— Stipendiater i Norge er heldige

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

FAKTA

Eva Pitronova (32)

• Har levert avhandlingen « «Jeg skaper meg en ny klode». Fiktive verdener og Ellen Einans lyrikk»
• Disputerte ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder 14. april

— Jeg hadde stor frihet og kunne velge noe jeg personlig brant for, for jeg søkte en åpen utlysning. Jeg er fra Slovakia og har studert norsk i Tsjekkia. Jeg har vært opptatt av Ellen Einan siden jeg begynte å studere norsk, og ble først kjent med hennes lyrikk i slovakisk oversettelse. Jeg skrev masteroppgave om henne, men hadde da et begrenset diktutvalg. Jeg har vært interessert i Norge siden jeg var ungdom, både i norsk litteratur og norsk musikk. I Tsjekkia er det mulig å studere både norsk og svensk, og planen min var egentlig å bli oversetter. Men underveis oppdaget jeg at litteraturforskning var mer interessant!

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Prosjektet mitt er todelt, både teoretisk og analytisk.

Ellen Einan (1931—2013) er en ganske lite omtalt dikter fra Nord-Norge. Hun debuterte seint som lyriker, men ga ut 14 diktsamlinger fra 1980-tallet og skrev hundrevis av dikt ved hjelp av automatskriving. Forfatterskapet hennes har blitt beskrevet som vanskelig tolkbart og uforståelig.

— Jeg ville vise at man kan lese Einans lyrikk fiktivt, der hun skaper sin egen verden. Dette er noe man først og fremst snakker om når man tolker narrative tekster. Arbeidet mitt er den første avhandlingen som er skrevet om Einan, og det er også det første arbeidet der noen ser på manuskriptene som ikke ble gitt ut. Disse har jeg fått tilgang til gjennom familien. Einan var en masseproduserende lyriker, og hun illustrerte også sine egne tekster.

— Hva finner du?

— Jeg finner et utpreget univers i Einans lyrikk. Når man finner dette, finner man et nytt meningslag. Jeg finner narrative linjer og at Einan skaper en fiktiv verden. Når jeg ser på de uutgitte tekstene ser jeg tydelig at tekstene er svært komplekse, og at den tekstlige og den visuelle delen må sees sammen.

— Hva har vært mest krevende underveis i doktorgradsperioden?

— Det var å få oversikt over manuskript og arkiv. Mange av manuskriptene hadde dårlig lesbarhet, så jeg kunne ikke ta dem inn i avhandlingen i så stor grad som jeg først hadde tenkt. Ellers var jeg jo pandemistipendiat. Det førte til at både utdanningsdelen og konferanser ble avlyst — og så skulle alt skje da jeg var i siste del av stipendiatperioden. Det ble litt hektisk.

— Kom du i mål til normert tid?

— Ja, jeg hadde et treårig stipend og fikk i tillegg tre måneders utsettelse på grunn av pandemien. Jeg leverte avhandlingen den aller siste dagen av kontrakten min!

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Nei, nei, absolutt ikke. Stipendiatordningen fungerer veldig godt i Norge, man er heldige! I Tsjekkia må man ha en jobb i tillegg som stipendiat, og man får ansvar for mye undervisning, så det er veldig krevende. Man må være idealist for å gå i gang. I tillegg til gode ordninger har jeg vært veldig fornøyd med veilederne mine.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg håper å kunne bruke den til noe meningsfullt. Nå er jeg på jobbjakt, primært i Norge.