LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Økonomi
Stritt år i vente for høgskoler og universiteter:
— Tøft på mange fronter
Det blir nye nedskjæringer og kutt i kunnskapsssektoren i 2025. Fersk analyse viser en realnedgang i bevilgningene til høyere utdanning og forskning.
Publisert
Universiteter og høgskoler får en realnedgang i budsjettrammen på 1,3 prosent i 2025. Totalt er bevilgningen på 46,4 milliarder kroner.
De samme universitetene og høgskolene har i 2024 vært gjennom store omstillinger. Deres statsråd, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), brukte 2024 på å etablere et mantra om «tilbake til 2019-nivå» for universiteter og høgskoler.
Han slo fast at tidene med økte bevilgninger til sektoren er over, samtidig som det ble poengtert at sektoren allerede er godt finansiert.
I 2019 var det 3800 færre årsverk enn i 2023. Tallene for 2024 viser at en god del av kuttet i sektoren nå er tatt. 1107 årsverk er borte siden 2023.
Samtidig betyr det at det gjenstår å kutte enda cirka 2700 årsverk før sektoren er tilbake på 2019-nivå.
Nifu: — Realnedgang i 2025
Oddmund Hoel har hevdet at årets statsbudsjett ikke innebærer realnedgang for høyere utdanning og forskning. Forskerforbundet var ikke enig og trommet sammen til demonstrasjon, og partiet Venstre inviterte sektoren til krisemøte.
Nå foreligger en slags fasit gjennom en analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
— Ser vi kun på de bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) som påvirker FoU-aktiviteten direkte, er det en realnedgang på i underkant av 1 prosent i neste års budsjett, sier forskningsleder ved Nifu, Espen Solberg.
Nifu har analysert statsbudsjettet med tanke på bevilgninger til forskning og høyere utdanning i snart 20 år på rad.
— Hvem har rett når det gjelder utsiktene for 2025, Hoel eller Forskerforbundet?
— Hoel har rett i at bevilgningsnivået er generelt høyt, og at mye av nedgangen er teknisk. Men når vi tar hensyn til alle faktorer, finner vi altså at det er en nedgang på i underkant av 1 prosent for det som går til reell forskningsaktivitet i 2025. Rammebevilgningen til universiteter og høgskoler utgjør totalt 46,4 milliarder kroner. Justert for antatt lønns- og prisvekst og omposteringer gir det en realnedgang på 1,4 prosent fra 2024, og en realnedgang på 2 prosent fra 2019, sier Solberg.
— Når det gjelder tall for forskning og utvikling (FoU) totalt, har vi skilt ut de bevilgningene som går direkte til aktivitet. Når vi gjør det, finner vi altså en nedgang, legger han til.
Han trekker fram at de blant annet har unntatt bevilgninger til bygg som jo først og fremst går til byggeaktivitet, ikke til økt forskningsaktivitet.
— En økende andel av FoU-budsjettet er knyttet til forhold som ikke er direkte underlagt forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådets faglige bevilgning er reelt sett på omtrent samme nivå som i 2024, men innføringen av bruttobudsjettering gjør det vanskeligere å sammenlikne med tidligere år, skriver Solberg, Egil Kallerud, Inge Ramberg og Bo Sarpebakken (Statistisk sentralbyrå) i Nifus analyse.
Solberg begynner som avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet i mars.
Østfold: — Tøffeste omstilling noen gang
Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold sier at høgskolen hans står midt oppe i den tøffeste omstillingen den har vært gjennom noen gang.
— Det er tøft for oss alle. I løpet av de nærmeste uker og måneder inn i det nye året kommer omstillingen til å treffe enkeltpersoner, mennesker som betyr mye for høgskolen, gode kolleger. Det er tøft for oss alle, sier Jelsness-Jørgensen.
— Det jeg er trygg på, er at vi nå har tatt de store viktige grepene som skal til for at vi oppnår en nødvendig balanse i våre utgifter målt opp mot endrede rammebetingelser, legger han til.
Jelsness-Jørgensen tror samtidig at når høsten 2025 kommer, så vil mange av de tunge grepene være gjennomført, og at høgskolen da kan samles og se fram mot både utvikling og satsinger, innenfor en nedskalert ramme.
— To tredjedeler av våre kostnader er personalkostnader. Vi vil prøve å komme oss gjennom nedskalering uten oppsigelser, men slik som det ser ut nå ved inngangen til 2025, må vi ned 40—50 årsverk i løpe av året. Mye vil kunne skje gjennom naturlig avgang, og at folk slutter av ulike årssaker, sier østfoldrektoren.
— Gruer du deg til 2025?
— Det blir tøft, men etter at styret samlet seg om tiltakspakken, og at vi er midt oppe i en krevende omstilling, så mener jeg også at det er grunnlag for en viss optimisme, sier Jelsness-Jørgensen.
— Mange rektorer er i samme situasjon, snakker dere sammen?
— Det gjør vi, men vi burde kanskje snakket mer sammen. Selv har jeg sammen med USN og NMBU dannet noe vi kaller trerektormøtet. Målsettingen er å møtes en gang i halvåret. Vi ønsker en jevn dialog for å lære av hverandre og finne fram til gode løsninger. Vi har mange like utfordringer. Vi har hatt et møte og jeg ser dette som svært verdifullt, sier Jelsness-Jørgensen.
Tor Grande, NTNU: — Ser litt lysere ut i 2025
Rektor Tor Grande ved NTNU, landets største universitet, har vært gjennom et krevende økonomiske år.
— Det har vært et krevende år, men ved inngangen til 2025 ser det nå lysere ut enn da vi gikk inn i 2024. Oppsigelser er ikke et alternativ jeg tror vi må ta i bruk. Samtidig må vi gjøre de omstillinger som er nødvendig. Økonomien er stram, og det kommer den til å være framover også, sier Grande.
Han trekker fram at NTNU i løpet av 2024 har nedskalert med over 300 årsverk. Dette er både i absolutte tall, men også prosentvis blant de tøffeste nedskjæringer som er gjort sammenlignet med landets andre universiteter og høgskoler.
— Jeg er utrolig takknemlig for den jobben ansatte har gjort i denne perioden. Det har vært tøft, sier Grande.
— Ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo er det ikke så mye støy rundt nedbemanninger og nedskjæringer som ved NTNU. Dere er det eldste universitetet som merker nedskjæringene mest. Skyldes det høgskolene dere har fusjonert med?
— Det er en litt forenklet beskrivelse. NTNU er en veldig stor og kompleks institusjon. Utfordringene i dag mener jeg ikke kan rutes tilbake til fusjonen alene, sier Grande.
Han peker på at lærerutdanningene er ett sted der de har merkets sviktende studentrekruttering mest.
— Dette er jo ikke bare et problem for NTNU eller i Norge. Dette er en internasjonal trend. Fortsetter den negative søkertrenden slik vi har sett de siste årene, vil det få dramatiske følger for fagmiljøene rundt lærerutdanningene ved alle universiteter og høgskoler, for ikke å snakke om utfordringene vi vil se i opplæringen av barn og unge, sier Grande.
— Viktig å ikke svartmale fullstendig
Grande sier at det ikke er tomme ord når han sier at de gjør hva de kan for å unngå oppsigelser. Og at nedbemanning først og fremst skjer gjennom naturlig avgang og normal turnover i sektoren.
— Utfordringen med denne måten å nedskalere på er at den ikke er strategisk. Vi oppnår en redusert bemanning, men den er ikke optimal med tanke på vårt samfunnsoppdrag, sier Grande, men han skynder seg med å legge til:
— Det er viktig å ikke svartmale situasjonen fullstendig. NTNU er en robust institusjon som leverer svært gode resultater, og vi har mye å glede oss over både på det vi leverer av undervisning, og forskning. Jeg er ganske sikker på at vi både i år og til neste år vil se nye rekorder med tanke på antall avlagte doktorgrader. Dette er jo kandidater som startet under pandemien, som vi vet var svært krevende, så dette er gledelig og viktig å framheve, sier Grande.
— Blir 2025 like tøft som 2024?
— 2024 har vært året da myndighetene fastslo at veksten for vår sektor er over, og at disse realitetene gikk opp for sektoren. Samtidig: Min bekymring er at hvis nedskjæringene vi ser nå bare er starten på mange år på rad med kutt i bevilgningene, så får dette alvorlige konsekvenser for hele vår sektor. Og ikke minst hva vil det bety for forskningsaktiviteten, sier Grande og legger til:
— I vår tid der bærekraft og grønn omstilling er så viktig, ser vi at bevilgningene til forskning innen energi går ned. Det er bekymringsfullt, sier han.
NTNU som mange andre i Norge har lykkes godt i EU-systemet, men denne medaljen har også en bakside.
— Prosjekter finansiert av EU er ikke fullfinansierte, så her må man bidra med egenfinansiering for å få prosjektene gjennomført. Det er ikke bærekraftig i lengden og en bør få på plass en ordning for å kompensere for manglende fullfinansiering, sier Tor Grande.
UiS: Det verste står igjen
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) skal det kuttes 200 millioner kroner innen utgangen av 2026. En tredjedel av omstillingen er tatt hittil.
— Det betyr at vi har dobbelt så mye igjen. Vi har tatt de lavest hengende fruktene, og de som er igjen vil kreve mer av oss, sa rektor Klaus Mohn på universitetets styremøte 5. desember.
Mer effektiv arealbruk, nye retningslinjer for arbeidstidsplanlegging og hardere prioriteringer i studieporteføljen skal bidra til bedre ressursutnyttelse.
En arbeidsgruppe er satt ned for å komme opp med nye forslag til mer effektiv arealbruk, blant annet varslet Mohn at det ikke lenger trenger å være én kontorplass per ansatt, men man skal kalkulerere med underdekning av kontroplasser i forhold til antall ansatte.
Det blir slutt på at alle professorer, dosenter, førsteamanuenser og førstelektorer får 40 prosent forskningstid. Dette kuttes til 30 prosent, men med mulighet for å få mer eller mindre avhengig av hvor mye forskning man produserer.
Et annet tiltak er å flytte ressurser fra studier med mange ledige plasser til attraktive studier som sliter med ressursmangel. Dette var en sak på styremøtet, der det ble vedtatt å flytte 50 studieplasser fra lærerutdanningen til andre fakulteter og utdanninger.
— Jeg har god tro på at målene for omstillingen vil nås, sa Klaus Mohn på styremøtet.
Nifu: — Tøft på mange fronter
— Kort fortalt så finner vi at det er en realnedgang i de bevilgningene som går rett til forskningsaktivitet på om lag 1 prosent fra i fjor. Det er samtidig viktig å poengtere at det er veldig mange faktorer inne i bildet, blant annet prisveksten som er usikker. Vi har lagt oss på et konservativt anslag midt imellom, sier Espen Solberg.
Han utdyper Nifus analyser av statsbudsjettet for 2025 og den økonomiske situasjonen for forskningsaktivitet og høyere utdanning. Statsråd Hoel har hevdet at det kun er tekniske endringer som gir nedgang, men at det egentlig er en oppgang. Nifus analyser viser et annet resultat.
— Sett med våre øyne er det altså ikke riktig at det blir nullvekst slik det er sagt. Så kan man spørre seg om det er riktig å kalle dette en krise. Jeg vil jo ikke bruke ordet krise. Det er riktig som det er sagt at vi fortsatt har veldig høy offentlig satsing, både i forskning og utvikling i Norge, og på universitet og høgskoler, og rammefinansiering som andel av samlede utgifter i denne sektoren er jo høy, og blant de høyeste, med tanke på land vi kan og bør sammenligne oss med.
— Men samtidig tror jeg at for den enkelte forsker og forskningsmiljø, så kan dagens situasjon oppleves som ganske tøft på mange fronter. Vi vet jo at mange, for eksempel innenfor matematikk, naturvitenskap, blir nesten halvparten av forskningen finansiert eksternt, og når konkurranse om slike midler øker, blir det jo mye tøffere, sier Solberg.
— Regjeringen har sine ord i behold når den sier at vi i Norge har en veldig høy offentlig satsing på forskning og høyere utdanning. Samtidig innebærer den norske modellen at svært mye av våre verdier fordeles over statsbudsjettet. Innenfor forskning og høyere utdanning er det få andre kilder. Det er jo et valg vi har gjort i Norge. Derfor må vi i Norge forvente oss mer av statsbudsjettet enn i andre land. Både Sverige og Danmark har store private og alternative finansieringskilder utenom statsbudsjettet sammenliknet med det vi har, sier Solberg.
Han trekker også fram mangelen på ambisjoner og visjoner og forpliktelse som en stor utfordring i Norge, sammenlignet med det som nå skjer i våre naboland.
— Rundt oss har vi naboland som nå annonserer at de skal ha offensive satsinger på forskning og utvikling. Og de gjør det på en måte som innebærer langsiktige forpliktelser, sier Solberg.
— Blir ikke så mye bedre i 2025
— Blir det enda tøffere i 2025 enn det har vært i 2024?
— Jeg kan ikke se at rammebetingelsene blir så mye bedre. Mitt inntrykk er at universiteter og høgskoler ikke ønsker å nedskalere forskningsaktiviteten, og nå søker å finne mer eksterne midler til sin aktivitet. Og da blir det jo høyere konkurranse på de arenaer vi har, men kanskje burde norske forskere i større grad se etter flere kilder til finansiering enn EU og Forskningsrådet, sier Solberg.
— Vi gjør det så langt veldig bra i EU, men jeg tror at potensialet er større ikke minst for universiteter og høgskole. Og så tror jeg en må utvide horisonten, ikke bare i EU, men også utenfor EU, sier Solberg og fortsetter:
— Sånn sett så er det i mine øyne en utfordring med at instituasjonene ikke lenger blir premiert i finansieringssystemet for internasjonal inntekt. En mangler en stimulans for mobilisering for mer internasjonalisering. Både i finansieringssystem og kanskje også i form av politiske signaler. De fleste signalene går motsatt vei, selv om en er veldig opptatt av at Norge gjør det bra i EU. Og det var en svært viktig seier at taket for EU-støtte gjennom RES-EU-ordningen ble borte, sier Solberg.
— Det som mangler i Norge er nok først og fremst at ambisjonene kombineres med forpliktelse og langsiktighet. Det neste året har våre svenske naboer skrevet i proposisjoner at det kommer 1,5 milliard ekstra til forskning, og med konkrete tall for opptrapping de neste fire årene. Tilsvarende i Norge er vekstbeløpet neste år på 180 millioner, uten langsiktige løfter, sier Solberg.
Solberg trekker også fram at beløpene det handler om i Sverige ikke bare er langsiktige, men skal gå direkte til økt forskningsaktivitet.
