Publiseringsindikator
Rundt 30 tidsskrifter står i fare for å havne på nytt «gråsone»-nivå
Den norske publiseringsindikatoren får et tredje nivå: Nivå X. Og forskere inviteres til dugnad.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Nå har vi i nesten to år sett at det er en økende utfordring med såkalte gråsone-tidsskrifter. Derfor må det nå ryddes på nivå 1, sier leder Anne Kristine Børresen.
— Målet er å løfte terskelen for nivå 1, legger kollega Vidar Røeggen til.
De to sitter som leder og medlem i Det nasjonale publiseringsutvalgets arbeidsutvalg, og er henholdsvis dekan ved NTNU og seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Etter at to NTNU-forskere denne uken ropte kraftig varsko mot en alvorlig utvikling for vitenskapelig publisering, avslører arbeidsutvalget torsdag en nyhet noe tidligere enn planlagt:
I et leserinnlegg varsler de nå at de innfører et nytt nivå i den norske publiseringsindikatoren. Nemlig nivå X.
I det nye nivå X skal alle tidsskrifter, serier eller forlag som det rapporteres bekymring om og som publiseringsutvalget er i tvil om de skal godkjenne som ny publiseringskanal i Norge.
For at dette skal fungere etter planen, så er de avhengige av at forskersamfunnet engasjerer seg. Mer om det om litt, men først litt om hvorfor vi har havnet her.
Utdaterte kriterier
Kriteriene for hvilke tidsskrifter, serier og forlag som tas inn i den norske publiseringsindikatoren og tildeles status som nivå 1 og nivå 2, ble først beskrevet i en UHR-rapport fra år 2004.
Siden den gang har det skjedd store endringer for vitenskapelig publisering, men kriteriene for nivå 1 er mer eller mindre de samme som i 2004.
De senere årene har kravet om åpen publisering, gjennom nasjonale retningslinjer og den såkalte Plan S, skapt et betydelig skifte. Nå betales det i større og større grad penger for å publisere, i stedet for å betale for å kunne lese tidsskriftene.
Det er slik de fleste såkalte «open access»-tidsskriftene opererer. Og det er hos slike tidsskrifter norske forskere i større og større grad også publiserer sin forskning.
Bare siden 2017 peker pilene rett opp, og det er spesielt publisering i tidsskriftene til et spesielt forlag som har økt noe kraftig de siste årene. Nemlig kinesiske MDPI («Multidisciplinary Digital Publishing Institute»).
Bare mellom 2019 og 2020 ser man en dobling av antallet norske forskningsartikler publisert i «Sustainability», som er et «open access»-tidsskrift som gis ut av MDPI.
Dette tidsskriftet, for eksempel, er allerede innlemmet i det gode selskap på nivå 1, utløser publiseringspoeng og økonomisk gevinst til institusjonen hvis en av deres forskere publiserer der.
For tidsskriftet oppfyller kravene fra 2004, som er at de praktiserer fagfellevurdering, har vitenskapelig redaksjon og at de ikke er lokale, men har en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets.
Men nå har altså dette problemet oppstått: Stadig flere tidsskrifter oppfyller kravene, men samtidig får publiseringsutvalget i større og større grad bekymringsmeldinger om de samme tidsskriftene.
— Og da har vi ingen formelle krav å ta de på. Kriteriene fra 2004 forutså ikke utviklingen vi er i nå. Kvalitetssikringsmodellen holdt seg i 2004, men i forbindelse med den situasjonen vi ser nå, mangler vi noen verktøy i verktøykassen, sier Vidar Røeggen i publiseringsutvalgets arbeidsutvalg.
Inviterer forskere til kvalitetsdugnad
Og derav kommer behovet for et nytt nivå. Et nivå hvor tidsskrifter, serier og forlag skal være inntil publiseringsutvalget har landet en konklusjon om de skal godkjennes eller ikke.
Nå ber de hele forskersamfunnet om å være med på en felles dugnad.
— Vi har bestemt oss for at vi ønsker å involvere hele forskningsmiljøet ved å offentliggjøre en liste over publiseringskanaler vi per i dag mener det er tvil om. Ved å offentliggjøre denne listen, ønsker vi at forskerne kan kommentere og dele sine erfaringer om de ulike kanalene, så vil vi få et bedre beslutningsgrunnlag når vi skal fatte endelige vedtak, sier Røeggen.
Det vil også være mulig for forskerne selv å foreslå tidsskrifter og andre kanaler som burde havne på gråsone-listen, i nivå X.
Røeggen og Børresen ønsker ikke å si nøyaktig hvilke tidsskrifter, serier og forlag arbeidsutvalget så langt har vurdert «gråsonelistet», da de venter på svar og godkjenning fra de ulike fagorganene. Men de kan avsløre at det nå står rundt 30 kandidater på listen.
Den tekniske løsningen, hvor forskere kan både foreslå, kommentere og diskutere kandidatene på nivå X, vil være klar først i august.
— Alt skal være transparent, og vi vil også offentliggjøre hvorfor vi eventuelt avviser ulike tidsskrifter, serier eller forlag, sier Røeggen.
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
I nivået midlertidig
Har du allerede publisert en artikkel i et tidsskrift som i august havner på det nye nivå X, så er det ikke slik at allerede tildelte penger til din institusjon på bakgrunn av publikasjonen, vil bli dradd tilbake.
Men har du en artikkel inne til såkalt «review and resubmit (R&R)» nå, så kan det plutselig vise seg å ikke få noen uttelling dersom den blir publisert i et nivå X-tidsskrift, som senere kanskje blir avvist.
Men Røeggen og Børresen forklarer at et endelig vedtak, om et tidsskrift skal avvises eller godkjennes, skal skje raskt.
— Ideen er at publiseringskanaler skal være på nivå X i veldig kort tid. Vi har tre årlige møter, hvor nye kan bli lagt til på listen og vi vil vurdere kommentarer som har kommet inn siden sist møte. Har vi fått inn kommentarer fra forskersamfunnet som hjelper oss å ta en beslutning, så skal dette skje fortløpende, sier Røeggen.
Det skal altså skje en aktiv røkting av det nye nivå X.
Nå håper de to utvalgsmedlemmene at tiltaket vil skape mye engasjement og diskusjoner rundt kvalitet i forskningen og publiseringen.
— Det NTNU-forskerne peker på gir god grunn til å nettopp få faglige diskusjoner om kvalitet i de kanalene som ligger i gråsonen. Overgangen til åpen publisering gikk fort og nå må vi holde kvalitetsfanen høyt, sier Børresen.