se nærmere på, for eksempel lønn og andre rammevilkår.

— Det vil komme flere teknologiske nyvinninger og yrkene er i konstant endring. Vi må se fremover og være fleksible — og ikke låse oss til noe, sier Whittaker.

Powered by Labrador CMS