Debatt ● Heggernes, Haukås, Vold, Doetjes, Drange og Nilsen

Snart kan ingen lære norske elever fremmedspråk

Når rektorene ringer oss på jakt etter fremmedspråkslærere, må vi be dem sende lærere på videreutdanning neste år — ja, hvis tilbudene fortsatt eksisterer, da. Hva kan gjøres?

Tror norske myndigheter at vi kan klare oss uten andre språk enn norsk og engelsk i fremtiden?, spør forfatterne. — Hvis svaret er nei, venter vi på den store fremmedspråks-satsingen!
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det har ikke manglet på advarsler fra fagmiljøene de siste årene om manglende rekruttering til språkfagene. Allerede i en NIFU-rapport fra 2016 uttalte en skoleleder at: «det er veldig få søkere til spansk, fransk og tysk. (…) Hele fylket sliter egentlig med fremmedspråklærere.» Nå fastslår en fersk rapport fra HK-dir at skolene vil slite med å rekruttere fremmedspråklærene i årene som kommer.

Årsakene er flere. Stadig færre elever i ungdomsskolen velger fremmedspråk, og elevenes valgmuligheter er begrenset da mange skoler kun tilbyr ett språk utenom engelsk. En marginal prosent av elevene på videregående velger fordypning i fremmedspråk. Fremmedspråksenterets leder Gerard Doetjes rapporterer at antallet studenter som velger fremmedspråk ved universitetene har sunket med 26 prosent de siste fem årene. 

Når søkertallene fra før av var lave, er dette bekymringsverdig for både skolen og næringslivet.

Spesielt tysk og fransk sliter, men også andre språk som russisk og kinesisk, og studietilbud legges ned. Både rekrutteringen til språkfag i lærerutdanningene og som videreutdanning er historisk lav. Blant annet har Universitetet i Bergen mistet sin videreutdanning for tysklærere og OsloMet tilbyr i år kun videreutdanning i spansk, mens tysk og fransk ikke startet opp. 

Dette fører til at skoleeiere strever med å finne kvalifiserte fremmedspråklærere, spesielt utover i landet, men også i sentrale strøk. 30 prosent av tysklærerne i Oslo nærmer seg pensjonsalder. Når rektorene ringer oss på jakt etter tysklærer, må vi be dem sende lærere på videreutdanning neste år — ja, hvis tilbudene fortsatt eksisterer, da!

Hva kan gjøres?

1. Gi lærere videreutdanning i fremmedspråk. Lave søkertall til lærerutdanningene gjør videreutdanning av egne lærere viktig. Skoleeierne plikter å skaffe kvalifiserte lærere. Flere lærere gir også skolene mulighet til å tilby flere språk, noe som styrker elevenes valgmuligheter.

2. Utvid Utdanningsdirektoratets (Udirs) stipendordning for videreutdanning og gi stipend til alle lærere som ønsker videreutdanning i fremmedspråk. Udirs stipendordning har i årevis prioritert de såkalte basisfagene norsk, matematikk og engelsk. I fjor fikk 5920 lærere støtte, hvorav 79 lærere til studier i fremmedspråk, av 116 søkere. Vi trenger flere søkere, men det er lavthengende frukt å finansiere alle som vil videreutdanne seg som fremmedspråklærer.

3. Gjør finansieringen av studiene mindre avhengig av kandidattall. Det er lett å legge ned studietilbud som ikke går rundt økonomisk, men betydelig mer krevende å bygge dem opp igjen. Norges behov for språkkompetanse svinger mindre enn studenttallene.

I årevis har det blitt satset på basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Nå vil myndighetene ha en mer praktisk skole. En del av løsningen så langt har vært å svekke fremmedspråkenes stilling, siden fremmedspråk ofte fremstilles som noe teoretisk som står i motsetning til mer praktiske fag. 

Men fremmedspråk er også et praktisk fag. Læreplanen vektlegger at elevene skal bruke språket i dagligdagse og realistiske situasjoner, og kommunikasjon er hovedkjernen i faget. For å dekke fremtidens behov trenger vi å styrke skolens muligheter til å bygge bro mellom teori og praksis. Språkkunnskaper bidrar til relasjonsbygging, forståelse på tvers av kulturer og større muligheter for norsk næringsliv. 

I en turbulent verden har denne kompetansen sjelden vært viktigere. Tror norske myndigheter at vi kan klare oss uten andre språk enn norsk og engelsk i fremtiden? Hvis svaret er nei, venter vi på den store fremmedspråks-satsingen!

Innlegget er skrevet av:

Sissil Lea Heggernes, førsteamanuensis, engelsk og fagkoordinator for videreutdanning i fransk, spansk og tysk ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

Åsta Haukås, professor, framandspråksdidaktikk/tysk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Eva Thue Vold, professor i fremmedspråkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Gerard Doetjes, leder, Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen, Høgskolen i Østfold

Eli-Marie Danbolt Drange, førsteamanuensis i spansk språk og fagkoordinator for fremmedspråk i lærerutdanningene 8—13 ved Universitetet i Agder

Catrine Bang Nilsen, førstelektor i fransk ved ISL/NTNU, Det fransk-norske studiesenteret ved universitetet i Caen

Powered by Labrador CMS