NTNU og hjemmekontor
Spår kontor-krasj for ansatte i «særskilt uavhengig stilling»
Maks to dager i uken på hjemmekontor, sier de nye retningslinjene ved NTNU. —En innstramming for vitenskapelig ansatte som må praktiseres liberalt, sier fagforeningsleder.
Publisert
Oppdatert
Hvor mange dager på hjemmekontor er greit? NTNU har nylig utarbeidet retningslinjer som skal regulere hjemmekontorbruken i en normaltilstand, etter koronapandemien. Maksimum 40 prosent, det vil si to dager ukentlig kan avtales. For vitenskapelige ansatte med en særskilt fri stilling kan de nye bestemmelsene føre til flere dager på kontoret enn før.
Setter pris på frihet
— Jeg tror nok dette vil oppfattes som en innstramning. Overfor ansatte med særskilt frie stillinger har det ikke vært noe tema med antall dager hjemme, sier førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU. Han var tidligere ansatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
— Der førte vi timelister. Det føltes meningsløst. Jeg tror de fleste vitenskapelig ansatte heller setter pris på friheten, og det gjelder også en frihet til å velge om man er på kontoret eller ikke, sier Hjelseth.
— Så dette er potensielt konflikttema?
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Jeg har ennå ikke satt meg inn i retningslinjene. På vårt institutt har vi for eksempel ansatt folk som bodde i Oslo. Da er kravet at de bosetter seg slik at de er tilgjengelig for institusjonen. Men det har ikke vært noe krav om tilstedeværelse på kontoret. Disse retningslinjene høres ut som en tydeliggjøring av dette, sier Hjelseth.
Normalsituasjon
De nye retningslinjene ved NTNU handler om en normalsituasjon, «og må derfor skilles fra bruk av hjemmekontor i særskilte situasjoner som under koronapandemien, midlertidig forflytning av arbeidssted etter individuell avtale, for eksempel fjernarbeid, og forflytning av arbeidssted i forbindelse med forskningstermin eller andre oppdrag», heter det i innledningen. Kortsiktig bruk av hjemmekontor skal avtales fra gang til gang.
I retningslinjene er hovedregelen at «man har sin faste arbeidsplass i NTNU sine lokaler eller på campus for øvrig. I enkelte tilfeller kan det avtales at ansatte for en periode veksler mellom hjemmekontor og oppmøte på arbeidsplassen». Det er også fastslått at hjemmekontor ikke kan brukes som en permanent ordning.
Avtalene om fast hjemmekontorordning kan avtales maksimalt for seks måneder. Og altså maksimum hjemmekontortid i en fast avtale kan ikke overstige 40 prosent. Retningslinjene gjelder for alle ansatte ved NTNU.
Skal unntas
— Forskerforbundet mener i utgangspunktet at ansatte i særlig uavhengige stillinger skal unntas fra retningslinjer om hjemmekontor, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, Lisbeth Aune.
Hun påpeker at «særlig uavhengige stillinger» kjennetegnes av høy grad av fleksibilitet, derav også stor påvirkning på hvor og når arbeidet skal utføres.
— Arbeidsgiver har en annen tolkning av hva særlig uavhengige stillinger innebærer enn Forskerforbundet, noe som resulterte i at det ble felles retningslinjer for hjemmekontor for alle stillingskategoriene på NTNU.
— Så dette oppfattes som et strengere regelverk?
— Når ansatte i særlig uavhengige stillinger unntas arbeidstidsbestemmelse, er en av fordelene for de ansatte at de i stor frihet i å organisere eget arbeid. Retningslinjene oppfattes derfor som en innstramning for mange vitenskapelige ansatte, sier Aune.
Sterkt uenige
Hun forklarer at dette ikke skal bety at vitenskapelige ansatte aldri skal være fysisk tilstede på arbeidsplassen. Samtidig sier retningslinjene at «Hjemmekontor skal ikke benyttes som en permanent ordning for noen ansatte ved NTNU».
— Det er viktig for arbeidsmiljøet at alle ansatte er tilstede på campus regelmessig. Her må det en balanse til. Det vi derimot er sterkt uenig med arbeidsgiver i, er at det kan kreves 100% tilstedeværelse i normalarbeidstida for de som har en særskilt uavhengig stilling, sier Aune.
Hun mener retningslinjene må praktiseres liberalt.
— Vi forventer for øvrig en fleksibel praktisering av retningslinjene for hjemmekontor for alle stillingskategorier, både vitenskapelige og teknisk/administrative ansatte, sier Lisbeth Aune.
Alminnelig oppmøteplikt
Arne Kr. Hestnes er avdelingsdirektør for HR og HMS-området ved NTNU. Han tror ikke de nye retningslinjene vil bli et konflikttema når det gjelder de vitenskapelig ansatte med særskilt frie stillinger.
— For det første er det slik at man har alminnelig oppmøteplikt på arbeidsplassen, selv om man er i en særskilt fri stilling. Og jeg tenker at vi her ikke endrer praksis når det gjelder de fleste vitenskapelige ansatte, sier Hestnes.
— Men både ansatte og tillitsvalgte henviser til at denne typen spørsmål ikke har vært tema tidligere?
— Det vil alltid være slik at det i noen tilfeller vil være behov for å flytte arbeidssted i perioder. Det kan handle om at man trenger mer fred og ro til f.eks. å sluttføre en publikasjon eller lignende. Dette kan avtales på instituttnivå, og jeg har tillit til at kloke instituttledere og ansatte finner er praksis på dette, sier avdelingsdirektøren.
Ikke konflikttema
Han forteller også at forholdet til de vitenskapelig ansatte med særskilt frie stillinger ikke har vært noe stort tema i drøftingene om nye retningslinjer.
— Du ser altså ikke for deg at dette blir et konflikttema fremover?
— Det har jeg vanskelig for å tro og det ville overraske meg. Det er mer mulig at konflikter kan oppstå der ansatte i organisasjonen har ønsker om å være mer hjemme enn det er rom for i retningslinjene eller at det tilrettelegges for utover retningslinjene. Dette kan ha ulike årsaker. Så må vi se hvordan disse situasjonene kan løses, sier Arne Kr. Hestnes.
Forskjeller
Ved Universitetet i Bergen gjelder nye retningslinjer for hjemmekontor kun for de teknisk- og administrativt ansatte. Her er også hovedregelen at en fast avtale ikke bør overstige 40 prosent hjemme. HR-direktør Sonja Dyrkorn skriver i en epost:
«Det handler om at for administrativt ansatte så har hjemmekontor før korona vært strengt regulert og praktisert, mens det for den vitenskapelige gruppen som er særlig uavhengige stillinger, har vært relativt fleksibelt fra før. Det er også forskjeller mellom disse gruppene mtp arbeidstid og registrering av arbeidstid/arbeidsplan, slik at vi vil ikke kunne ha en felles politikk for alle. Derfor adm først siden det er der det ikke har vært særlig fleksibelt før.»
På spørsmål om UiB har planer for å regulerer hjemmekontor-bruk hos vitenskapelig ansatte svarer Dyrkorn:
«Det er et åpent spørsmål. Ingen ser på det nå i vår, men det kan jo komme», skriver direktøren.
Ikke sporadisk
Ved Universitetet i Oslo utarbeidet de «retningslinjer for fjernarbeid» da pandemien stengte Norge ned i fjor. Bestemmelsene gjelder også i en normalsituasjon. Retningslinjene gjelder alle ansatte, men definerer ikke periodevis hjemmekontor av kort varighet som fjernarbeid. «Fjernarbeid av kortere varighet og av sporadisk karakter kan også være aktuelt, men slikt fjernarbeid utløser ingen krav til formell avtale », heter det i retningslinjene.
I dokumentet forutsetter UiO at fjernarbeid (hjemmekontor red. anm.) som det må søkes om i gjennomsnitt har et omfang på to dager per uke. Avtaler om dette kan ha inntil seks måneders varighet.
«Vi har imidlertid et arbeid på gang for å vurdere hvordan vi best mulig kan jobbe etter pandemien. Videre er det ny forskrift for hjemmekontor på gang. UiO vil vurdere justeringer, men så langt gjelder eksisterende retningslinjer », skriver UiO i en epost. Personaldirektør Irene Sandlie ved UiO hadde ikke mulighet til å snakke med Khrono om saken fredag ettermiddag.
Ikke utarbeidet
Ved UiT Norges arktiske universitet har de ennå ikke et nytt regelverk for hjemmekontor på plass.
«Vi har begynt å jobbe med slike problemstillinger, men er i en tidlig fase. Vi har sett på hva som er gjort ved UiB og UiO, og vil i løpet av året behandle forslag til mulige ordninger for UiT internt ved institusjonen», skriver organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen ved UiT i en epost.
Hos OsloMet planlegges det med retningslinjer i løpet av våren.
«Det arbeides med å utvikle retningslinjer, og vi skal ha noe på plass i løpet av våren. Foreløpig må vi prioritere å håndtere dagens situasjon med gjeldende smitteverntiltak. OsloMet har fått den nye hjemmekontorforskriften til høring, og vi er også i dialog med andre institusjoner i sektoren om utvikling av nye retningslinjer», skriver Kjersti Thoresen i kommunikasjonsavdelingen til OsloMet.
