Debatt ● bård smedsrød og leif longva

Stans gratisarbeidet for grådige tidsskriftsforlag

I en tid med stramme budsjetter bør både Riksrevisjonen og alle ledere i universitets- og høgskolesektoren interessere seg for sløseriet av midler som går til overprisede tidsskrifter.

De prestisjetunge tidsskriftene har en monopolaktig posisjon innen sitt emne og er avhengige av gratisarbeidet til forskerne, skriver aartikkelforfatterne.
Leif Longva
Universitetsbibliotekar Leif Longva
Bård Smedsrød
Professor emeritus Bård Smedsrød
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Offentlig finansierte utdannings- og forskningsinstitusjoner har i flere tiår betalt altfor mye til verdens største kommersielle vitenskapelige forlagshus. Dette utgjør et stort og unødvendig sløseri med offentlige midler, noe både vi og andre har pekt på ved flere anledninger.

I en tid med stramme budsjetter er dette noe enhver leder i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) bør interessere seg for, og som Riksrevisjonen også bør se nærmere på.

For å sikre sin akademiske karriere må forskerne publisere i de mest prestisjefylte tidsskriftene. Prestisjetidsskriftene er dermed uunnværlige – forskerne higer etter å publisere der, og enhver institusjon må gi sine forskere adgang til disse tidsskriftene.

Det vet forskningsforlagene, og setter prisen deretter, nemlig helt oppunder smertegrensen. Og slik er det enten vi snakker om pris for tilgang til å lese tidsskriftet eller pris for å få publisere i en open access-modell.

Publisering er en uatskillelig del av forskningsarbeidet. Men akademia har overlatt dette praktisk talt helt og fullt til internasjonale kommersielle storforlag som har én misjon: Å tjene mest mulig penger. Dette er egentlig helt legitimt, så sant vi har velfungerende markeder, med sunt konkurranseregime. Men tidsskriftene er ikke substituerbare.

I tillegg til den store monetære overføringen av offentlige midler til super-profitable forlag, nyter de samme forlagene godt av forskernes gratis innsats for å kvalitetssikre sine kollegers manuskripter.

Longva og Smedsrud

De prestisjetunge tidsskriftene har en monopolaktig posisjon innen sitt emne. Og når den som etterspør varen (forskeren) ikke er den samme som betaler (institusjonen via biblioteket), da er det ikke noe markedsløsning i sikte. Bibliotekene prøver å holde igjen i forhandlinger med utgiverne om avtaler. Men terskelen for å ikke gi sine forskere lese- eller publiseringsadgang til de prestisjefulle tidsskriftene er svært høy.

Hvor stor overpris betales? Fra norske universitets- og høgskole-institusjoner ble det i 2019 betalt 482 millioner kroner til sammen for leseadgang og for adgang til å publisere (Karlstrøm, Wenaas & Røeggen, 2021). Hva ville vært et ‘rimelig’ beløp? Her kan vi benytte en fersk undersøkelse som har kartlagt hvilke kostnader som faktisk påløper for å publisere vitenskapelige tidsskrifter og artikler.

Grossmann & Brembs (2021) har regnet på dette, og kommer til kostnader på mellom 200 og 1000 USD per artikkel, avhengig bl.a. av avvisningsraten til tidsskriftet, og med ca 400 USD for det de omtaler som en representativ artikkel. Vi kan legge på 25 prosent mva og omregne dette til 4.600 norske kroner. Så kan vi multiplisere dette med antall artikkelbidrag med forfatter hjemmehørende ved en norsk institusjon.

Dette antallet var, ifølge NIFUs Indikatorrapport, 14.800 i 2020. Beregningsmetoden gir egentlig et overdrevent tall. Men om vi bruker dette tallet, i en modell der publisering betales per artikkel via forfatter, burde publiseringen kostet den norske vitenskapelige sektoren ca 68 mill kroner per år. Sammenlignet med 482 mill kroner som faktisk ble betalt i 2019.

Men galskapen stopper ikke der. I tillegg til den store monetære overføringen av offentlige midler til super-profitable forlag, nyter de samme forlagene godt av forskernes gratis innsats for å kvalitetssikre sine kollegers manuskripter.

En undersøkelse (Aczel, Szaszi & Holcombe, 2021) estimerer tidsbruken for dette arbeidet til 6 timer per evalueringsjobb. Hver artikkel får minimum to slike evalueringer. Dermed kan vi legge til 12 timer gratis arbeid, med en forskers lønnsnivå, per artikkel som norske forskere kvalitetssikrer.

Tidsskriftene er helt avhengige av dette gratisarbeidet. Og det er kun forskerne som er kompetente til å utføre jobben. Denne gratisjobben må ses på som en del av betalingen til forlagene. Og da har man jo et forhandlingskort!

Som forskernes arbeidsgivere bør universitetene kunne true med å stoppe dette gratisarbeidet, f.eks. i neste forhandlingsrunde med et av de aller grådigste forlagene. Og vi lurer også på om Riksrevisjonen har interesse for hvordan UH-sektoren forvalter sin forhandlingsposisjon. Kommersielle utgivere vil med rette frykte å bli utsatt for et slikt mottrekk fra universitetene.

Dersom et forlag opplever at forskerne fra flere viktige universiteter på denne måten blir utilgjengelige for å gjøre denne kvalitetssikringsjobben, vil prestisjen for forlagets vitenskapelige tidsskrifter raskt avta. Akademia vil ha skaffet seg et kraftfullt forhandlingskort som kan frata de dyreste forlagene deres markedsmakt, og dermed få prisene ned til noe som nærmer seg reell produksjonskostnad.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

leif longva uh-sektoren riksrevisjonen publisering profitt prestisjetidsskrifter monopol meninger markedsmakt tidsskrifter debatt bård smedsrød tidsskriftforlag
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS