LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Søkertall
På fem år er det 25 prosent færre studenter som vil ta tysk og fransk
Svært lave søkertall i tysk og fransk, kombinert med nedgang i lektorutdanninga, gjør at Norge kan mangle språklærere i nær framtid.
Publisert
— Ser vi tilbake til 2020, er det nedgang for mesteparten av fremmedspråkene. Sammenlagt har fransk, spansk og tysk over hele landet færre førstevalgssøkere enn rettsvitenskap i Oslo alene. Fransk går ned, tysk går ned, japansk og kinesisk går ned, sier leder av Fremmedspråksenteret Gerard Doetjes.
Færre har språk som førstevalg
Han har sett på søkertallene for de nevnte fremmedspråkene de siste fem årene og hentet inn tall for førsteprioritetssøkerne fra seks universiteter og én høgskole. Dette er NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Agder og Høgskolen i Østfold.
Bortsett fra spansk er det en klar nedgang i antallet slike søkere.
I løpet av fem år er antall førsteprioritetssøkere på tysk og fransk redusert med hele 26 prosent. Desidert flest søkere er det på årsstudiene, mens de på bachelor og master stort sett kan telles på ei hand.
Årets søkertall innebærer ingen dramatisk endring sammenliknet med i fjor, men på fem år har endringen vært store. Og når tallene er lave fra før, bekymrer det universitetene.
Tallene kan bli noe justert siden det er mulig å endre på førstevalget sitt ut juni. Og til syvende og sist er det alltid usikkert hvor mange som møter opp på studiet.
Kan bli færre språklærere
Ved NTNU er det på lektorutdanninga i språkfag kun 3 førsteprioritetssøkere både i fransk og i tysk. I fjor var det 1 søker på fransk og 3 på tysk.
— Generelt har det vært en nedgang i søkere til fremmedspråk på lektorutdanninga de siste årene. Dette er veldig bekymringsfullt med tanke på pågående og forestående generasjonsskifter og manglende rekruttering i skolen. Det er lektorutdanninga og disiplinene som virkelig har den solide fordypinga i fag. Skal man utdanne lektorer med master i tysk og fransk, så er det hos oss, sier instituttleder Lars August Fodstad ved NTNU.
I år er det 5 førsteprioritetssøkere til bachelor i fransk, mens det i fjor var 3. På bachelor i tysk er det 4, det samme som i fjor.
— Det er ikke de store forskjellene fra i fjor, men tallene er for lave. Samtidig er det ikke slik at studentene blir sittende alene og studere, siden de tar emner sammen med studenter på andre studieprogrammer. Da utgjør de en klasse på kanskje 20—30 studenter.
Får svi økonomisk
Instituttlederen gleder seg over at det i år er flere søkere til toårig masterprogram i fremmedspråk. I fransk er det 6 mot 2 i fjor. I tysk er det 2 mot 1 i fjor.
Det mest dramatiske, ifølge Fodstad, er økonomien.
— Det er det økonomiske aspektet som er mest akutt for instituttet. Når vi ikke fyller opp studieplassene, får vi svi enda mer for det nå med den nye finansieringsmodellen og den generelle bevilgningsnedgangen i sektoren.
— Må stikke fingeren i jorda
Ved Universitetet i Bergen er det 2 søkere til lektorutdanninga som har ført opp fransk som førsteprioritet. Like få er det på lektorutdanninga i tysk.
Universitetet i Oslo opplyser at de har en nedgang på lektorutdanninga med fordypning i fremmedspråk. Totalt for tysk, fransk og spansk er det 18 førsteprioritetssøkere i år.
— Det er urovekkende tall der også, sier Christine Meklenborg Nilsen, instituttleder på språkinstituttet ved universitetet.
Gerard Doetjes fra Fremmedspråksenteret mener det er den generelle nedgangen i søkere til lærerutdanninga som også slår ut for en nedgang i lærerstudenter som velger språk.
— Jeg lurer på om de små gruppene på hvert fremmedspråk er nok til å fylle skolens behov for nye lærere. Ganske mange skal ut i pensjon de neste årene.
Han understreker at det ikke finnes statistikk på nøyaktig hvor mange språklærere som må erstattes.
— Men vi må stikke fingeren i jorda. Det er mange godt kvalifiserte eldre språklektorer som må erstattes. Det spørs om lærestedene uteksaminerer nok nye.
Spansk gjør det bra
For spansk er situasjonen noe annerledes.
— Spansk går merkbart opp fra i fjor til i år hvis vi ser på tallene som nå foreligger. Det er fint, sier Doetjes.
Han viser til at spansk er det foretrukne fremmedspråket på ungdomsskolen og på videregående skole. Spansk er absolutt størst gjennom hele utdanningsløpet.
— Totalt er det nedgang i fremmedspråk i ungdomsskolen, men det er fransk og tysk som treffes av slitasjen. Spansk øker på bekostning av fransk og tysk. Søkertallene til fransk og tysk er mindre enn spansk alene. Jeg unner spansk alt vel, men det er synd at tysk og fransk har kommet i skyggen av spansk.
— Halvering hos oss
Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo leder et institutt med et mangfold av fremmedspråk. Hun har dette å si om årets søkertall:
— Det er ganske trist. I løpet av de siste fem årene har nedgangen i antall søkere vært kraftig. For oss har det vært mer enn en halvering for spansk, tysk og fransk.
Nilsen sier at det særlig er på bachelor de merker en endring. For bachelor i tysk i år er det 9 førsteprioritetssøkere, mens det tilsvarende tallet i fransk er 34. Dette er omtrent som i fjor. Til bachelor i spansk har søkertallene derimot gått ned fra 32 førsteprioritetssøkere i fjor til 20 i år.
— Dette er overraskende. Ser du på videregående, så er spansk størst, deretter kommer tysk og fransk. Hos oss er det flere søkere til bachelor i fransk enn tysk og spansk til sammen.
— Pila peker feil vei
Nilsen observerer en nedgang i søkertallene år for år, jevnt og trutt.
— Pila peker feil vei og det gir grunn til uro. Vi må jobbe systematisk for å være mer attraktive enn i dag. Vi må finne ut hvordan vi gjør fremmedspråk mer synlige uten at vi kompromitterer egenarten og kvalitetene.
Dekan Camilla Brautaset ved Universitetet i Bergen sier at de veldig gjerne skulle ha ønsket at søkertallene til fremmedspråk var høyere. Det er de tradisjonelle europeiske språkene som sliter mest.
— Noen positive nyheter er det. Vi har en liten oppgang i fransk, sier hun.
På bachelor i fransk er det 19 søkere i år mot 10 i fjor. For tysk er det 5 førsteprioritetssøkere i år mot 10 i fjor.
— Jeg er bekymret for hva som skjer med det norske samfunnet hvis vi ikke opprettholder kompetansen i fremmedspråk. Dette er kompetanse som samfunnet trenger, både i skolen og i næringslivet. Tysk har hatt synkende rekruttering, samtidig som Tyskland er Norges viktigste handelspartner.
— Jeg etterlyser en mer offensiv tilnærming fra styresmaktene. Vi er veldig urolige for hva som vil skje når tilleggspoengene for fremmedspråk i skolen fjernes.
Årsstudium trekker søkere
Det er på årsstudiene i fremmedspråk det er flest søkere ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, som er de universitetene Khrono har sett nærmere på.
— Når vi ser på søkninga til årsstudier, er den langt bedre enn for bachelor. Her ser vi at spansk er klart det mest populære av de tre skolespråkene, sier Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo.
Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret vil framsnakke disse studiene selv om de bare er på ett år.
— Vi bør ikke bare se disse studentene som økonomiske tap, som vi raskt må rekruttere videre til bachelor. I stedet bør vi ønske dem velkommen. I løpet av bare et halvt eller ett år, vil de lære seg mye språk, mye mer enn det de har fra videregående. De vil sitte igjen med stor innsikt i språket, og studiet kan for eksempel være en måte for en utdannet lærer å utvide fagporteføljen på og få enda et undervisningsfag.
Doetjes legger merke til at det er profesjonsutdanningene som tar storeslem, for eksempel medisin, psykologi og juss. Disse utdanningene gir en avklart yrkesframtid.
— Språk har ikke denne tydelige profilen. Jeg tror det vil bli flere søkere hvis universitetene veldig tydelig får fram hvilke profesjoner som kan være en mulighet for dem som studere språk. De har denne informasjonen på sine sider. Men jeg savner en tydelig kommunikasjon utad, sier han.