Debatt ● Hans Ole Rian, Steinar A. Sæther og Ellen Dalen
Små fag, stor betydning
Vi vil utfordre regjeringen til å etablere en ordning som ivaretar truede fag og studietilbud av nasjonal betydning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nylig la regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen. Den understreker kunnskapssektorens avgjørende rolle for samfunnsberedskapen, og lister opp en rekke kunnskapsbehov som må møtes gjennom en satsing på forskning, innovasjon og utdanning.
Historien har vist oss at vi vanskelig kan vite nøyaktig hvilken kompetanse vi plutselig trenger i møte med nye kriser eller utfordringer. Det er derfor en bred kunnskapsberedskap er en så viktig del av totalberedskapen.
Likevel finnes det i dag ingen koordinering som sikrer at Norge opprettholder små fag av nasjonal betydning som inngår i vår samlede kunnskapsberedskap.
Universitets- og høgskolesektoren er i en vanskelig økonomisk situasjon. Viktige studietilbud og fagmiljøer står flere steder i fare for å forvitre. Den stramme økonomien tvinger institusjonene til å gjennomføre tøffe sparetiltak, samtidig som de forbereder for ytterligere nedgang i bevilgningene.
Med den nye finansieringsmodellen blir utdanninger med få studenter og lav studiepoengproduksjon særlig sårbare for nedskjæringer. Til tross for at slike fagmiljøer og studietilbud kan ha stor nasjonal betydning.
Samtidig forventes institusjonene å prioritere fag og studier som møter arbeidslivets kortsiktige behov. Konsekvensen er at en rekke små, men viktige studieprogram og faglige tilbud står i fare for å bli avviklet.
Rian, Sæther og Dalen
Noen aktuelle eksempler er tannteknikk ved OsloMet, scenekunst ved Høgskolen i Østfold, eldrehelse og kirkemusikk ved NTNU, og flere mindre språkfag. Det er all grunn til å tro at flere mindre fagmiljøer vil havne i samme situasjon, i takt med nye kutt og omstillingsprosesser.
Ansvaret for å ivareta faglig bredde og fag av nasjonal betydning ligger i dag på de enkelte universitetene og høyskolene. Kuttene i sektoren gjør det vanskelig for institusjonene å følge opp dette ansvaret.
Siden Solberg-regjeringen satte i gang med sine effektiviseringskutt, utgjør den samlede reduksjonen i grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler 2,75 milliarder kroner. Også i statsbudsjettet for 2025 gikk bevilgningene ned.
Samtidig forventes institusjonene å prioritere fag og studier som møter arbeidslivets kortsiktige behov. Konsekvensen er at en rekke små, men viktige studieprogram og faglige tilbud står i fare for å bli avviklet.
I den situasjonen kunnskapssektoren nå er i, mener vi regjeringen må ta et overordnet ansvar for å sikre disse fagmiljøenes fremtid.
Vi oppfordrer regjeringen til å iverksette et arbeid med sikte på å etablere en ordning som ivaretar fag og studietilbud av nasjonal betydning. Det vil være i tråd med intensjonen i totalberedskapsmeldingen, og til beste for hele kunnskapssektoren.
Det er dessverre enkelt å rive fagmiljøer ned, men vanskelig og tidkrevende å bygge dem opp igjen.
