Vi trenger de små utdanningene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I flere år har debatten om å legge ned små utdanningsprogrammer påvirket mange fagfelt. For eksempel ble humanistiske fag ved Universitetet i Bergen diskutert i fjor med fokus på både bredde og økonomiske utfordringer. I år har debatten blusset opp igjen, for eksempel ved OsloMets plan om å avvikle Norges eneste tannteknikerutdanning, og NTNUs forslag om å sentralisere helsesykepleierutdanningen i Ålesund til en enkelt campus.

På Universitetet i Sørøst-Norge (USN) anvender vi også strategier som null-opptak og nedleggelse av studieprogrammer som ledd i vårt arbeid for å utnytte ressursene best mulig og nå våre strategiske mål. Dette er tiltak vi anerkjenner som et virkemiddel for å bruke samfunnets ressurser effektivt og møte endringer i kompetansebehovet. 

utdanning

Vil legge ned landets eneste utdanning i tannteknikk

Alle i universitets- og høyskolesektoren, inkludert oss, må ta del i ansvarlig økonomisk forvaltning, spesielt når økonomiske rammer strammes inn.

I år har dette virkemiddelet resultert i at vi ikke har åpnet for opptak til tre av fire studieretninger ved masterprogrammet i klinisk helsearbeid på grunn av lave søkertall. Det samme gjelder for mastergraden i optometri og synsvitenskap, som utdanner optikere med spesialkompetanse. Vår bachelor i arkitektonisk lysdesign står nå i fare, da vi ikke vet om programmet gir tilstrekkelig verdi for pengene. 

Dette er ikke første gang vi må vurdere programmet basert på søkertall. Vi har fra før gjennomført endringer i rekrutteringsstrategien og innført opptak annethvert år for å styrke programmets økonomiske bærekraft.

Økonomi

Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt

Et aspekt som ofte blir oversett i debatten om nedleggelse av små utdanninger er tapet av tverrfaglig samarbeid. Store utdanningsprogrammer som ikke opplever rekrutteringsproblemer i samme grad, mister verdifulle muligheter for samskaping når de mindre programmene avvikles og fagfeltet opphører. Disse små programmene bidrar med unik ekspertise som er nødvendig når vi skal forme ny forskning og tilpasse utdanninger til samfunnets utvikling. 

Tapet av kompetanse og muligheten for tverrfaglig samarbeid tror vi kan redusere institusjonens evne til å svare på fremtidens utfordringer. Vi mener det er nødvendig å vurdere bredere hvilke andre tiltak som skal iverksettes for å gi økonomisk besparelse for universitetene og høyskolene. Vi kan ikke risikere at institusjonens samlede kompetanse og evne til å opprettholde rike faglige økosystem svekkes som en følge av tiltakene.

For å illustrere verdien av denne tverrfagligheten vil vi beskrive et pedagogisk tiltak ved vårt institutt som ble gjennomført i år. Med en unik sammensetning av fagområdene optometri, radiografi og arkitektonisk lysdesign, kunne vi raskt og kostnadseffektivt gjennomføre et seminar i designdrevet innovasjon. Vi benyttet kunnskapsbaserte, åpent tilgjengelige undervisningsmaterialer fra Design og arkitektur Norge (DOGA), og konsentrerte våre faglæreres innsats mot å skape et dynamisk læringsmiljø. 

Studentene fikk utforske og bygge broer mellom sine disipliner, støttet av fagmiljøet ved arkitektonisk lysdesign som allerede har omfattende kompetanse innen design og innovasjon. Faglærere ved optometri og radiografi kunne dermed vektlegge sine spesialfelt i seminaret. Dette gjorde at seminaret ikke krevde en tilførsel av kompetanse for å realiseres, en prosess som ellers kunne være krevende gitt begrensede faglige ressurser. Dette er et praktisk eksempel på hvordan instituttets tilgang til avgrenset, tilsynelatende isolert faglig ekspertise bidro til bredere pedagogisk og faglig innovasjon.

NTNU

Vil legge ned utdanning og innfører nullopptak i høst

Resultater fra evaluering viser tydelig at seminaret skapte entusiasme, ny kompetanse og mestringsfølelse blant studentene. Vi anerkjenner at fremtidens utfordringer kan virke både overveldende og komplekse. Derfor er det essensielt at våre studenter rustes til å møte disse utfordringene med gode verktøy og prosesskompetanse. Tverrfaglighet blir stadig mer nødvendig for å kunne håndtere komplekse problemstillinger på effektive måter, og det er vårt ansvar å sikre at studentene kan arbeide på tvers av fagdisipliner for å utvikle formålstjenlige og bærekraftige løsninger. 

For oss som utdanner fremtidens helsepersonell har vi mye å tjene på å ha fagmiljø knyttet til innovasjon og design tett på våre utdanninger. Nylig publiserte regjeringen Profesjonsmeldingen (Meld. St. 19 (2023-2024)), som understreker viktigheten av å utruste fremtidens helsepersonell med nødvendige verktøy for å fremme innovasjon og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. For å oppfylle vårt mandat som en utdanningsinstitusjon, er det essensielt at vi tilbyr erfaringer som involverer både innovasjon og tverrfaglig samarbeid med yrkesgrupper som tilhører andre fagdisipliner. Dette inkluderer arbeid med fagpersoner som lysdesignere.

Debatt ● Sevaldsen, Myhre-Nilsen, Alme, Swang og Myhren

NTNU, rydd opp! Kjenn deres samfunnsoppdrag!

Lysdesignere representerer en gruppe med faglig innsikt som er sentral i utviklingen av helse- og omsorgstjenester tilpasset pasientenes og brukernes behov. Designkompetansen blir allerede anvendt i flere prosjekter innen helse og omsorg landet over. Dette understreker også behovet for at designstudentene trenes i å utvikle innovative og brukerfokuserte løsninger sammen med de som skal jobbe i og motta tjenestene.

Hver gang vi vurderer fremtiden til små utdanninger, oppstår det sterke følelser i de respektive fagmiljøene. Det kreves mye energi for å bevise at utdanningen er bærekraftig og strategisk viktig for både regionen og institusjonen de er tilknyttet. Fagmiljøene opplever ofte å kjempe for egen eksistens. Til tross for at utdanningene er strategisk viktig og ofte enestående i landet. Videre forsterkes det hele for noen fagmiljøer, ved at usikkerheten også er knyttet til om prosessen gjentar seg ved neste opptaksperiode. Energitapet som påføres fagmiljøene er et kritisk risikopunkt som vi mener undervurderes.

Små utdanningsprogrammer kjennetegnes ofte av fagmiljøer hvor hver enkelt faglærers energi er avgjørende for helheten. Når disse fagpersonene må bruke sin tid og krefter på å forsvare programmets eksistens, tar det ressurser bort fra andre viktige områder som forskning og tverrfaglig samarbeid. Denne gjentakende kampen for overlevelse svekker fagmiljøets evne til å levere på sitt beste, noe som ikke skyldes størrelsen på fagmiljøet, men hvordan det interne systemet virker mot å realisere potensialet som finnes. Dette bidrar til gevinsttap som institusjonen og eventuelle samarbeidspartnere ellers hadde innkassert.

Avslutningsvis må vi reflektere over uttrykket «mest igjen for pengene». Vi tolker dette som et kontinuerlig arbeid hvor vi realiserer våre strategiske mål og oppfyller vårt samfunnsmandat på en økonomisk forsvarlig måte. Dette krever en vurdering av effekten av våre investeringer, både på institusjonsnivå og i et større samfunnsperspektiv. 

økonomi

Færre skal jobbe ved Nord universitet. — Blir nokre krevjande rundar

Vi ber om at dekaner, rektorer og andre ledere på myndighetsnivå snakker sammen om hvilke plass små utdanninger skal ha ved landets universitet og høyskoler. Hvordan skal vi unngå at enkeltstående sparetiltak fører til at de små utdanningene sakte, men sikkert fjernes fra vårt nasjonale utdanningstilbud? 

Vi må ikke komme i en situasjon hvor samfunnet vårt mangler strategisk og viktig kompetanse, eller at vi er avhengig av utenlandsk tilførsel av slik kompetanse, fordi ingen har hatt helheten i fokus.

Vi mener det er nødvendig at vi som universitet- og høyskolesektor har en strategisk tilnærming til hvordan små utdanninger skal inngå i satsingen til sektoren. Hvis det å arrangere et inspirerende seminar i designdrevet innovasjon kan hjelpe til å navigere, står vi klare til å ta denne utfordringen. Kontakt oss for mer informasjon — du finner oss på USN i Kongsberg og Drammen, klare til å forme fremtiden.

økonomi

Har opplevd kutt i åtte år. Nå leverer over halvparten negativt driftsresultat