Debatt ● ann-chatrin l. leonardsen

Spesialsykepleier­utdanningene strider mot sentrale føringer og regelverk

Fagmiljøet anbefaler praksistid for opptak til spesialsykepleier og anerkjennelse av studiet som enhetlig masterløp. Har ikke blitt hørt av politikerne.

I prosessen med å utarbeide nye retningslinjer for spesialsykepleieutdanningene har innspill fra fagpersoner og studenter ikke blitt hensyntatt på sentrale punkter, skriver professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
Professor ved Høgskolen i Østfold og Universitetet i Sørøst-Norge

Planleggingen av utdanningen til fremtidens spesialsykepleiere har bydd på noen utfordringer. Fagpersoner fra praksisfeltene og undervisningsinstitusjonene har fått nye rammer for arbeidet som strider mot hva de anser som nødvendig kompetanse for fremtiden.

De nye nasjonale retningslinjene for utdanning av anestesi-, barn-, intensiv- og operasjonssykepleiere (RETHOS-3) skal «sikre helse- og velferdstjenestene, samt sektormyndighetene (på ulike nivåer) økt innflytelse på de helse- og sosialfaglige utdanningene».

I tillegg skal retningslinjene «sikre nødvendig styring slik at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon, men samtidig gi rom for lokal tilpasning og utvikling».

Etter min mening er det et stykke igjen før man har oppnådd «innflytelse» og det å få utdanningene til å fremstå som «enhetlige».

«Bestillingen» for disse retningslinjene var at de skulle utformes i tråd med:

  1. tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene
  2. oppdatert og forskningsbasert kunnskap
  3. sentrale politiske føringer og nasjonale reformer
  4. utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren og
  5. nasjonalt og internasjonalt regelverk

Etter min mening er det et stykke igjen før man har oppnådd «innflytelse» og det å få utdanningene til å fremstå som «enhetlige»

Ann-Chatrin L. Leonardsen, professor ved Høgskolen i Østfold og Universitetet i Sørøst-Norge

Det ble nedsatt programgrupper for respektive utdanninger, bestående av representanter fra utdanningsinstitusjonene og fra sykehusene (både klinikere og ledere), samt studenter. Utkast til retningslinjer ble sendt ut til høringer både i utdanningsinstitusjonene, sykehusene, og andre relevante faginstanser.

Ifølge oppdragsgiverne (Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet) skulle programgruppen arbeide mot enighet innad i gruppen i arbeidet med retningslinjene.

I prosessen har programgruppene fått stramme føringer fra oppdragsgiverne. Dette har medført at innspillene etter både full enighet i programgruppene og full enighet i høringssvar ikke har blitt hensyntatt, når det gjelder to helt sentrale punkter:

  • Krav om klinisk relevant erfaring før opptak til utdanningene (som tidligere var rammeplanfestet til to år) og
  • At dette skal være masterutdanninger (hvor føringene tilsa at retningslinjen skulle åpne for en avbrytningsmulighet etter 90 studiepoeng, men hvor kandidaten likevel får jobbe som spesialsykepleier)


Retningslinjene skal sikre «et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon».

De er utformet med kompetanseområder, som beskriver oppnådd læringsutbytte knyttet til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kompetanseområdene er også i stor grad sammenfallende på tvers av anestesi, barn, intensiv og operasjonssykepleieutdanningene.

Nyeste artikler

Mest lest

Men, siden retningslinjene også gir «rom for lokal tilpasning og utvikling», er det stor variasjon i hvorvidt utdanningsinstitusjonene innlemmer disse kompetanseområdene i sine studieplaner som emner.

Det betyr at man i utgangspunktet må kunne forstå/tolke at for eksempel kompetanseområdet «digital kompetanse og medisinsk utstyr» er dekket i emnet «Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder».

I tillegg betyr det at læringsutbytter på tvers av kompetanseområder spres i flere ulike emner.

Som et eksempel nevner jeg her anestesisykepleierutdanningen- fordi jeg kjenner denne best. Men dette har absolutt overføringsverdi til de andre utdanningene. For anestesisykepleierutdanning får dette konsekvenser for i hvilken grad en nyutdannet anestesisykepleier er i stand til å møte tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene.

De starter utdanningen uten (minimum) de to årene med klinisk relevant erfaring i forkant, noe som medfører at de naturlig nok må fokusere også på å oppnå trygghet i sykepleierrollen- mens de er studenter i spesialsykepleie.

Internasjonale retningslinjer krever for anestesisykepleiere minimum ett års erfaring som sykepleier- fortrinnsvis med akutt syke pasienter.

Det er ikke så mye som skal til. Ansvarlige politikere kan erkjenne feiltrinnet, lytte til det som er konsensus i alle miljøer, og:

  • Forskriftsfeste krav om klinisk erfaring før opptak til utdanningene
  • Fjerne muligheten til å avbryte studiet- og anerkjenne dette som enhetlige masterutdanninger

I tillegg vil jeg anbefale alle utdanningsinstitusjonene å legge opp sine studieplaner/emner i tråd med kompetanseområdene i de nasjonale retningslinjene. Slik vil vi også kunne tillate studentmobilitet både nasjonalt og internasjonalt.

Leonardsen er anestesisykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold, medlem i landsstyret Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund (NSF) og medlem i fylkesstyret NSF Viken.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ann-chatrin linqvist leonardsen spesialsykepleierutdanning meninger utdanning kunnskapsdepartementet helseutdanning helse- og omsorgsdepartementet debatt barne- og familiedepartementet arbeids- og sosialdepartementet student sykepleie
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS