Debatt ● ann-chatrin linqvist leonardsen
Misfornøyde sykepleierstudenter krever tiltak, men fra hvem?
— Manglende mestring og erfaring med uønskede hendelser kan igjen medføre at sykepleieren velger seg bort fra yrket, skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studiebarometerets resultater er presentert i ulike media, hvor det fremheves at sykepleie- og grunnlærerutdanningenes studenter skårer lavest på tilfredshet med studiet. For hvem bør dette være interessant, og hva gjøres med dette?
Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut, uttaler at «Når det gjelder sykepleieutdanningene har vi ingen åpenbar forklaring».
Randi Skår, leder for Universitets- og høgskolerådet (strategisk enhet for helse og sosial, red.anm) og helsedekan ved Høgskulen på Vestlandet, trekker frem elementer som nye nasjonale retningslinjer for utdanningen, bortfall eller begrensning i simulering og ferdighetstrening, samt en krevende situasjon med tanke på «å få på plass praksis for studentene» - som utgjør halvparten av studietiden innen sykepleie.
I tillegg uttaler hun at slike utfordringer kan ha trukket tid bort fra forberedelser av teoretisk undervisning, som i tillegg i stor grad har vært gjennomført digitalt. Hun trekker også frem at studenter jobber mer og mer ved siden av, noe som også fremheves av studentleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Edel Marlèn Taraldsen.
Misnøye med læringsutbyttet fra sykepleierutdanning er ikke nytt! Utfordringer er omfattende beskrevet (og utforsket), både fra studentperspektivet, fra NSF og fra praksisveilederes ståsted i lange tider, før pandemien traff oss.
Studiebarometeret gir en evaluering av studier fra studenters perspektiv. Dette er selvsagt viktig for utdanningsinstitusjonene. På et tidligere tidspunkt oppsøkte jeg aktuelle prosjekter som hadde fokusert på forbedring av praksis for sykepleiestudenter gjennomført ved egen høgskole.
Manglende mestring og erfaring med uønskede hendelser kan medføre at sykepleieren velger seg bort fra yrket
Ann-Chatrin Lindqvist Leonardsen, professor ved Høgskolen i Østfold
Den gang fant jeg 11 prosjekter presentert i skolens rapportserie. I etterkant er det gjennomført flere, hvor blant annet jeg selv blant har deltatt. Jeg tør påstå at dette gjelder for en rekke andre utdanningsinstitusjoner.
Så til deg som leser dette: Føl deg trygg på at utdanningsinstitusjonene hele tiden jobber med å forbedre det helhetlige studietilbudet (og da sikkert uavhengig av studieretning).
På Sykepleien.no kan vi lese:
«Ifølge Nokut er det forhold rundt tilbakemelding og veiledning studentene tradisjonelt er minst fornøyde med. Det gjelder også i 2021. NSF Student mener kvaliteten i praksis avhenger av hvor god veiledningen studentene får, både fra lærerveileder og praksisveileder.»
Her uttaler studentleder Taraldsen: «Veiledningskompetanse et viktig ledd i å sikre kvaliteten og dermed hvordan sluttkompetansen og tilfredsheten til studentene er.»
Hvem bør dette være interessant for? I forbindelse med publiseringen og fokusformidlingen i denne saken: Dette burde ikke være noen overraskelse. De to gruppene som fremheves er begge profesjoner med høy grad av «personkontakt» (les: smitterisiko), hvor praksisfeltet har vært utsatt for et til tider umenneskelig press, med krav til omstilling av arbeidsprosesser, uforutsigbarhet, stadig nye retningslinjer og så videre.
De ansatte som fungerer som veiledere har hatt mer enn nok med seg selv denne tiden. Sykepleiestudenter har hatt tilbud om betalt praksis for å bidra som «helsepersonell» i en pandemisituasjon, og de fleste praksissteder har som noen få eksempler hatt stor pågang av pasienter, annet pasientgrunnlag enn til vanlig (for alle), nye rutiner, og/eller mangel på smittevernutstyr.
Funnene fra Studiebarometeret er selvsagt interessant i kvalitetsforbedringsøiemed for oss som driver med utdanning. Men, de burde ha aller mest interesse for beslutningsmyndighetene!
For: Dette kan indikere at sykepleierstudenter (og for så vidt lærere) utdannet i denne perioden kan ende opp som (enda) mindre funksjonsdyktige etter endt utdanning. De skal likevel ut i den samme - om ikke verre- virkeligheten som tidligere.
For sykepleiere vil det si til en helsetjeneste som er under press. Man har ikke funnet løsningene på ressursmangelen (nok helsepersonell), oppgavegliding/-deling, rekruttering av frivillige, digitalisering med mer.
Hvordan kan helsetjenesten forberede seg på dette? Konsekvensene av manglende tiltak kan blant annet være både pasientrelaterte (uønskede hendelser/trusler mot pasientsikkerhet), pårørende (som ikke blir ivaretatt), kollegaer (som får økt arbeidsbelastning) og ikke minst for den enkelte sykepleier.
Manglende mestring og erfaring med uønskede hendelser kan igjen medføre at sykepleieren velger seg bort fra yrket. Tiltak som mentor/trainee-ordninger, at nyutdannede «går på topp» eller lignende koster. Her må de som har beslutningsmyndighet følge med i timen!
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen er forsker Sykehuset Østfold, Medlem NSF Viken
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
UiO undergraver medisinsk forskning på norsk
Halvparten av Kristins informanter i doktorgraden sluttet i skolen
Elisabeth og UiO har samlet inn over 400 datamaskiner til ukrainske skolebarn
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
I Kjerkol-sakens kjølvann