Debatt ● Christine Meklenborg Nilsen

Hvordan skal vi kunne snakke sammen uten språk?

Skal vi kunne ha noe håp om en mer fredelig verden, må vi kunne snakke sammen. Da er kunnskaper i fremmedspråk relevant og viktig.

Portrett av Christine Meklenborg Nilsen
— Å nedprioritere alle andre språk enn norsk og engelsk gjør at Norge setter seg på sidelinja internasjonalt. Det tviler jeg på at er i nasjonens interesse, skriver forfatteren.
Christine Meklenborg Nilsen
Professor i fransk og instituttleder, ILOS Christine Meklenborg Nilsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I slutten av september ble det årlige verdensforumet for fred arrangert i Caen i regi av Normandie pour la Paix. Med 80-årsjubileet for d-dagen som bakteppe ble verdenssituasjonen satt på dagsorden og drøftet i ulike former. Ukraina. NATO. Gaza. Valget i USA. Vold mot kvinner. Migrasjoner. Fattigdom. Glemte konflikter. Listen er lang.

Et budskap som gikk igjen, var behovet for å snakke sammen. Vi må snakke med dem vi ikke liker, ikke bare dem som er enige med oss. Vi i vesten må dessuten forstå alle dem som er kritiske til oss. Kommunikasjon og kulturell kompetanse er viktige stikkord for å få til dette.

Det er vanskelig å se hvordan denne kommunikasjonen skal kunne finne sted uten språkkunnskaper og den kulturelle kompetansen som kommer gjennom å lære seg et fremmedspråk.

Det å virkelig kunne et fremmedspråk handler nemlig ikke bare om å kunne bøye verb og kjenne en viss mengde ord. Man må kjenne til historie, skikker, litteratur og mentalitet. Det gjelder å forstå de små signalene og kodene.

I et slikt perspektiv er fremmedspråk en nøkkel. I Norge i dag undervises det i 14 fremmedspråk innen høyere utdanning (pluss engelsk, som ikke regnes som fremmedspråk i skolen). Det er en klar nedgang de siste ti årene, og mange språk står i fare for å bli borte fra norsk høyere utdanning. 

Med et finansieringssystem som baserer seg på avlagte eksamener, er det vanskelig å opprettholde tilbud som ikke har stor nok studentmasse. Skal vi tro Kunnskapsdepartementet, bør det være minimum 20 studenter per bacheloremne på lavere grad. Det er det vanskelig å få til på de minste språkfagene. 

Som instituttleder har jeg selv måttet gi grønt lys for å avslutte undervisningen i språkfag som nederlandsk og tsjekkisk. Det smerter i språkhjertet.

Situasjonen for fremmedspråk i Norge er kritisk, både i skolen og i høyere utdanning. Derfor er det bent frem sjokkerende å lese hvordan Kunnskapsdepartementet omtaler fremmedspråk i den ferske stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» (Meld. St. nr. 34). 

Her kan man blant annet lese at «opplæringen i fremmedspråk tar både tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst å ha». Her kan det være fristende å svare at jeg har såre minner fra skoletiden fordi gymtimene tok tid fra matte eller fordi norsktimene tok tid fra geografi. 

Jeg tviler sterkt på at man ville ha sett på det som et problem at matte tok tid fra andre fag elevene har mer lyst på.

Christine Meklenborg Nilsen

For slik vil det alltid være: obligatoriske fag tar den plassen de tar, og ethvert obligatorisk fag kunne i teorien ha blitt redusert for å gi plass til noe annet. Det sier mye om departementets holdninger når det er fremmedspråkene som trekkes frem på denne måten. Jeg tviler sterkt på at man ville ha sett på det som et problem at matte tok tid fra andre fag elevene har mer lyst på.

I rapporten fra elevpanelet, som er lagt ved stortingsmeldingen, er ikke tonen på langt nær så negativ. Derimot sier elevene at de ønsker seg «nye måter å lære fremmedspråk på hvor man faktisk kan ha det gøy, og ikke bare lære grammatikk. Det hadde for eksempel vært fint å få kulturen til landene der de snakker språket inn i undervisningen for eksempel gjennom skuespill, musikk, mat osv.» 

Det kan synes som om elevene har forstått langt mer enn departementet. For eksempel at fremmedspråk også handler om kulturell kompetanse.

Dersom utviklingen fortsetter hvor stadig færre elever velger fordypning i fremmedspråk, færre skoler tilbyr fremmedspråk, og færre studerer fremmedspråk, står vi i en situasjon hvor vår samlede nasjonale kompetanse forvitrer. Vi vil ensidig binde oss til den anglofone verden og satse alt på det kortet. Det er uklokt i dagens geopolitiske situasjon. 

Samtidig vet andre grener av regjeringen meget godt at det er flere språk enn engelsk som snakkes rundt om i verden. For utenriksdepartementet er kompetanse i fremmedspråk essensielt. I tillegg til skolespråkene fransk, spansk og tysk ønsker dessuten UD at deres ansatte har kompetanse i russisk, kinesisk, portugisisk eller arabisk. Lite tyder på at dette er noe det snakkes om på regjeringsmiddagene.

Stortingsmeldingen foreslår at det innføres valgfag på mellomtrinnet, altså 5.—7. trinn. Dette ville være en gnistrende god mulighet for å gi de yngre elevene muligheten til å leke med fremmedspråk og lære det på den måten. Da er også hjernene deres enda mer mottakelige for å lære språk, og de vil dessuten kunne gjøre langt mer bevisste valg når de skal velge fremmedspråk (eller arbeidslivsfag) på ungdomsskolen. 

Å innføre fremmedspråk på mellomtrinnet ville være en viktig styrking av fagene.

Kanskje er det ikke direkte fredsskapende å lære fremmedspråk. Men å nedprioritere alle andre språk enn norsk og engelsk gjør at Norge setter seg på sidelinja internasjonalt. Det tviler jeg på at er i nasjonens interesse.

skole språk christine meklenborg nilsen universitetet i oslo meninger fremmedspråk debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS